Du sitter der oppgitt med hodet i hendene. Øynene dine er tomme når du innimellom ser meg i øynene, og det er lett å se at du er en fortvilt ungdom. Du forteller om hvordan alle de andre ungdommene doper seg på fest. At det er helt vanlig. Og akkurat nå vil du bare passe inn. Gang på gang fylles øynene dine med tårer. Det renner over. Å være ung er ikke bare lett.
Du forteller at det er dop å få tak i over alt. Stoffet mdma er vanlig på alle fester, og dere røyker hasj før dere drar og spiller basketball. Sånn har det vært i noen år nå. Så kollapset du. Det førte til åpenhet i familien.
Jeg brukte å dra på fester med mammaen din på nittitallet. Det var alkohol. Ikke dop. Men hun og jeg gikk forskjellige veier. Jeg tok veien med de høyeste fjellene og de største fallhøydene.
Det er på tide nå, å fortelle deg om de veiene du kan velge å gå eller løpe på. Så nå sitter vi her sammen med deg for å advare, forstå, og holder lyktene oppe over de riktige veiene for deg å gå nå.
Men det er du som er sjefen i ditt liv. Vi kan bare holde gamle slitte lykter opp foran deg. Du må se selv.
Jeg forteller, og du lytter.
Bipolar 1 lå latent i mine gener. Noe måtte utløste den sykdommen for at jeg skulle bli preget av den. Hadde jeg bare visst det i min første del av livet.
Jeg var 16 år da jeg røyket hasj første gangen. Hasj, som skal være så uskyldig og som mange helst ville ha legalisert. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg røyket hasj det året, før de bar meg over terskelen. Psykiatrisk. Der skulle jeg bo i store deler av min ungdomstid. Jeg skulle feire 18årsdagen min der. Der skulle jeg få elektrosjokk. Jeg skulle stikke av derfra til Stockholm. Så skulle jeg bo litt mer i gjøkeredet da jeg kom tilbake fra Sverige. Bli testet ut piller på. Rettere sagt 28 forskjellige typer medisiner som jeg ikke ville ha.
Jeg flyttet fra kommunal bolig til kommunal bolig.
21 år gammel skulle jeg bli uføretrygdet. Og enda skulle jeg rote bort år, utdannelse og førerkortet, før jeg som 31åring begynte å fatte hva den hasjrøykingen egentlig hadde utløst i 1997. Bipolar 1 var ikke til å kødde med. Jeg ble visst alvorlig insain in the membrain av denne sykdommen. Alvoret begynte sent å synke inn i et bråkete sinn. Jeg hadde blitt syk av å røyke cannabis. Og det tok bare et år fra 1996, så var det gjort.
Kjære ungdom, hvis du bare visste alt jeg som 40åring har å deale med den dag i dag fordi jeg røyket hasj noen ganger i 1996 og i 1997.
Jeg må ta alle forhåndsregler. Jeg må innta to typer medisiner hver dag resten av mitt liv. Den dosetten er fortsatt vanskelig for meg å se på. Jeg må holde meg borte fra rus, noe jeg gjør med glede. Alkohol spyr jeg av bare ved måteholdent inntak, så jeg er som en dame på 80 år med et eldgammelt forhold til rødvin og hvitvin. Være ytterst forsiktig så jeg ikke blir kvalm. Jeg må sørge for mosjon av helt andre grunner enn kropp og utseende. Jeg må leve med uføretrygd, og håpe på at skrivetalentet mitt vil bringe meg på andre plan enn en hverdag uten noe fast å gjøre. Jeg må affirmere og spise et strengt kosthold fordi diagnosen min krever stabilitet. Som mamma må jeg sørge for å aldri bli syk av bipolar. Jeg må ha opppfølging fra et team i kommunen som er et slags sikkerhetsnett.
For jeg kan ikke bare bli deprimert eller manisk. Da krysser jeg farlige grenser over til en paranoid verden som kan ligne på den de får de som inntar syre. Psykose heter det, og de to gangene jeg har hatt det, har alt vært utenfor min kontroll. Derfor må jeg holde i spakene, og ta vare på kontrollen over min egen hverdag, slik jeg har måttet lært meg. Slik det tok meg mange år å lære meg. Dette med å sørge for min egen helse. Kall det gjerne å holde hue over vannet.
Kjære ungdom, du har muligheten til å slippe å deale med psykiske lidelser. Tro meg, jeg møtte utrolig mange skjebner inne på psykiatriske avdelinger som hadde blitt psykisk syk av å bare ha prøvd litt dop. Du kan gjøre mange tiltak for å holde deg frisk. Stay away from drugs. Det er så mye skumlere i disse dager, enn det var før. Store deler av hasjen i omløp har blitt syntetisk, med skumle farer som lurer bak hvert gram. Ikke ødelegg livet ditt, kjære verdens unge håp.
Vi trenger DEG på den sunne veien. Trenger musikken du skal lage, filmene du skal spille i, alt det crazycoole som du skal finne opp. Du som skal utvikle helsesektoren. Du som skal rule politikken. Du som skal skape arbeidsplasser. Du som skal yte så god service innen dagligvarebutikkene at service får ny betydning. Du som skal ta renhold til et nytt nivå. Du som skal bli verdens snilleste lege. Vi trenger at du ikke ødelegger hjernen din. Vi trenger at du tør å være en original tøffing. Ok? Skjønner du? Stå opp og vær en råtass, nå! Det skal ikke mot til for å ruse deg, men det skal GUTS til for å si NEI!
Har du ADHD? Det vil vi gjerne ha litt av. Vi trenger energien din. Kreativiteten din. Vi ønsker å se originaliteten din ute i samfunnet, ditt geni du er.
Du gråter. For livet er tøft nå.
Jeg gråter med deg. For jeg husker så altfor godt hvordan det var, det som du forteller om. Fortsett å gråte. Få det ut. Ikke steng det inne. Ikke røyk det bort i varselsignaler. Stopp nå, før det er for sent, og så snur du hele livet om til en sunn livsstil. Tren, spis sunt og skaff deg hvile om natta. Du er verdifull, og vi vil se deg blomstre.
Hør på oss. Se på rustningene vi bærer på, og lær av feiltrinnene vi tok. Du behøver ikke gå samme vei, for å forstå at den veien var altfor gal og vanskelig å klatre. Vi vet bedre enn du tror, for kua har vært kalv. Fortsett å snakk med voksne, og fortsett å vær åpen. Vi må snakke sammen, for å stoppe den vonde utviklingen som foregår på dagens fester der mange foreldre skulle vært flue på veggen. På mange måter er de festdeltakerende bare barna enda, for de yngste av dem satt før i tiden og lekte med dukker og lego. Nå er det skumle farer de leker med. 12 år. 13. 14. 15. På den tiden er det så altfor mye som kan skje med et ungt hode uten rustning på.
Kjære ungdom. Vil du snakke om det? Vil du høre min historie, og bli inspirert til å tenke annerledes? Vil du ha litt av rustningen min, og benytte deg av erfaringene mine? Jeg ble aldri narkoman, men det at jeg testet ut litt hasj, var nok, og det tok meg resten av livet å deale med det. Jeg forstår det nå, og jeg deler der mer enn gjerne med deg og dine foreldre, hvis dere ønsker å vite litt mer om rusen’s bakgater.
Ta kontakt på: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/
For når festen er over, er det at den virkelig festen begynner. Den naturlige rusen helt uten dop. Har du testet den?
