Mine blogglesere vet at barna mine har verdens beste pappa. Min kompis Tore, som gjør alt for at våre søte små skal ha det godt og føle seg elsket. Nå er lille Even blitt 8 måneder og 20 dager, altså så og si 9 måneder. Tore har fulgt opp den lille beibin med jevnlige samvær her hvor Even bor, så han kjenner pappan sin meget godt. Jeg er forresten meget stolt av å ha en så hengiven pappa til mine barn. All ære til alle som behandler barna sine like godt som Tore behandler Mathias og Even 🙂

I det siste har Tore spurtet fra butikk til butikk og handlet babyutstyr til Even for å ha i huset sitt. Storebror Mathias har begynt å gledet seg til å få ha lillebror også hjemme hos pappa..

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

En tryggere baby enn Even skal man lete lenge etter, så i dag var det på tide at en glad pappa fikk ha med lille søte hjem hele dagen. Tore var så glad at han smilte fra øre til øre og hadde tårer i øynene.

Det å sende bort en bit av mammahjertet var tussig og tungt siden jeg er vant til å aldri være lengre borte fra beibin enn toppen 4 timer. Men når sant skal sies, så kunne ikke resten av mammahjertet følt seg tryggere. Jeg satte igang og laget hjemmelaget lasagne og beibilasagne. Palmetrær og planter ble bært inn på badet, og lys dandert rundt badekaret. For etter joggeturen skulle det bli ekte mammaspa med ansiktsmaske og hårkur, må vite!

Så skulle jeg sove en halvtime først tenkte jeg. Men det ble en rar opplevelse. Jeg sov som om jeg var en indianer som halvsov våkende over stammen sin. Mediterte, men visste jeg hadde sovet på et vis. Det var bare det at hele kåken omfavnet meg med tomhet, og selv i søvne kjente jeg at en liten viktig pjokk manglet.

Jeg peste meg i vei på en joggetur, vel vitende om at jeg igjen skulle ha hele leiligheten for meg selv da jeg kom hjem, rød i toppen og klam i kroppen. Styrketrening og “dans” i stua, jau, får håpe ingen så akkurat det gjennom de svære stuevinduene. Vel uttøyd hadde jeg vrengt opp musikken på badet og prøvde stiv og støl å rocke i dusjen til Susanne Sundfør og hennes deilige røst i fade away. Sang og gaulet med..  Musikken skulle dempes i det jeg skulle fylle opp karet etter dusjen, med varmt varmt vann.

 Da skjedde det. Endelig! Eeeendelig hadde beibin min begynt å savne meg 😊😀😃😄  En litt fortvilt pappa overtok høytalerne som var kobla til telefonen. Susanne Sundfør måtte gi seg, og over hele badet hørtes høyt: “Æ trur Even savne mamman sin” 

Åååå så glad jeg ble for å se igjen den lille kroppen en time før avtalt 💙 Det ble et kjapt spabad det der, men det gjør ingenting. Absolutt ingenting..

Baby baby, fikk sovne i mammasenga i kveld, med ørepjusk, nusspåkinn og nesenit. Han strøk meg på kinnet mitt helt til han sovnet, gode lille Even som enda ikke kan hverken gå eller snakke. Han sa det likevel, der han lå og smilte og pjuska kinn og øre: “Æ savna dæ mamma ❤ 

Og æ savna dæ Even, og dæ Mathias 💙💙