Du må jo drikke, ja klart du må. Du må lære barna dine at “mamma koser seg nå. Med dette vinglasset. Det er smaken, skjønner du lille venn. Ja og kosen!”

 

Det handler om å lære dem “gode drikkevaner”. Og det gjelder bare alkohol. Ikke melk. Ikke cola. Ikke juice. Men vin, øl, baileys og sånnt. 

 

Det handler om hvordan kiden din om førti år skal tenke tilbake på barndommen og mimre: “Åh så glad jeg er for at muttern lærte meg om hvordan hun kunne nyte alkohol i mindre mengder. Ja, så jeg tidig forstod at et glass alkohol ikke handlet om fyll og bråk, men om tung pust, dårlig ånde og flåsete smil. Viktigere enn matematikk og geografi til sammen ass. Så viktig del av barndommen min dette rødvinsglasset til mamma var, oh lord!” 

 

Det kostet hu mor de hvite tennene, ja de ble pretty misfarget med årene etter all den “kosen”. Og hun la på seg 10 kilo etterhvert, men hey? Hun lærte barna sine noe “viktig” hva? Koste hva det koste vil. 

 

Let’s face the fact: det er ikke plass til oss avholdsfolk i dette luftslottet. Og nå har jeg fått nok kritikk som avholdsmamma. Det begynte for noen år siden, da jeg fikk høre at jeg burde drikke en enhet alkohol innimellom, så barna mine lærer seg “gode alkoholvaner”, og at “alkohol ikke behøver å bety fyll og bråk”, som i at jeg skal “herde dem” på en måte.

Ja hvis ikke kan de jo bli redde senere.

 

For det første! Hvilken tåpelig unnskyldning for å drikke i nærheten av barn, er dette, og hvilken long gone hjerne fant den opp? Må jeg ta en sigarett i ny og ne også, og lære dem om “kosen med røyken, røykevett, og at de ikke behøver å være redde når de ser og hører en hostende storrøyker fordi de nå vet at det går an å røyke bare i blant?” Tåpelig sammenlikning av meg egentlig, da jeg godt vet at man ikke bare kan ta seg en sigg i ny og ne; da det vil medføre at sigarettlasset en dag velter og man blir avhengig. Jeg sluttet nemlig selv å røyke for 10 år siden. Nå er jeg både nikotin og alkohol – fri. Noe mange har store problemer med.

 

For det andre; Jeg har ikke planlagt at barna mine skal havne oppi noe “fyllebråk” uansett, og innen konfirmasjonsalder skal de nok få ha sette venninnene mine, slekta mi eller noen andre som tåler litt alkohol få ta seg et glass vin til maten, slik at de tidsnok forstår at det går an å ha gode alkoholvaner. Problem løst. For jeg tåler det ikke. 

 

Men da forventer jeg at alle foreldre som ikke tør å leve uten alkohol herder barna sine ved å utsette dem for avholdsfolk, slik at ungene ikke blir redde for avholdsfolk senere. Og de voksne som ikke tør å reise med fly, ta karuseller eller hoppe i strikk, bør også “herder barna sine” ved hjelp av andre voksne som tåler slikt guider barna, så ikke disse barna vokser opp til å bli reddharer.

 

Hva med alt annet som står på ruslisten forresten? Skal dere innta heroin sånn innimellom, slik at barna ikke blir redde når dere går rundt i en by? Skal dere veksle med å annenhver gang innta amfetamin, slik at barna venner seg til hele to sider ved narkomani, og at det går an å “kose seg innimellom med all rus?”

 

Forklar det til en alkoholiker. Jeg kjente en, og av respekt for ham, may him rest in peace, holder jeg meg edru, takk.

 

For det tredje; Jeg lærer barna mine noe mye viktigere, nemlig at det finnes et lykkelig alternativ til å “kose seg med alkohol”. At mamma lever totalavholds, og har det mye gøyere enn den tiden for lenge siden da hun også kunne kunne ta seg et glass alkohol. Denne mammaen  har det altså bedre uten, og det er en viktig ting å lære barna mine?

Nei. det er det visst kritikkverdig av meg som mor å lære det til mine sønner. Fy og fy, at det går an!

 

Jeg er en mor som har flere sykdommer. Jeg har bipolar 1 og må gå på to medisinsorter som gjør at et glass for deg, ikke betyr et glass for meg. Jeg blir dessuten deprimert av alkohol, og ja, det handler om svært lite inntak av det flytende, avhengighetsdannende rusmidlet. Bipolare har generelt “hang til rus”, og av respekt for barna mine vil jeg ikke utfordre den delen av diagnosen. Det burde alle andre respektere, ikke diskutere.

 

Jeg har dessuten en fysisk sykdom som gjør at jeg må være ytters forsiktig med inntak av alkohol. I tillegg er det slik at den ene medisinen jeg inntar ga meg nyresvikt for noen år siden, og jeg må i ettertid være forsiktig med mitt rensesystem. Jeg kan bli alvorlig syk av blant annet alkohol. De fleste har sine gode grunner til å være avholds. Jeg så min far være ahvholds, og da jeg spurte ham hvorfor, svarte han: “Æ blir syk. Æ blir dårlig av alkohol. Derfor.” Hvis han lærte meg noe med dette, var det iallefall ikke skadelig for meg.

 

Nå mener altså kritiske røster at jeg skal lære barna mine om “alkohol og kos” bare fordi disse pekefingrene desperat prøver å unnskylde sin egen “kos” i nærheten av barn. Det er funnet på en crazy unnskyldning, som om alle voksne går og husker med fryd da foreldrene drakk. Mine foreldre gjorde ikke det. Jeg så dem aldri drikke, og jeg ble ikke reddere fulle folk senere. Men jeg husker i ungdomstida at en annen ungdom jeg kjente ble redd fulle folk, og det var fordi hun hver gang vi var på fest ble påmint en slektning som alltid ble så altfor full i nærheten av henne.

 

Kos? Klart jeg lærer barna mine om kos! Jeg lærer dem at når a mamma drikker sukkerfri brus og spiser sukkerfri brente mandler, da koser hun seg. Når hun leser i et blad, da koser hun seg. Når hun har jogget seg en runde og ligger i badekaret med ansiktsmaske og hårkur, med et glass funlight attåt musikk, levende lys og røkelse, da koser hun seg.

 

At jeg er avholds betyr ikke at alle rundt oss er det. Barna mine er i familieselskap der de lærer seg av de som tåler å ta seg et glass eller to, at det er mulig å kose seg med alkoholen. 

 

Spar meg for den dårlige samvittigheten deres, alle dere som peker på oss avholdsfolk i høytiden med påstander om at det vi gjør er riv ruskende galt. Som om vi skader kidsa våre når vi drikker alkohilfritt. Som om vi “burde tvinge i oss et glass vin” for å lære dem om kos og hygge. Jeg liker ikke smaken av alkohol, og har ikke tenkt å late som om mamma er best på et glass vin bare fordi noen har funnet opp at man må tilpasse seg den alkoholdrikkende delen av samfunnet. 

 

Både alkohol og nikotin dreper. Det finnes urter som ikke dreper. Likevel skal jeg som mor liksom ha dårlig samvittighet fordi jeg velger å holde meg unna det som dreper både hygge, kos og liv? Det som har ødelagt barndommen for så mange? No way. Jeg tenker selv, og sånn er det. 

 

I kveld skal vi ut og rocke byen, og barna skal være hos mormoren sin. Men det kan hende minsten ikke slår seg til ro. Vi har erfart at han kan begynne å savne mammaen sin litt vel gråtende mye. Da er det godt med edru foreldre som kommer og henter. 

 

Slapp av. Vi vet hva vi gjør. Don’t worry. Ikke bekymre deg “for at barna til avholdsforeldre ikke lærer seg om kos og alkoholvett”, de lærer seg både om trygghet, kos, vett og evnen til å ha det gøy uten å være avhengig av falsk stimuli.

 

(Glasset på bildet over inneholder alkoholfritt ingefærøl, og smaker aldeles lovely! God jul 😉 )