Det har ikke skjedd før, etter lille Even kom til verden. Og nå nærmer det seg med stormskritt.
Hvordan skal jeg takle dette? Hvordan skal det gå??? Jeg mener; jeg har ikke opplevd dette på tre år. Jaja, tre år i oktober. Nærmere bestemt 20.oktober.
For den datoen fikk jeg en liten babygutt i armene mine som jeg skulle være alenemamma for, i tillegg til å være samværshjem for storebroren Mathias. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli så hekta på å ha barn i hus til enhver tid? Det er DA det er party i hue mitt, når huset et fylt opp med barn. Det er det som er gøy, samme hvor sliten jeg blir iblant. Når ikke Mathias er her, er iallefall Even her. Foruten annenhver helg da. I et år har jeg hatt to netter, og etterhvert tre netter annenhver helg, alene i huset.
Fra søndag av skal BEGGE BARNA VÆRE HELE 7 DAGER HOS PAPPAN SIN! Even skal ha sommerferie samtidig som Mathias! Iiiik! Hele 7 dager skal jeg være bare meg. Hjeeelp. Jeg mener: HJELP! Dette er nytt for meg, og jeg er kjemperedd. Guri malla som jeg kommer til å savne gutta boys, herregud jeg har ikke ord.
Men jeg både gruer meg og gleder meg. Jeg skal jogge til fancy musikk akkurat når det passer meg, droppe middag til fordel for jordbær med fløte på, sove lenge og nyte at huset holder seg ryddig og rent. Utover det har jeg NULL planer. Kanskje du har planer for meg, du som leser dette? Any ideas? For dette er jeg totally blank på. Jeg er verre mammamamma enn kattemor i kjelleren her som gjemmer kattungene sine her og der, så dette kan bli interessant.
Hilsen hjelpes jeg har snart barnefri med stor b!
Ps: Noen som fikk med seg da Charles og Camilla fikk lattis på nyhetene i kveld? Eller hun koreanske nyhetsdama? For jeg har nemlig sett nyheter for første gang på lenge, siden minsten sovna grytidlig i kveld. Derfor har jeg en liten forsmak på barnefri i sofaen her. Kanskje det ikke skal bli så verst likevel? 😉
