Det er akkurat som om det skjer på timen. Vipps er de der, de første linjene. Hvor er fargeblyanter til å dekorere med, fulgte de ikke med? Han sang jo det en gang i tiden han Alf, det var blanke ark og fargetstifter tell? Aha.. blanke ja, for blanke. Blank hud farvel, nå er det snart kveld. Neida det bare rimet.
Anyway: BOOM! Nå er de der. Rynker. Og du lever i en tidsalder der du faktisk kan tukle med dem. Skal? Ikke? Shall? Shall not? Old or hot?
Eller: Old AND hot!
“Er det så nøye da?” Piper engelen på skuldra di, mens hun fortsetter: “Du vil vel være et ekte og sunt forbilde for de unge jentene?”
Djevelen dundrer tilbake fra høyre skulder: “Fuck it! Fjern den sinte forbanna rynka der da, er du helt på bærtur? Du trenger ikke si det til noen!”
Den venstre engelen ligger horisontalt av latter mens hun prøver å nå fram med budskapet sitt mellom himmelske latterkuler fra skulderen min: “…ikke si det til noen? Hoho! Alle kommer til å SE det liksom! Yo devil, whassup?”
Og da må du stå for det.
Vel. Jeg vet om mennesker som er så opptatte av utseendet sitt at de glemmer alt annet. Jeg har møtt de som kan minne om narsissister som synes de er de peneste i hele verden, og som faktisk elsker å fortelle om det. Om de er interessante er en annen sak. Om de greier å lyve på seg titler og egenskaper, noe ganske annet. Som om utseendet er alt her i verden: NEI! PERSONLIGHET er ALT her i verden; or you will be pretty lonely. Beauty or not: hell is what is really hot.
Uansett er jeg enig med engelen til venstre: er det virkelig det viktigste her på denne nedsøplede jordkloden hvordan jeg ser ut? Jeg tror ikke mine tidlige linjer er til bry selv om det gjør meg litt ugly Betty, ei heller små cellulitter.
Men maset og kjaset om skjønnhet, operasjoner og plastic fantastic, er til bry. Det tar fokuset vekk fra reality: Hva med fattigdom og nød? Hva med all søpla som tonnes ned i havet i minuttet? Hva med artene som forsvinner og været som prøver å hviske oss i øret: VÅKN OPP!
Skvaldret om skjønnhet er latterlig. For ingen mennesker er så vakker som frisk, ren natur. Som blomster med nektar, sjøgrønt hav med fjell i horisonten, dyr med nøye utvalgte farger og fasonger. Survivors. Ikke en eneste kvinne eller mann forblir så skjønn som den vakre naturen vi er i ferd med å ødelegge, i det vi stabler oss mot døden.
Derfor kan vi like gjerne legge bort det latterlige fokuset vi har på “skjønnhet og utseendet’. Vi er intet annet enn laget for å være attraktive som unge mennesker fordi vår art skal overleve og for at vi skal fristes til å formere oss inn i framtiden. Etter fylte 40 er naturen laga slik, at vi ikke behøver å tiltrekke oss flere hanner.
Ja. Lev sunt. Vær avholds. Spis mindre sukker og rødt kjøtt. Stump røyken. Tren. Men gjør det for å ta vare på deg selv, og godta aldringsprosessen. Det er fremdeles bruk for deg. Men ikke til å stå som utstillingsdukke med ballonglepper og stivt freak show ansikt. Ingen har tid til å studere deg anyway, så relax. De er buzy, tro meg. De ser deg ikke. Men de merker om du er snill eller slem.
Du. Du med en datter som studerer. Verdiene, husker du de? De store, intense verdiene? Din datter vet innerst inne at alle skal ende i grava uansett; så hvorfor waster mamma tid på å klamre seg til en long gone skjønnhet? Tider hun desperat skryter av. Da hun fortsatt var glatt og cellulittfri. Hysj med seg, nå er det mer alvorlige ting denne datteren tenker på, som om verden vil overleve om ørten år når dyreartene er utryddet av plastic fantastic.
La oss kvinner klappe oss på vår venstre skulder og le like mye som engelen der, av det hele. Se på bilder av farmor. Hvis jeg overlever dit, vil jeg se ut som henne. Ikke som en deformert silikonklump av en kirurgisk botoxkatastrofe.
Kanskje ville jeg vært litt finere uten sinnarynka. Men jeg nekter å ty til botox hvis jeg skal moderere den. Det finnes metoder naturen har gitt oss, som mer helbreder og er naturlig. Jeg vet det. Men hva om jeg gir blaffen i det hele, og er som jeg er? Om 500 år er det ingen som bryr seg anyway. Da skulle de nok heller ønsket seg av sine forfedre at vi hadde løftet blikkene våre fra alle slags speil og skjermer her i riktig ganle dager; og så hva som var i ferd med å skje med den virkelige beauty Queen: NATUREN.
Mama you are nature. Dad, you are too. Let the rain kill this earth pain, and pure blood clean the vain. I am the child of future, if you want me too be. Don’t kill me with closed eyes. Don’t give a damned about wrincles and small lips. I am the future child, and I am more important than your wrong beauty focus. Use eyes, not lies. They don’t care, when they see you there. Don’t be stupid mom and dad’s mother and father’s parents in the last past: theres so much you can do against the danger. Don’t be a beauty dum ass; be an ranger!