Jeg står ute og raker grus klokken 22.00 på kvelden. Så slår det meg… Steike ta, disse naboene mine, stakkar, de vet de har en bipolar nabo! Jeg la fra meg raken og sluttet med både dugnad og bråk, som alle de andre naboene også hadde gjort for flere timer siden.
For jepp, jeg lever med bipolar, og nå skal jeg gå litt utav meg selv og forsøke meg på litt selvinnsikt. Se meg selv slik naboene sikkert ser meg. Watch me:
DU VET DU HAR EN BIPOLAR NABO NÅR:
1 : …du har lagt ned barna, sett nyhetene og er på vei til senga, i det du hører: “Ritsj ratsj, bank bank” der ute fra vinduene. Du vet at både du og de fleste naboene dine forlengst er ferdig med dugnaden, bortsett fra the bipolar one..
2 : ..du kjenner bolleduft fra de samme vinduene klokken ti over elleve på kvelden. Det er den bipolare naboen som har et impulsanfall.
-3: ..du kvier deg bittelitt for sånne “kaffebesøk” hos vedkommende, fordi du vet at etter 1 kruttkaffekopp er skravla ikke bare i gang, men du greier ikke å komme til orde jo…! Og når du kommer til orde, blir du avbrutt dønn etter tre ord.
4: ..du er innom han/henne, og ser det ser ut som en eneste stor rotete dass. Så går du tilbake en time senere for å hente noe du glemte, og tror du har gått inn i feil kåk, fordi hele huset nå plutselig er supershina… på den lille timen der!
5: ..du hører gråt og blir bekymret, så du stikker over en tur for å sjekke ståa. Der finner du naboen i sofaen med tårer til alle kanter, mens h*n hulker: “Det er bare Cæsar.. Så rørende, og jeg er så lettrøøørt uhuu!” Samtidig som h*n utbryter i samme farta: “Vet du hva?! Jeg så hvitveis i dag! S*t*n jeg BLE så GLAD altså, steike ta nå er det VÅR, nabo, VÅR!”
6: ..du inviterer naboen på middag neste dag, og venter. Og venter. Når du ringer og etterlyser vedkommende får du til svar: “Iik! Erre muuuilig! Har jeg glemt det også! Fader rullan dei og tjohei, det må værra lithiumen assa! Bivirkninger!”
7: ..du nesten bare ser han/henne suse forbi i treningsklær hit og dit, ikke bare når snøen har smelta, men hele året. Joggedilla sier du? Nei det er det bipolare nabohodet som søker hvile.
8: …du tror den naboen både tøyser, tuller og spøker mye, men finner snart ut at …nei, det var sant; h*n skulle tatovere hele arma i løpet av en helg, h*n skulle dra til London på weekend-impuls, h*n hadde faktisk opplevd alt det der crazy h*n babla om i går. Naboen er ikke en ironisk tulling, men et bipolart turbohue! Run! Ruun! Nei, stay. Staay. Run. Stay.
9: …h*n kan skravle, bable, vaske, rydde, bake, hoppe, rulle, løpe, og le samtidig…
10: ..du stort sett blir sliten bare av å se denne naboen, for den energien der altså, slappav please. .
11: …det blir helt stille i en hel uke der borte hos bipolar eller bipolene, så du ringer på den nabodøra. Forsiktig, for .. vel.. det er så stille; leves det fortsatt? Døra åpnes, og der inne får du se 20 ark fylle stuebordet, høre triste låter rungende ut av en liten mobilhøytaler, se tårer i øyenkroken, og sense uvanlig rolige bevegelser. Det er den bipolare naboen som bruker litt tristhet til å skrive kreativ poesi. Det vil gå over snart, så pust og nyt pausen!
Hilsen til mine coole snille naboer, fra bipolare forBÌPOLene
Spennende å lese om bipolar. Kjenner igjen mye av det du skriver hos folk som ikke har annen diagnose en depresjon av alle ting, kanskje man skal hinte litt om utredning på ett par av dem 🙂
Må sette meg litt inn i dette slik at jeg ikke tråkker i salaten overfor dem.
Fugl fønix: Tusen hjertelig takk for det. Og jeg tror ikke du tråkker i salaten hvis du viser vedkommende listen over alle kreative musikere, kunstnere og skuespillere med bipolar. Som du googler
Jeg må smile. Jammen er man heldig som har så mange forskjellige mennesker i verden <3
Høres ikke bipolar men monopolar ut den naboen der 😛 Mine bipolare familiemedlemmer (jepp de er FLER :O ). Har perider hvor støvsuging fåregår klokka 4 på morningen, den gamle kaffekvera blir hengt på vegen som pynt og alle pengene er svidd av på 2 dager, men i perioder så sitter (ihvertfall 3 av de 4) å stirrer tomt ut gjennom kjøkkenvinduet…. 2-3 mnd i strekk hvor de nærmest ikke greier å komme seg ut av senga, inn i dusjen, få i seg mat o.s.v. fordi de er så nede…. Hverken de elleville toppene eller dypeste dalene er noe jeg ville unne min verste fiende, men de litt lavere toppene virker fryktelig praktiske. Alle fire sliter fælt i perioder. Kan neppe være veldig lett tror jeg :/
Mette: Hu er nå meg da, denne naboen her. Og jeg har diagnose bibolar 1. Men jeg skrev ikke at denne naboen var syk på bipolar. Jeg illustrerer mer meg selv med diagnosen i remisjon, frisk på lithium og symptomfri. Jeg har skrevet om de verste psykosene, maniene og depresjonene andre steder unne på denne bloggen. Sjekk arkiv sommeren 2015. Da skrev jeg en del om fortid.
Ja, dette er bare en liten del av det å være bipolar…
Det følger med så uendelig mye mer enn dette som skrives om her. Sykdommen kommer i mange “fasonger og farger” for å kalle det noe…
Mange “usynlige” symptomer for utenforstående, som bare de helt nærmeste får erfare og leve i og med….slik at naboer eller venner ikke en gang tror deg, om du som ektefelle eller barn, kanskje våger å fortelle om, for å få litt støtte og pusterom…
Og det er så mange der ute, som ikke vil være ved at de er syke…som ikke søker hjelp…
Det er ikke bare den syke som har det vanskelig, men også de nærmeste som lever med de. Som prøver å hjelpe, men ikke når fram. Som til slutt ikke ser noen løsninger eller lys i tunellen….
Jorunn: Dette var et selvironisk innlegg med galgenhumor. Dersom du ser under meny og kategorier her inne på forbipolene, finner du mye mer om denne diagnosen enn dette. Vi som har bipolar har nok innimellom vansker med å nå gjennom til de omkring oss med eksakt hvordan det er å leve med denne diagnosen. Dette også fordi dere aldri kan forstå. Det å ha en relasjon til et menneske med bipolar er valgfritt. Å ha diagnosen, er ikke valgfritt.