Det damper av midtnorge, og folk er heite som fy. Strendene oser av svidd trønder, og de fleste vasser rundt og lurer på hvem av alle småtroll og storetroll som har tissa i sjøen. Men det kan være det samme: vi må bade, og vi må gjøre det i kor.
Well home. Plutselig er hipsteren rene supertrusa, og funker som en slags shorts helt ut på plattingen. Bare ikke bort til søpla og carporten, der går kleskodegrensa. Vi bor i syden, og all sjokoladen smelter hvis den ikke pakkes bort i kjøleskapet. Ja det er sommer som bare pokker, samme hvor du tråkker.
Vi driver og nyter hvert minutt av denne delen av året, og jeg er en av dem som nyter det til jeg faktisk spyr av hete og pizza, og må tilkalle hjelp midt på natta fordi to mygghanker har invadert soverommet mitt.
Vi har danset på bordet i Trondheim, våknet som zombier til norges beste hotellfrokost, shoppet oss slitne uten å egentlig shoppe så mye, lært at vi ikke shopper før vi fester; party all night long, vandret the walk of shame, ledd av alt det morsomme barna har sagt, og først og fremst: vært sammen.
For det er det viktigste for meg, sol eller regn; å bare være sammen med de jeg er glad i. Og dem er det mange av.
Når vi kan skravle i timesvis, så kan vi det uansett om vi drikker vann eller elegant latte. Om vi sitter i en sliten park eller på hver vår ende av telefonen. Vi trenger ikke annet enn hverandre for å få oss den gode latteren som forlenger dette deilige livet.
Vi deler savn og gylden fortid, og vi deler latterkramper fordi tiden har leget våre sår. Noen ganger revner de sårene opp igjen, og da ser vi hverandres sanne tårer. Når det er tomt for salte dråper, setter vi på et plaster og smiler videre.
Og når kvelden kommer kan jeg lese om 3 små griser til 4åringen hyler av fryd og vi må finne de derre grisene og den forbanna ulven på youtube. Stas! Søren så stas; å bli gira av 3 griser og en ulv! “Når kommer ulven, mamma, der kommer ulven, ååååh blås!”
Dagen etter blir vi invitert med på stranda med byens søteste par, og da er det nesten, men bare nesten, så jeg også får troen på “love” og det å være sammen resten av livet med en annen person. Men bare troen på akkurat dem, fordi de er så innmari soulmates. Så vi suser til stranda mens vi igjen ler av gullkorn fra barnemunn, bader og fyker tilbake.
Nå er det bare å vente på tøtta i Tyrkia. Venninna våres har vært borte lenge nå, flere uker faktisk. Plutselig står hun på plattingen og gliser, og da er det klart vi må feire. Beachparty er denne byen laget for, med alle sine sandkorn.
Minsten nekter å sove i sommerdamp mens han ligger der og snakker om sine verdenskriser: “Æ like aill fargan i heile værdn. Bortsett fra josa, ojansj og gul!”
Det er det viktigste av alt for ham akkurat i det han lukker øynene og sovner. Endelig. Så kan muttra ringe sine venner før hun trykker 123 netflix!
Åh! Sommer altså! Sommeeeerrrr!!!
🤸♀️🤸♀️🌺🌻🌷🤸♀️🤸♀️🌺🌻🌷🤸♀️🤸♀️🌺🌻🌷🤸♀️🤸♀️
