Magnus

 

Det er så utrolig rart. Hvordan livet kan endre seg drastisk. Så veldig. Så overveldende. På få år…

For 5 år siden på denne kvelden, var vi så fortvilte og triste. Så uendelig triste. Han som vi var så glade i hadde dratt fra oss. Alle som har mistet en høyt elsket kjær og nær, vet hvordan dette sjokket slår en ut totalt.

Men hver eneste bursdagskveld siden, har jeg kjent meg så glad. Måten vi har tatt vare på hverandre denne dagen, familie, slekt, venner og bekjente, har helbredet og bygd opp en følelse av trygghet. Dem er der. Dem er der på facebook, dem er der på trappa utenfor døra mi, dem er der på telefonen, og dem er der på meldinger. Dem har omringet hele familien. Akkurat da vi trenger dem som aller mest. Er dem der… 

Og i familien, er vi der for hverandre denne dagen. 

Maria Louise

Se barna vi har fått i gave. Bare se så heldige vi er..

 

Tuva Sofie

 

I dag hadde vi høytlesning. Vi leste opp pappa’s rampestreker fra barndommen, og lo så vi ristet av “Hagen-guttan” og alt de fant på. Og så stusset vi på alle de spennende overskriftene. Historiene som pappa aldri rakk å skrive. Undrer på hva han hadde på hjertet..

 

Brodern Hans Even med Magnus på fanget.

 

Tuva, Magnus og jeg

 

Silje søster og Astrid svigerinnevenninne
 

Tuva og jeg
 

Christina og jeg

 

 

Min mor Eva og Even
 

Mor, mormor, farmor og svigermor Eva
 

 

Hans Even med Tuva og Johannes

 

Silje i bakgrunnen, Johannes og Astrid
 

Ja. Pappa døde på bursdagen min. Men samme hvor mye familien min insisterer på at det fortsatt er dagen min, er det ikke bare min dag lenger. Jeg deler den gjerne med dem.

Med mamma som fortvilt prøvde å klamre seg fast til et brukkent håp denne morgene  for 5 år siden. For mannen sin, som hun gjorde alt for. I gode og onde dager. Like hold on, hold on, but I need to go now.

Med pappa, som måtte dra fra oss som han er så glad i, for alltid denne dagen.

Med Aron og Mathias, som rakk å bli kjent med morfaren sin.

Med søstra mi som har så vonde minner fra dagen at hun helst skulle hoppet over den, men som er her lell. Hver eneste 14.april.

Med broren min som prøvde å stå stødig, men som fikk store utfordringer med å holde ut dagen da pappan hans døde. Kort tid før han skulle gifte seg med Astrid.

Med Astrid, som 9 mnd etter fødte lovely Tuva Sofie, mitt fadderbarn, og som var som en datter for pappa. 

Men alle barna våre som kom til verden etterpå, i plutselig babyboom. Våre himmelske gaver…

Denne dagen har blitt til noe så innmari innmari vakkert, pappa. Våres dag, hele familien 💙

Nå er det på tide å rusle videre igjen. Sommeren kommer snart, og vi har lært å forvente oss overraskelser.

For, hva vår herlige humorist i himmelen finner på i år.. det kan vi bare vente og se 😉😉😉