Hey du. Jeg ser deg. Og det er helt tydelig at du ser meg. Men du. Du behøver ikke sette et avtrykk på nettet hver bidige gang du ser meg. I samme spor som meg, for pokker!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å være blogger handler for det meste om å skrive for min del. Det var aldri viktig med høye lesertall, men om å gjøre å få tilfredsstilt mitt skrivebehov. Jeg har sett bloggere påstå at man lyver hvis man sier man ikke er ute etter lesertall. Vel, jeg lyver ikke; selve grunnen til at jeg starter denne bloggen 10.juni 2015 var at ingen kom til å lese en blogg fra lille Stjørdal, så jeg fikk ha mitt lille arkiv i fred. Genialt. Trodde jeg. Lesere har det vært viktig å få på avisreportasjene jeg har skrevet. Bloggen er et arkiv og et redskap i forhold til senere å enklere forfatte bøker om min fortid.

I det siste har er par av mine blogglesere lagt merke til at en annen blogger fra en annen kant av landet kaster ut innlegg som handler om de samme temaene som jeg har skrevet om bare timer tidligere. Bortsett fra at det alltid er vinklet i motsatt mening av det jeg skriver om. 

Jeg må si jeg fikk meg en god latter da jeg ble gjort oppmerksom på et innlegg som nærmest kritiserer mitt innlegg der jeg oppfordrer til forandring. 

Dette: http://m.forbipolene.blogg.no/1516038975_hemmeligheten_bak_positive_endringer.html  

Den andre bloggeren fulgte opp ved å oppfordre folk til å være som de er, og bare forandre seg når de avgjør det selv.

1: Ingen hjerne er laget slik at noen kan bestemme over den. Alltid må personen selv ta siste beslutning før avgjørelsen takes. Ingen kan krype inn øret ditt, vri på noen minispaker, og avgjøre at du skal endre deg. Alle er ansvarlige for sitt eget valg. Alle er herre over sitt eget hue, og er noen andre i styringen, da har man tillatt det i en siste beslutning selv.

2. Alle forandrer seg hele tiden. Vi fødes, åpner øynene, lærer å innta føde, begynner å krype, prøver å gå, lærer å løpe, lærer å leke, begynner på skole og forandrer oss litt hver dag utfra hva vi lærer. Altså, det skulle tatt seg ut dersom vi ikke forandrer oss til en hver tid som menneske. Baby. Barn. Ungdom. Voksen. Eldre. Man er aldri likens som man var 10 år tidligere, men forandrer seg kontinuerlig. Snart skal håret mitt bli grått, og jeg skal få rynker; jeg kommer til å være i endring til den dagen jeg dør. 

3. Da jeg var overvektig, var jeg utsatt for livsfarlige sykdommer som søvnapné og diabetes. Jeg kunne ikke bare si til søvnapnélegen: Nesj, jeg godtar meg selv som jeg er jeg, med alle fedmesykdommene som følger med! 

Altså, jo. Jeg hadde et valg, og et av dem var å sette meg ned og godta meg selv som jeg var. Men jeg valgte å heller endre meg, og bli frisk. Det var ikke så vanskelig, og det handlet aldri om noen slankekur; men en livstilsendring. Jeg kunne valgt å leve farlig, men i stedet valgte jeg bort sukker, stivelse og gluten.

Hvis jeg ikke hadde valgt denne endringen, ville jeg blitt tvunget til å møte andre forandringer i livet mitt. Alvorlige tilstander i form av diabetes og søvnapné ville etter hvert preget tilværelsen min, så hvorfor skulle jeg godtatt meg selv som overvektig? Dette handler jo ikke om utseendet mitt, men helsa mi! 

Når jeg skriver innlegg om å skjerme barna mine i henhold til ansvaret jeg har som mamma, her på bloggen, dukker det opp innlegg hos den andre bloggeren som handler om det samme, bare i motsatt forstand; at barna slett ikke skal skjermes. Det finnes en blogger der ute som må kverulere på det, samme hva jeg skriver om. Jeg har aldri møtt vedkommende, likevel bruker dette mennesket bloggen sin til å ta opp til debatt hvert eneste innlegg jeg poster.

Derfor kommer jeg heretter til å svare her inne, da jeg er lei, ala fed up, av å bli pirket på og etterliknet, på denne måten. Vedkommende kan jaggu tenke ut sine egne temaer å blogge om. Jeg har lenge oversett denne “over-inspirasjonen”, men nå blir det altså andre boller framover. Lavkarboboller, rett og slett. 

Dere andre bloggere: får dere spørsmål fra leserene deres i hytt og pine? Som f eks om hvilken musikk dere liker, og om hverdagen deres ellers, som om dere skulle være noen superstars med fans over hele landet? Hvis dere får slike spørsmål, og dere lager innlegg med svar; kan dere vennligst legge ved disse spørsmålene som leserene har sendt dere? Sendt dere hvor, forresten? På chat på fb, melding eller kommentarfelt? For man kan jo ikke bare sende en blogger en melding på bloggen, foruten per kommentar. 

Jeg har aldri mottatt et eneste spørsmål, samme hvor høye lesertall jeg har hatt. I find it hard to belive at enkelte bloggere påstår at det nærmest ryr inn med spørsmål. Man skulle nesten tro de hadde funnet opp spørsmålene selv. For så interessante “superstars” er vi vel ikke? Kremt. 

Det var dagens utblåsning, så får jeg håpe jeg slipper å puste inn stanken av oppgulp etter mine egne innlegg framover. More like fresh og original blogging! Takk til alle dere originale og oppfinnsomme bloggere der ute som leverer interessant og friskt stuff hver dag 😙