Det roper langt der inne i mitt digitaliserte hue: “He e e eelene du tre ee eeenger en joggis, tvert!!!”
Har hørt denne stemmen noen dager nå, og i dag var det på tide å høre etter. Laste ned noe nytt digg fra Spotify, suse i vei, og la guta boys få slippe.
Slippe rabalderbabbel fra digitalhuet mitt som en lærer en gang mente trengte ikke bare lithium men ritalin også.
Apropos det babbelet: Noen ganger undrer jeg på om jeg kjapt bør si til kjentfolk jeg møter i sentrum av denne lille byen: “Heppsainn! Travelt! Heydå!”
For når jeg er sliten etter en lang dag, blir jeg ikke s l i t e n. Jeg blir hyperaktiv og greier bare ikke å snakke sakte nok til å gjøre meg forstått.
“Hææ.. ka du sa?” Sier folk. Jeg gjentar den samme kjappe rapperegla, og de klør seg i hue. Dette er det bare jevnlig trening som forebygger for min del. Trening og medisin, eller å framstå som en spirevipp på altfor mange spirevippredbulls.
Nå har jeg gjort det. Sust fort omkring på stiene mine med påtvungne dype innpust og trang til å bokse med hendene, danse noen steg og vrikkevri meg til deilige rytmer, techno og heavy metal. Neeesten uten å danset, mest bare jogget..
Jeg kjenner at jeg er tilbake. At hjernen min har fått oksygendosen sin. Kjenner roen senker seg oppi toppen.
I morgen kommer verdens beste “babba” tilbake og henter guttene. Hva i alle dager skal jeg finne på, bortsett fra å blogge om klima? Vi får se, i Helene’s verden går alt an..
Fint innlegg! Sjekk gjerne ut bloggen vår, og om du liker den hadde vi satt utrolig stor pris på om du hadde lagt igjen en komentar!
kjempe fin blogg! kos deg masse videre i sommer! 🙂 gjerne besøk bloggen min klem<3
julieeannaa.blogg.no inspirasj: Tusen takk …will do that
Kvansen: Hjertelig takk