Kjære jente fra fortiden. Du står med ryggen til meg. Ser meg ikke her framme i fremtiden. Dine sorger er så tunge at du bare såvidt holder hodet over vannet. Men du kjemper hver dag, selv om de har tatt fra deg det lille barnet ditt. Han, den eneste som gjør at du føler du hører til her.

Hold ut jente, ikke synk under. De kaller deg gal, og du vil snart både få og gripe mulighten til å banke i bordet med sannheten din. Frukter skal bæres og du skal faktisk bli mamma igjen. Du kommer til å reise deg og ruve i din egen tilværelse som det er meningen du skal. Du kommer til å tørre å være avkledd foran dem alle, uten å føle skam. 

Snart, jente fra fortiden, skal du tråkke opp av det dype vannet og sette deg til for å motta belønningen for å ha vært så sterk. Og jeg, jeg er så stolt av deg. Du er ikke alene, du er ikke alene, jeg lover deg.

Jeg vet du ikke tror det nå. Nei du aner ingenting. Men om noen få år kommer du til å få lov til å gi all denne kjærligheten din til barnet ditt. I tillegg kommer du til å få være mer enn god nok og frisk mamma på fulltid for en liten gutt til. Han kommer til å stryke deg på kinnet hver hveld og klamre seg til deg, og du kommer til å bake boller og lage gelé til begge gutta dine, i et trygt og godt hjem.

Og du? Du kommer til å kjenne takknemlig glede sprenge i brystkassa di hver eneste dag.

La meg hviske deg i øret ditt og be deg holde ut bare litt mer. Hold ut rykteflommene, de kommer ikke til å velte deg overende. For du står stødig. Hold ut skammen over å ha bipolar. En dag kommer til å være stolt av fordelene med denne diagnosen. Hold ut den ensomme hverdagen, alle timene uten barnet ditt, og det faktum at alle andre ser ut til å høre til her, enn du.

Hvis du bare visste hva de neste årene vil gi deg av gaver og lykkekrefter, ville du smilt litt mer akkurat nå, enn du gjør. Ville du sett folk litt mer i øynene nå, enn du tør. Ville du gitt litt mer faen i alle bygdadyrene nå, enn du tror at du bør.

Tenk at du er meg, du fortvilte jenta på bildene. Tenk at akkurat du bygde grunnmuren min bare ved å holde ut. Jeg flyr meg en tur til fortiden, og setter meg foran deg i den småstygge grønne sofaen din, og gir deg en varm klem fra fremtiden: alt kommer straks til å fikse seg, I promise 💝