Er du for snill? Kjenn lukta av lunta før det smeller!

 

 

Jeg fikk karakter 3 på den dumme snillismen min. Fra nå er jeg en drop out, og har tenkt å stryke blankt i både snillisme og i faget martyr stupid. 

Kanskje er du som jeg? Bestemt deg for å slutte med snillismegalskapen? Jeg har et par tips til deg på slutten av innlegget. Men først:

…join me on my road:

Frem til nå har jeg bare meg selv å takke. For hvem er så dum at man ikke lukter lunta før det eksploderer? Hvem er så “snill” at man setter flytevest og pustemaske til side på det fordømt stupende flyet, og prøver å redde alle andre først?

Det har ikke noe for seg. Det heter ikke dumsnillhet uten grunn. Og jeg har gått på limpinne etter limpinne. 

Fra nå av skal jeg sette denne uopererte snuten til værs, og lukte meg fram til alle lunter lenge før det smeller!

Det er lett, hva? Enkelt å gjennomskue de falske øynene? Jo, men det er en gammel vane fra den tida, serru. Den tida da man trodde alle andre betydde så mye mer i sin verdiløse verden. En long gone dårlig selvtillit som rir drømmene inn i et par nåtids mareritt.

For et år siden brukte jeg en hel helg på en fyr. Det gjaldt hans skolegang. Han undret på om jeg kunne skrive en oppgave for han, mot penger. Jeg sa nei. Nei takk, jeg vil ikke ha penene dine, det ville vært ulovlig. Men jeg kan skrive min egen versjon, gratis, som du kan la deg inspirere av, og gjøre til ditt eget. Hele den helga satt jeg foran pc’n hans i stua mi for å hjelpe til så han besto året sitt. 

Jeg inviterte ham til fest, der han kunne fortelle meg at “jeg hadde fått en 3’er”. Altså jeg, Helene. Jeg ble satt ut. Han hadde levert det JEG skrev. Hadde ikke gjort det til sitt eget. Og han hadde ikke gitt meg oppgaveteksten, fordi jeg ikke skulle skrive den for ham, men inspirere til å gjøre det til hans eget. Så jeg ante jo ingenting om hvordan selve innleveringsoppgaven skulle skrives. Noen uker senere hadde han fest selv. Jeg var ikke engang invitert. Så fikk jeg høre at han tilogmed har baller til å preike om meg. Jeg må nesten le litt av de “ballene” der. Men der var jo min egen feil. Jeg skulle sett litt nærmere på de øynene der…

Nei jeg er ikke dum. Heller tvert imot. Men jeg har vært altfor snill, og prøvd å glemme meg selv i et forsøk på å redde verden. Ingen kan reddes som ikke vil det selv, o em ge, kvinne og mann, man vet jo det.. Bare naivt å tro på past’s nightmare, dear.

For det finnes små luringer som holder deg for narr. Det finnes de som elsker å lyve. De som aldri har opplevd alt det de prøver å fremstille det som at de har gjennomlevd. De som lyver for å få din oppmerksomhet, ute av stand til å greie å motta hverken sympati eller omsorg. Hvorfor trodde du de var alene i utgangspunktet?

Energien skal brukes på mine barn, min familie og mine ekte venner. Det skal sendes noe hyggelig i posten til min gravide venninne i nord. Jeg skal heller kjøpe noen fine små babybodyer til mine to gravide venninner her i Trøndelag, og drikke en kopp te med dem. 

Drama drama eller Dalai Lama?

Mine bohemevenninner med ekte øyne og kloke hoder. Bortsett fra barn, familie og skriving samt trening, er det dem som framover skal få av min energi.

Man kan ikke skylde på andre for de valg man tar selv. Man skal ikke leke martyr. Jeg er intet offer fordi jeg har valgt å delta i dumsnill-leken. Men å ignorere tilbake, det er lov. Det er lov å glemme at de eksisterer, og det er lov å overse all eksistens. Man skal tilgi. Men tilgivelse kan fint gå hånd i hånd med ignorering.

Jeg lar ikke ting ligge til ignorering uten grunn. Livet har lært meg at alle må lære. Og det er ikke min oppgave å lære dem, men livets særoppgave i det’s karmagang. Jeg har mine egne greier å studere i mitt eget liv, og jeg har i det minste lært meg å mest praktisk “la det ligge”. “Ignorere det”.

Fremover er det grenser som gjelder. Jeg har gjennomskuet min snillisme, og liker ikke det jeg har sett. En ny og bedre jeg skal fylle egoistisk bensin i tanken min fra nå av, ikke helle det ut på små ubetydelige falske bål som egentlig aldri var der på brennende ekte.

Tips mot snillisme:

– Du vil så gjerne stille opp. Men før du lar den nye personen du nettopp ble kjent med, få av din energi: Er det sannhet eller løgn? Er barndommen h*n beskriver, ekte? Er det sant at xpartneren virkelig var så kjip som det beskrives? Detaljer betyr ikke ektehet. To sider av historien, min venn. Eller flere? Flere enn to sider, som regel..

– Kjøp deg tid. Når de spør deg om en tjeneste, si at du skal tenke på det i 3 døgn. På de 3 døgnene setter du deg innimellom ned med ditt eget regnestykke. Koster dette mye mer av deg enn hva du får igjen? Får du igjen gleden av å hjelpe er ekte menneske, kan det jo godt koste mer av deg, for da får du igjen ekte glede. 

– Gi deg selv space for å gå i fella i blant. Rom ble ikke bygd på en dag. Ikke kjeft på deg selv.

-Ikke la falsk avsky fra utakknemlige utnyttere av snillismen din definere hvem du er. Man kan vel egentlig ikke være “dumsnill” i en verden som denne, så at du bommet litt og tok feil av terreng å vanne med godhet, er uansett bedre enn å være en kynisk faen. 

-Husk at det ikke handler om å hjelpe andre for å få noe tilbake. Men at det dreier seg om å ikke bli spytta på tilbake. Du skal ikke bli et kjipt menneske, men du skal sette inn dine krefter der det faktisk funker.

-….hvilket bringer oss til martyrene. Fortsetter du slik, kan du bli en av disse som frustrert setter seg i offer-rollen og forventer heder og ære for hver eneste gode gjerning de gjør… det er ikke pent. Det er ikke vakkert. Og det er ikke lenge til du er der hvis du ikke begynner å sette inn litt naturlig egoisme i den egen setting. For la oss være ærlige: enhver grense har to nære naboer. Martyrer grenser også mot noe, og det kan være vanskelig å skimte grensene før du er der at du begynner å forvente noe tilbake for dine “gode gjerninger”.

-Skru av kranen, det er en ørken. Ikke øs ut av din kjærlighet i en tørr ørken. Du vil ikke engang greie å bidra med en aldri så bitteliten oase..

-Dine nærmeste, hva enten det er barn, familie, slekt, venner eller alt dette, nyter best av dine frukter dersom du sørger for å først og fremst vanne dine egne trær. 

-…så: husk GOD SAMVITTIGHET ved ethvert nyttig NEI! 

forbipolene.blogg.no

#snillisme   #martyrer

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg