Jeg ser det regner ute, trist og grått, som snipp snapp snute.

Men i dag har jeg turbohjerne, så en joggetur? Ja takk, gjerne!

Jeg skal puste lufta dypt inn, med et takknemlig sinn. 

Jeg skal spurte skogen min, til hjernen min får hvilen sin.

Kroppen min har alt den trenger, for å jogge til musikk som fenger.

Den har fett, vitaminer og protein, og muskler så joggeturen blir fin!

Det handler ikke om slanking her, det handler om å få fred oppi topplokket der…

For var jeg underernært og liten, ville jeg vært for sliten.

Men jeg er sterk og full av næring, jepp, det var kveldens trenings-erklæring!

Skrevet av Helene Dalland