Det er mandag, og da skal Even til faren sin for sine vanlige samværstimer der. 

Mange kaller det “barnefri”.

Selv har jeg blandede følelser omkring disse dagene. Akkurat som jeg har med all tiden jeg er borte fra Mathias storegutten min, er det veldig merkelig å være borte fra minstemannen min også. 

I går snakket jeg med en venninne over en kopp kaffe. Hun mente jeg trenger mer tid for meg selv. At to dager i uka ikke er nok. Hun snakker ivei om dette med å ha en hel helg for seg selv, og “bare være Helene”.

En slik helg har jeg ikke hatt på 1 1/2 år, så nå vet jeg snart ikke lenger hva jeg går glipp av.

Jeg ba om et profesjonelt nettverk omkring Even, da jeg gikk gravid og bar på ham. Dette er mennesker som altså er for profesjonelle å regne, og som har fulgt lille Even i hans fine utvikling fra hans dag 1. De har forklart meg at så små barn trenger en jevn fast base uten regelmessige overnattinger andre steder, helt frem til de er 3 år. 

Noen ganger skulle jeg ønske det ikke var sånn. Skulle ønske det bare var slik at Even tålte å settes rett opp i en slik situasjon. 

Men han er ikke vant til det. 

Hen er et lite menneske som er vant til å våkne opp i samme rom som mamman sin, han.

Og han er ikke jobben min. Jeg behøver ikke fri fra ham.

Men en ting er sikkert. Den dagen det er bra for ham. Den dagen han er klar for det og storkoser seg med å være borte fra mamman sin i flere dager i strekk, da skal jeg senke disse skuldrene  

Da skal jeg ut å reise da! Da skal damene på weekend. Da blir det tid for å bare være Helene, this I promise you. Det skal fartes, reises, dates, flørtes og pulserende liv – leves.

Men først må han prøve å overnatte hos andre uten meg. Han har ikke engang prøvd å ligge over hos den gode snille mormora si her på Stjørdal. Mye må prøves frem forsiktig før Even er klar for at mamman skal “være Helene og bare henne”.

Jeg skal tidsnok finne “space for me”, og inntil da skal jeg nyte hvert eneste døgn jeg får med de coole barna mine.

I dag skal det jogges og soves, og det blir like godt som det blir merkelig å være borte fra løvemor’s minsten.

Ha en vakker dag, hilsen forbìpoléne 🌱🌻🌲🌹🌼🌳🌺🌸🌷🌱