Hei hopp, god mårning fra vår Lykketopp.

Her disneyfiseres det, etter polarbrød i munn. En riktig god kosestund.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Jeg sitter her og leser på Styleconnection sin blogg. For jeg skal innrømme, at etter jeg så hennes innlegg vedrørende plastisk kirurgi, fikk hun seg en ny leser!

Klapp klappeti klapp, lady! Kunne ikke vært mer enig. 

Hun sier i videoblogginnlegget at hun forstår godt dem som fikser litt på puppene for å føle seg mer kvinnelig. At det er ikke det hun mener, å gjøre det svarthvitt. At det er denne totalforandringen som har tatt av. Unge jenter på 20 år som opererer bort sinnarynker som ikke er der og så langt videre som det er mulig å operere bort sitt utseende. For det finnes to sider av dette. Å bruke kirurgi for å reparere på keisersnittarr, forminske tunge bryster som gir vondt i ryggen, gjøre seg kvinnelig, operere bort løshud og tunge øyenlokk, …det er innafor, hva? Men disse kirurgiske takeoffs. Katastrofer fra en annen verden.. Ugjenkjennelige ansikt som en gang hadde mimikk, men som nå er en stillestående 3dtegning ..

Jeg ser på barna mine. Tar av Even jumperen, for han har sølt litt for mye vann på den. Lar han trippe rundt i bare strømpebuksa. Det er varmt nok i stua.

At det er varmt nok i stua til at ettåringen kan sprade rundt i strømpisen. At barna er mette. At dem smiler og er glade, som Pappahjerte skriver om, DET er VIKTIG. Ikke sinnarynka mi! Ikke den rare nesa mi. Ikke de små leppene mine.

Og Styleconnection, det er der du rocker villt: vi må lære barna våre de viktige verdiene. Ikke alt dette hysteriske fokuset på et “perfekt utseende”.

Jeg kan elske meg selv, jeg. Kan tilogmed elske mine komplekser og humre litt med meg selv. 

Så jeg gir min støtte til Styleconnection’s fokus på overdreven plastisk kirurgi med et ekte sminkefritt sinnarynkisert mårratryne: 

Ha en natural born crazy lovin day!