Det var en litt…
…vel, litt sånn kjip dag. Selv om sola skinte ute, skinte den liksom ikke over mitt hue tidligere i dag. Kanskje var det fordi jeg gjemte meg på soverommet oppå loftet i noen timer fordi jeg ikke ville støte på sinnasnekkern som skulle montere ei hylle på kjøkkene mitt. Det siste han sa sist gang jeg så han, fredag, og jeg hadde renset hele det hylleløse skapet for all verdens rot og kjøkkenutstyr kvelden før, var: “Da bli det itj nå hyllj!” Og det bare fordi jeg mumlet at han kunne nå ringt og laget avtale.
Etter “hyllja” var montert, og jippi for det (jeg mener det. Takk sinnamann, bra snekra. Og bra rydda etter seg. Klapp klapp.) , landet jeg på sofaen min. Litt sånn deppa. For jeg hadde flere timer foran meg før lille Even kom hjem fra pappan sin, so WHAT TO DO? Jeg er en naturlig work girl in heart, og liker at ting skjer…
Christina, kaffe? Kanskje. Lotte, Stjørdal calling. Maybe.
Så ringte jeg verdens beste kompis i finvær og uvær: Morten / minstemann / Moos. Det tok ikke mange sekundene før han sa: “Ja men da går vi oss en tur i finværet da, ikke sant? Besøke morsjan i sentrum. E du me?” Jeg dønn:”Gi mæ en halvtime, så e æ der!”
Bla bla bla
Skravle flire skravle
Dette er faktisk verdens beste Bjørg. Jeg er så glad i en herlig kaffeprat med denne dama, you have no idea. Da jeg gikk gravid og bar på lille Even, trodde naboene til Mortens mamma at han var pappan hehe. For vi var innom ganske mye. Morten var en av de som virkelig stilte opp den tøffe tida.
I morgen skal vi mest sannsynlig trille innom Bjørg med Even også. Stolte mamman jeg gleder meg, det skal bli gøy.
Nå har jeg landa i sofaen igjen, atskillig mye bedre humør. Even kom hjem blid og glad, og lurte den snille pappan sin med å gråte høyt da han skulle dra, men straks døra var lukket satte han på seg et skinnende smil, og lo som den luringen han er. Litt av noen skuespillere disse barna. Men en ting er sikkert, ingen tvil om at han er glad i pappan sin, gutten.
Det er fjernkontrollen, fruktfatet og meg. And I love it. Livet ruler igjen. Jeg tåler noen dårlige dager. Det er bare å vri dem om til solskinnsdager. Og går ikke det, kan man legge seg om kvelden, vel vitende om at man skal få en ny slik en i mårå, med fargede ark og tusjer til. Tegneark og blyanter til. Maleskrin. Eller noe i den duren.
Jeg har noen morsomme hemmeligheter.
Gleder meg til å dele dem med dere snart.
Nei jeg er ikke gravid. Og nei, jeg har ikke fått meg darling.
Good evening, over og ut fra lykketoppen.
