Tårene presset på og ordene datt ut av munnen min som om jeg presset ut et perlekjede. Perle etter perle. Uten snor. Uten logikk. Jeg hørte det selv. Dette kunne ikke fortsette.
Så jeg lot disse tårene få lov til å trille.
Jeg hadde grua meg litt til denne aller første praten med den trivelige dama i familieteamet i kommunen. Det er noen måneder siden jeg ba om denne oppfølgingen. Med meget positiv opplevelse av et barnevern jeg selv ba være der da jeg gikk gravid i 2014, var det nesten vemodig da de henla saken og trakk seg ut av bildet. Samtidig så jeg også, som de, at det ikke var behov for den type hjelp i vårt hjem. Så jeg spurte om det fantes noen form for oppfølging. Foreldreveiledning. Og det fantes.
Og i dag er jeg veldig veldig veeeeldig glad for det.
Disse perlene som datt ut av munnen min. De var så viktige å snakke om med ei dame som har jobbet med og omkring barn i årevis. For den superdårlige mammasamvittigheten min holdt på å kvele meg.
“Jeg dør nesten inni meg hvis minsten må sitte i en stol og gråte mens jeg bruker 5 minutter på å lete etter stikkpiller og febermåler. Stakkar lille vennen. Jeg kjefter på meg selv inni meg hvis jeg stresser og hoffer mens vi skynder oss ut døra. Stakkar. Må høre på mamman sin hoffe liksom. Flekker på klærne dems får meg til å føle meg som verdens dårligste mamma, og jeg prøver desperat å holde det ryddig og rent. Men det går liksom ikke an 100 % før sent på kvelden. Jeg er livredd for at barna skal se meg irritert, så jeg greier nesten ikke tilgi meg selv etter jeg har satt grenser og vært streng. Huff. Dobbelthuff.”
-“Men Helene! Du er ikke bare LITT streng med deg selv… du er jo stressa på dette hele tiden. Dette MÅ vi gjøre noe med..”
Vi pratet litt om utgangspunktet. Den ikketilstedeværende selvtilliten som gjorde at jeg nesten ikke turde å legge min førstefødte sønn i vogna av frykt for å gjøre det feil. Tenk hvis noen så meg. Tenk å i det hele tatt være så mislykka ei mor, at hun gikk hen og ble insain sinnsykt tvangsinnlagt, og ikke var i stand til å ta seg av babyen sin? Jeg fortjente jo ikke å se folk inn i øya engang …
..trodde jeg.
Det satte nok spor.
Det var riktig av meg å be om denne oppfølgingen. Og dere skal få følge meg på veien mot en tilværelse uten all denne søken mot å være en perfekt mamma.
Det holder nå. Det duger i massevis. Alt dette jaget etter puter å sy under armer og bein på to små gutter som heller trenger å innimellom falle og slå seg litt. Grine litt i vogna si. Gråte mens mamma leter etter febermåleren. Vente 5 minutter på det bleieskiftet heller enn 20 sekunder.
Barna trenger ro, de også. Og hvis jeg fortsetter sånn, skaper jeg alt annet enn ro her…
Jeg må lære meg å tåle både rot og dårlig samvittighet. Jeg må tørre å vise barna at mamma er irritert innimellom hun også.
Vi avtaler ny time, jeg tørker tårene og senker skuldrene. Går til sentrum og bruker tid alene med meg selv. Etter en stund går jeg inn i bokhandelen og tar et viktig valg. Jeg kjøper den geniale mammabloggeren av Casa Kaos, Marte Frimand-Anda’s nye bok “Føkk lykke”, setter meg på en kafé alene og lese.
Etter en stund ringer jeg henne.
Kjære deg, Casa Kaos… tusen takk for en skikkelig hyggelig prat! Jeg måtte takke deg vet du, for at du har skrevet sånn en fantastisk, ubeskrivelig, banebrytende og lettende bok for oss stressa facebookfasadeforeldre av 2016!
Ikke bare skriver denne dama helt dronning, hun har den fineste, mest behageligste stemme en bare kan forestille seg.
Og verdens cooleste blogg! Trykk deg inn på denne linken og sjekk ut tidenes råeste mammablogg: http://casakaos.blogg.no/
Back to THE book!
Jeg anbefaler ALLE foreldre å lese denne boken. Jeg har lest ganske mye i den i dag, og måtte bare smugtitte på en del kapitler fremme i boken, der ærlige Marte tar for seg en del tabubelagte temaer.
Jeg kommer til å ta med meg boka til timene hos min ekspert innen feltet, fra familieteamet, som følger meg videre på veien til å bli en tryggere og mer avslappet mamma. Ønsker å flette inn Casa Kaos’ bok i denne foreldreveiledningen innimellom, for disse to damene er visst enige om mye. For nå vil jeg bli en slik rolig og god mamma som mine foreldre var på 80tallet!
Ja til en avslappet barndom for gutta mine!
Nei til å gå glipp av livet ved å strebe etter det uoppnåelige.
Ja til mer lykke ved å føkke fasadelykke og omfavne de verdifulle små øyeblikkene.
Nei til stress og jag etter det perfekte.
Ja til den perfekte følelsen av at – det er ok akkurat som det er –
Som min mammaterapeut i familieteamet sa til meg i dag: “…og for alt vi vet, Helene, så KAN det hende du glemmer parkdressen til Even en barnehagedag til høsten, også 👀 ….! “
Akkurat dette blogginnlegget trengte jeg å lese idag^^ at jeg ikke er ensom om å stresse meg syk enkelte dager, fryktelig redd for å gjøre feil! Som du sier: “tenk hvis noen så meg”! Førstegangs mamma å usikker på hva alle andre måtte tenke om hvordsn jeg på best måte gir jenta mi det hun trenger! De blikkene jeg har fått fordi jeg mater med flaske, som får klompen av dårlig samvittighet i magen fordi melka ble borte, til å vokse litt ekstra..
Du fikk meg til å smile litt ekstra idag:)) TUSEN TAKK FOR DET 😀 å boka skal absolutt få en sjangs!
Jeanette: Ååå så HERLIG! Skikkelig godt at flere kan bli smittet av det jeg fikk med meg fra to kloke damer i dag altså. Casakaos og veilederdama that is! Og er du ikke enig, hva? I at nå får kleshaugene bare ligge, oppvasken får stå til i mårra, og vi er bra nok mødre selv om vi kanskje gjorde et par småfeil i dag.. Nå skal det leses 🙂
Åh, jeg er så stolt over deg helene <3 Jeg er virkelig glad for å kjenne deg, riktig nok veldig stolt!
Forresten, jeg har det greit jeg. Bortsett fra at jeg har blitt smittet av de syke her i huset, så jeg har ligget med feber i to dager nå. Håper virkelig at jeg blir i bedre form til 17 mai. Må si jeg gleder meg til å treffe deg igjen når sykdommen her i huset har gitt seg. Det var så fint å møte deg forrige gang. Jeg er virkelig glad og takknemlig for å ha deg i livet mitt igjen. Mange klemmer til deg <3 Glad i deg!
Forresten, jeg kommer til å skrive et innlegg som er til deg i løpet av kvelden eller morgendagen. Jeg håper du ønsker å lese det =)=)
helenenordvik: Nommen så deilig å lese denne her altså. Tusen takk. Søren ta all den feber’n og sykdomsmøkka for tiden altså. Even og Mathias har fått gjennomgå av feber og oppkast her de også skjønnerdu. Gleder meg jeg også, til vi kan treffes igjen.
Kjære deg!
Tusen takk for veldig fine ord. Jeg er så glad for at du liker boka!
Veldig hyggelig å snakke med deg også.
Hold meg for all del oppdatert på det vi snakket om 🙂
Lykke til. Jeg heier på deg!
Klem.
Casa Kaos: Kjære deg også, hehe (kan ikke smaile her for da blir det bare masse spørsmålstegn. Sånn blir det: ??) Jeg kommer alltid til å anbefale den boka til folk, det vil nok bli sånn automatisk, i og med at jeg mener alle foreldre virkelig bør lese den. Er kommet til side 132 og siden det er den eneste boka jeg har giddi å lese på evigheter, er det ny rec. Javisst skal jeg holde deg oppdatert. Har ikke villet mase, da jeg regner med du har mer enn nok oppdateringer å forholde deg til, men jeg skal virkelig med glede fortelle deg hvordan dette går. Forandringer har allerede inntruffet. Lykke til du også, you rock rock, mama, klem fra Helene og småtrollene (smiley smiley fliresmiley)