Vi har en spesiell måte å feire jul på her oppe på Juletoppen. Alt gjøres klart allerede før lille julaften, ja tilogmed bordet dekkes, slik at vi tar fri fra førjulsstresset og prøver å finne roen fra og med lille julaften ettermiddag. Gutta fikk henge opp hver sin vanlige sokk uten dilldall, i går kveld, og kunne begeistret klemme på stappfulle Luciastrømper i mårest.
Så suller vi rundt i pysjamaser og koser oss. Jeg lar bildene tale, før innlegget fortsetter under bildene:
Minstemann på 2 får velling og sovner, så da slår vi oss løs, 7åringen og jeg. Jovisst kan det være allright med ei litt sprø mamma. Madrass-seng og nudler på julaften, why not? Vi fikk så lyst:
Nå er det på tide å sette på pinnekjøttet, som er i sin siste utvanningstime. Min søster og min mor kommer snart for å feire jul sammen med oss. Nissen kommer til å banke på døra også vet vi.
Samme hvem du er, og hvor du er i livet: forsøk å finne roen og takknemligheten over alt du allerede har. Tilgang til rent vann og varme klær. Barn. Vennskap. Familie. Det er så mye å være glad for, hvis du bare leter. Klemmen du fikk forrige uke. Livet. Whatever. Bare si takk inni deg.
