Det piper fra nedre del av stigen.
De laveste på rangstigen har fått nok.
På øverste trinn er det bare såvidt de hører det.
De som piper, er de som sovner utmattet ved dørstokken ved hjemkomst. I det minste kjennes det slik. For de er så i svime etter dagens jobbing, at de kan ikke huske ferden fra ytterdøra til badet til soverommet.
Jeg snakker om renholderene som rengjør nærmere 30 rom per dag.
Jeg snakker om de som utfører en så heftig krevende jobb, at det nærmest er fare for helse.
Jeg snakker om de som er så underbetalte, at de ikke har råd til å si nei til ekstravakter.
En hverdag der nederst. Dit ingen hilser og ingen ser. Du vet, helt helt nederst i skammekroken, der det er mest å gjøre, men minst å få for jobben.
Jeg snakker om servitøren, som må ta i mot og holde orden på flere bestillinger enn han greier å balansere i skjønn harmoni. Det smilende ytre, som perfekt skal være både uthvilt og stressfritt.
Jeg snakker om resepsjonisten, som ikke har telling på hvor mange ekstravakter hun har hatt den siste måneden, i forhold til antall timer søvn.
Og hvem tenker på kokken, og alle de andre ansatte, som gjennomfører gedigne arbeidsoppgaver daglig?
Hvordan kan jeg som hotellgjest med god samvittighet sjekke meg inn på et hotell her til lands, i fremtiden, dersom ikke disse utslitte arbeiderne piper høyt nok til at ledelsen på toppen hører og forstår?
Dersom de ikke vinner streiken?
Det er klart de må ha høyere lønn og alt hva rettigheter de måtte kjempe for!
Å sitte på bakken og skrape tyggis av tepper, vet du hvordan det kjennes? Hva ville du tatt for å gjøre det daglig?
Å vaske toaletter og bad fri for hår, avfall, spy og avføring… aner du hvor demotiverende det er i seg selv? Og i tillegg ha hastverk? Samt gjøre jobben plettfritt slik at ledelsen ikke mottar klager?
Å lage 600 middager på 3 ettermiddager i strekk..
Å håndtere kommunikasjon med folk fra alle nasjoner..
Å i tillegg smile. For guds skyld alltid smile. Stresse. Smile. Stresse. Vondt i hodet. Smile. Stresse. Vondt i magen. Vondt i føttene. Smile. Smile. Huske å smile.
Det er ikke vi kundene som krever alt dette av menneskene som jobber på hotellene vi sjekker inn i. Jovisst ønsker vi service og smil. Men hvem sa vi ville de skulle få urettferdig lav lønn? For lite fritid fordi de er så lavtlønnet at de er tvunget til å si ja til ekstravakter? Umenneskelig mange jobboppgaver på dyrisk kort tid?
Ikke vi gjestene!
Jeg sier: STREIK IT, STREIK IT! SHAKE IT SHAKE IT!
Noen må riste tak i eldgamle vaner.
Akkurat da ingen trodde noen turde, så gjorde dere det, og ingen skal få bruke sin korrupthet til å la media framstille dere som kyniske og ustabile i MIN STUE, iallefall. Jeg biter, men den biter jeg ikke på. I en streik finnes tross alt regler å forholde seg til. Vi vet da det.
Jeg håper dere vinner streiken våren 2016 så det dundrer i bordet, og jeg tar som en selvfølge at dette innebærer alle de punktene dere måtte ha satt ned ved streikefoten.
For nå lever vi tross alt i 2016, ikke i 1916…
#streik #hotellstreik
forbipolene.blogg.no
