Kall meg gjerne rar. Kall meg gjerne weird som fy. For jeg er helt enig i det. Alt jeg har blogget har jeg nemlig skrevet og redigert på mobiltelefonen min 📱 Rent bortsett fra to små videos som jeg lastet opp via naboMona sin pc 💻 Jepp, har du skrivekløe så har du skrivekløe. Da er det bare å klø tilbake så kjapt som overhodet mulig, før ordene danser ut av ører, munn og alle andre tenkelige hull… 

Og man har ikke tid til å kjøpe seg den pc’n man alltid glemmer å tenke på å handle. Den man skulle kjøpe for 3 år siden, men droppet til fordel for et nettbrettan brukte ca 3 ganger innen det var nedbetalt etter et år. Og etter et nedstøvet år til var det på tide å restarte det og gi det til Mathias. Men så en dag hadde laderen stukket av til ladeland, langt unna her, og ny lader var ikke å oppdrive. Nettbrett samsung galaxy solgt for 900 kr nesten ubrukt. Tjohei. Nytt sabla bra nettbrett innkjøpt til Mathias.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men til meg? Nei jeg hadde forlengst lært meg at skjerm var skjerm. Telefon eller nettbrett? Whatever. 

Så ble jeg rammet av denne intense skrivekløa da, idet en årelang skrivesperre hadde overmannet meg og mitt topplokk med halvskrevne ark og små notisbøker med 3 halve gjenlevende ark fordi resten var brukt som handlelapper 📒 Ikke som notisark for sangtekstideer eller diktspirer. Men simple handlelapper. 

Jeg er en nittitallsfreak fra 80tallet. En pc for meg er en svær doning, en alien og en maskin jeg aldri lærte nok om til å skjønne før den ble til flate skjermer man kunne screentoutche. Det er en sånn skjerm jeg holder i her og nå. Og det funker fett å drive å røre på denne skjermen for min del. 

Skal innrømme at det ble litt huepine innimellom. Særlig da jeg skrev den sanne heksehistorien med smale øyne sent på kvelden mens kropp og sinn ville sove, og våknet dagen etter til rundt 20 skrivefeil. Men jeg måtte, måtte, måtte skrive, drevet av vill kløe av dimensjoner. Skrivekløa bryr seg ikke om tretthet eller hodepine. Den vil jeg skal klø tilbake med ord og setninger, helt til alle puslespillbrikkene er på plass i bilder den vil fortelle om.

Så ja jeg innrømmer det: jeg har ingen pc. Hehe. Har hørt flere humre godhjertet av dette. Like: “Hæh? Har du blogga alt det der på mobil? Hø hø. Kremt 😂😃….” Og så ler vi litt sammen, for Lord knows, jeg kan le av og med meg selv jaffal 🙂 

En pc står ikke på handlelista enda. Får se senere. Akkurat nå er det helt ok å trøkke med tomlene bare, så får jeg bare håpe at sinnarynka i panna ikke vokser seg stor og dyp av å sitte her og glo på en bitte liten tiny screen. Og gjør den det, kan jeg garantere at den får være helt i fred sammen med alle de andre deilige rynkene som kommer listende med årene.

You go botox, I go smiley rock like Ylvis’ fox…

But what does this blog word say? Jeg skulle ikke blogge om digge rynker nå. Det var dette med denne telefonen. Hvordan blogger de fleste av dere andre bloggere? Jeg vil tro de fleste bruker tastatur på noe vis. Men er her flere som er telefontrøkkere? Telefonbloggerinner og tomlebloggere som meg? Anybody ooout there? 😲😃

Ha en trøkkende bloggende fin kveld, hilsen Trønderine Forbipolene Tommeltrøkkerine 😊