Er du blogger? Her er en beskjed til deg!

 

 

Du skal ikke stikke deg fram. Says who? Bygdadyrene, nett-trollene og bylusene selvfølgelig. 

Du skal ikke tenke sjøl? 

Du skal ikke være fri i ytringen din? 

Neivel, så hva skal du? 

Let me tell you: Du skal være så fri at du tenker sjøl og stikker deg fram akkurat når du vil.

Om 1000 år er vi ikke en gang støv, og de samme stemmene som roper ut om puppen du viser fram, er long gone, de også. Nei, ikke slutt med dine demonstrasjoner, kjære blogger. Vis fram puppen din og vit at det er på lik linje med alle de hårete, svette manne-overkroppene vi blir utsatt for midt i butikken på sommeren. Får han? Hvorfor får ikke hun? Og hva er det han blotter så proud? Pupper’s reservetanker?

Noen såkalt kloke hoder har bestemt at visse områder av kroppen din er innafor å vise frem. Merkelig nok er det snakk om helt andre områder enn på mannekroppen. Totalt forskjellige regler, altså. Det vil si at en overkropp på en manneblogg er helt innafor, mens det ikke er godkjent på din kvinneblogg. Ikke rart du blir forvirra. 

 

Så du kjører clickbites? Wow? Dette nye ordet for en saftig overskrift. La det ikke skremme deg; slik har media alltid vært: man må ha en interessant overskrift. 

 

Du er på en moderne arena, og du jobber innen media. Du bidrar med ditt, og gjør det på din måte. For all del, fortsett å gjøre det på din måte og la dem bare trampe i takt. Men ikke la dem putte på deg munnbind. Vi kan fortsatt lese 2000 år gamle skrifter, men vi kan ikke høre takten de trampet omkring de gamle skriftene.

 

De såkalt kloke hodene har avgjort at det så nedlatende heter “Clickbites” hvis en blogger bruker dem gode gamle overskriften for å selge sine innlegg, mens helt andre regler gjelder for avisredaksjonene, Se og hør og Hjemmet. De kan skrive så saftige overskrifter at de nesten drypper på kundene foran kassa i dagligvaren uten at noen bryr seg. Men du? Du kan visst ikke gjøre det på denne måten, kan du? Visst hell yeah kan du det!

 

Du skal altså ikke stikke deg fram, ikke vise matfat slik som gutta kan vise reservetanker, ikke ytre deg like fritt som andre, ikke bruke saftige overskrifter slik at du tar lesere fra resten av mediaverden og forøvrig ikke tro du er verdens navle.

 

Men vet du hva? I din egen verden er du nettopp det: verdens navle. Det er din hjerne og din kropp. Du bestemmer reglene på arbeidsplassen der du selv er sjefen. Ingen pekefinger med knøvlete budskaper regjerer her. Kanskje er du lei av at andre regler gjelder hva angår herrekroppen enn kvinnekroppen? Kanskje har du skjønt at headline er viktig hvis du skal selge inn ditt eget budskap. Da har du faktisk skjønt det.

 

Noen ganger må visst du som blogger tåle mer enn andre, og enkelte mener it’s the price to pay in public.

Men mange andre stikker seg også fram her i verden, og hvis noen mobber dem, da blir det ramaskrik. Det er heller ikke en selvskrevet regel du behøver å godta. Er det virkelig slik at det er innafor å mobbe barna i skolegårdene rundt i landet her fordi akkurat de barna stikker seg fram med ekstra sterke farger på klærne sine, og snakker litt høyere enn andre? De vises i terrenget, ja, men det er vel ikke ok å tråkke dem ned for det? Er det det vi vil lære barna våre? Fyre løs på alle som tør å vises i landskapet? 

 

Nei vet du hva? Her er en beskjed til Sophie Elise, Anna og Sofie: Takk for at dere viste puppen! Det er latterlig å dømme dere for dette. Da burde alle menn som viser puppene sine på sommeren også skamme seg. Pupper?!, you say? Ja men hey? What to say? Vorter? Reservetanker? 

 

Forøvrig også takk for alle saftige overskrifter, det gjør media mye mer spennende. Nå får dere ikke en pupp fra meg i denne omgang, men dere skal få navlen min, som forøvrig er pyntet for anledningen, med en øredobb i et piercinghull fra 1996. Det var på kjøkkenbordet hos Monica at Anne Grethe stakk hull på den glade nittitallsnavlen min. Somethings never change. Nesten som gamle uskrevne regler. Men bare nesten. For med litt passion og litt kraft, endres disse liksomreglene også med tiden, like mye som de nedskrevne lovene også forandres. 

 

Som for eksempel: “Mannen er det sterke kjønn.” Åja? Er det han som presser ut et barn der nede? Han som før det bærer heavy i magen sin i nesten et år? Han som går gjennom hormonelle endringer en gang i måneden? Du trenger ikke være såkalt feminist for å mene at kvinnen er et minst like sterkt kjønn som mannen. 

 

Heldigvis opplever jeg at mange kvinnelige bloggere tar tak i dette med å banke litt i likestillingsbordet på en elegant og powerfull måte. Takk for det.

 

Kjære blogger, gå dine egne veier, og jeg respekterer deg for det.

 

 

6 kommentarer

Siste innlegg