Slik bor vi. Jeg presenterer herved vår lille lyckliga gatan nr 1, her Even, Mathias og jeg bor på 80 kvadrat. Her er hver dag en eneste stor slags fest. Hver morgen er alle rommene preget av kjærlighet og takknemlighet.

Dersom du leser en av mine historier fra virkeligheten; “Reisen forbi polene”, vil du forstå hvorfor jeg takknemlig feirer hver eneste morgen med barna mine med smil, latter og glede over å få dele mitt hjem med disse vidunderlige små barna. Guttene våre…

Inne i disse hippiepregede bohemaktige indianer-rommene, får barna hver dag klem og stryk over håret. Barna kommer først, så her drikkes ikke alkohol fra min side. Kun venner kan nyte en pils iblant her. Hvis barna har ideer i dette hjemmet, tas det like mye opp til vurdering som hvis voksne har ideer.”Spise middagen på gulvet, mamma?” Yeah why not? Vi gjorde det, Mathias og jeg, da jeg var gravid med Even i magen. Spiste middag på et teppe på gulvet og storkoste oss.

Her i hjemmet er det viktig at barna kjenner seg elsket. Kjenner seg viktige, roses opp i skyene og heies på. Så det synges, leses, bades og bakes. Vi har også mye herlig besøk. Og da blir det skikkelig rotete, og så absolutt verdt det. Det er et konsekvent hjem dette her. Et hjem vi elsker, selv om det langtfra er et palass. 

Et av mine tantebarn klødde seg en gang i hue, og sa: “…ehhmm..  du må pass på så det itj blir vegetasjon inn her tante…”

Ei venninne av meg sa en gang om hjemmet vårt at det bare er å se seg rundt her inne, så forteller det alt om akkurat den jeg er  

Mange fortrolige samtaler finner sted her blant palmer, orkideer og et sitrontre, og løs latter klinger i dårlige gipsvegger. Det er mye mer verdifullt for meg enn noe slott å bo i. Så hjem, kjære hjem: Borte bra men du er best altså 😉