På God morgen Norge i dag ble alle bipolare oppmuntret til å slutte med medisinene sine, og heller “holde sykdommen i sjakk ved å trene”. Man kunne altså se og høre en bipolar mann påstå at vi som har diagnosen kan leve uten medisiner, og kun trene. Dette stemmer ikke for de som har den svært alvorlige varianten bipolar 1, og jeg savner kyndig personell som en psykiater eller en psykolog, til stede under sendingen. En som kunne belyst forskning og fakta.
Det er stor forskjell på bipolar 1 og bipolar 2, og svært skremmende at diagnosen blir framstilt som at det bare er å trene bort symptomene. Jeg trener, jeg også, men det vil aldri gjøre meg frisk fra diagnosen i seg selv. De med bipolar 2 kan nok bruke trening alene som medisin, men ikke vi som lever med den mest alvorlige utgaven.
Selv har jeg bipolar 1, hvilket altså er den mest alvorlige utgaven av diagnosen. Vi med 1’er-utgaven har ikke grenser i polene. Dette vil si at hvis vi raser ned i en depresjon, stopper vi ikke på bunnen. Vi faller videre ned i den uvirkelige verdenen; psykose. Hvis vi skyter opp i mani, stanser vi ikke i mani, men når nye høyder i crazy psykose. Grensene er borte, og ingenting annet enn stemningsstabiliserende medisin og antipsykotika fanger oss i virkeligheten, der de fleste andre er.
De med bipolar 2 har grensene inntakt. De stopper ved depresjon og mani. Man kan si at de beholder litt av vettet.
Jeg mener det er skummelt at media lar en mann med bipolar 2 anbefale trening som behandlig for alle med bipolar. Det skulle virkelig tatt seg ut dersom alenemammaen jeg ikke hadde mer peiling på min egen diagnose enn jeg har, akkurat nå. Hvis jeg hadde erstattet de livsviktige medisinene lithium og seroquell med trening, ville jeg raskt blitt alvorlig psyk, og så sinnsforvirret er det ikke bra at barna mine ser sin mor.
Mannen som ble intervjuet på God morgen Norge i dag kan ikke ha bipolar 1 hvis det funker å bare behandle diagnosen med trening. En treningsøkt vil tvert imot føre meg i så oppgirede høyder, at det er viktig med medisiner for å roe ned lunta med brannslokkende medisiner.
Hvor farlig er egentlig denne lidelse, som ruver på toppen av selvmordsstatistikken? Hva er det media ikke skjønner, når de lar en mann med bipolar 2 gi råd til alle bipolare på direkten? Hvor er ekspertene til å fraråde medisinkutt på det sterkeste? Hvis jeg hadde sett denne sendingen for 7 år siden, hadde jeg trodd det også gjaldt meg. At jeg kunne kaste pillene mine i do og jogge meg en runde, så var alt bra. Å godta en slik diagnose kan ta år og tiår. For min del måtte jeg bli så syk at jeg trodde Michael Jackson, Kurt Cobain, Marilyn Monroe og Elvis ventet på meg på Østmarka psykiatriske lukket avdeling. Enda tok det et år før jeg godtok diagnosen, og mottok medisiner.
Så psyk insain som jeg kan bli, stemmer det overhodet ikke at jeg kan holde sykdommen i sjakk med trening, og slutte med medisiner. Varsku her til alle med bipolar 1 som er der jeg var for 7 år siden: hør på behandleren din. Ikke på det som ukritisk siver ut i media innimellom.
Skunmelt:-( noen ganger må vi inse at vi trenger medisiner. Alt kan ikke hjelpe på den naturlige måten<3
Anonym: Ja dette er kjempeviktig. Og mange ganger tenker folk helt feil type medisiner, men de medisinene som er best for meg kjenner jeg ikke noen “virkning” av der og da. Det er langtids.
Ikke for å være pirkete, men vi som er bipolar type 2 har like ille depresjoner som type 1, og vi kan også få en psykose i en depressiv fase(men ikke mens vi er hypomane). Foskjellen mellom 1 og 2 ligger i mani vs hypomani og manisk psykose. Ellers må jeg si meg helt enig med det du sier 🙂
Odd: Jeg fikk høre av min psykiater ar kun de med bipolar 1 får psykoser. Men dette er nok du eksperten på i forhold til meg, så det beklager jeg.