-“Dæven hain døtte! No hi æ pinadø ….sjett det å ..jaggu mæ!”
Jeg nyter klangen i inant trønder-dialekt i det taxisjåføren slows down for å se nærmere på hva enn det er hun klager på. Vi er i nabolaget rundt der jeg bor, og hun har kjørt en nyoperert meg hjem fra Levanger sykehus. Jeg må nesten spørre henne hva det var hun reagerte sånn på, og får til svar: “Det va bættre mæ nån som hadd HÆNGT OPP en sånn der HOINNBÆSJPÅSSÅ! Oppi ei teill, liksom!”
Hun hadde altså fått øye på en hundebæsjepose fylt med dritt, hengt opp i et tre! Yes! Endelig! Jeg trodde det bare var jeg som reagerte på dette merkelige fenomenet. For hva er greia med drittposer opphengt i busker og trær, ved turstier og fortauskanter her omkring? Jeg tenkte det var en smart mening ved det hele og at jeg burde holde mitt blonde hue lukket ved munnen.
Akkurat som når jeg spekulerer i hvorfor ikke hesteeiere må stoppe, ta fram spaden og søppelposen, og ta med seg hestemøkka hjem til stall, hus eller hytte. Da tenker jeg det er noe som jeg ikke helt har skjønt enda. At hestemøkk er mer bærekraftig i naturen enn hundebæsj. Men hva med kattebæsj? Kan de ta på seg bootsen og plukke opp etter seg selv, vel og merke etter å ha gravd det ned og opp igjen?
Tilbake til disse søte små posene. Er det ikke meningen at man skal ta med seg hundebæsjen hjem eller? Til hvilken logisk grunn henges de opp i busker og kratt? Er det litt sånn: “Versegod, her er mitt bidrag til gjenbruk, vennligst finn opp noe du kan skape av hundebæsjen til mennesket’s beste venn, and be greatful! (Greatfull eller greatful?)”
Eller er det litt sånn dogowner crime: “Ædda, bædda og æddabædda, jeg vet du har unger som kommer til å plukke ned denne hundebæsjeposen og kanskje fikle litt med bæsjen til hunden miiiin!”
Eller kommer en god gammaldags møkkatømmer etter dem en dag i uken per hest og kjerre, og rett og slett plukker opp etter dem til det riktig oser av veldedighet over en haug av poser på kjerra? Eller nedbrytes møkka raskt i den posen, og faller ned til bakken som gjødsel om noen måneder?
Kan noen komme med det store smarte logiske svaret på påsså-mysteriet?
Jeg sier som taxisjåførdama fra Levanger: “Dæsken! Pinadø itj bærre mæ som hi reagert på dein hængan påssån heill nu nei!” (=Djevelen! Søren ikke bare meg som har reagert på den hengende posen heller nå nei!)
