Hver gang jeg ser barna som sulter og lider, der borte på skjermen..
Minnes jeg på et av mine største ønsker..
Putte det barnet og den mamman på et fly..
Få dem hit til Værnes flyplass fort som f.
Inn på sykehuset med dem..
Få dem friske..
Og la dem bo i vårt hjem..
I kjærlighet og harmoni..
Sammen med oss..
Skulle behandlet dem…
…så innmari bra..
Skulle gitt dem mitt hjerte, mine rom, min helbred, min mat og min omsorg…
Kjære barn, den dagen du ble frisk, skulle mine barn leke med deg, og vi skulle få de redde øynene dine til stråle av ren glede…
Kjære kjære lille barnet på 5 mnd som jeg så på nyhetene i dag: hvil i fred. Skulle ønske det ikke var en så fæl verden du ble født inn i. Skulle virkelig ønske det altså. Beklager på det dypeste av mitt mammahjerte.
Dere andre millionvis av stakkars barna er det fortsatt håp for. Et lite håp som jeg skulle ønske jeg kunne gjøre så mye større..
Med skapene og hjerterommene mine, skulle jeg reddet noen av dere på flekken.
Hvis min store drøm gikk i oppfyllelse.
