Et dansk uttrykk sier: “Du kan velge selv at være en satan, eller at brende i helvete.”
Pest eller kolera?
Nei. Det er nok mer grensesetting som er satt på spissen her.
For noen ganger kan det oppleves for enkelte omkring deg at du oppfører deg som en liten satan når du setter grenser tydeligere enn du gjorde før.
Face the fact: enkelte oppfører seg respektløst. Og dersom din grensesetting med påfølgende ignorering, medfører at de innbiller seg at du er en slags djevel… …vel så er jo det en fin ting. For du kan regne med at de holder seg på en viss lenge avstand fra sataner og djevler. Slike som dem er vel også en ganske overtroiske, vel og merke. Så nå kan du være i fred.
Disse er flateglatte folk som ikke bryr seg oppriktig.
Personlig har jeg fått merket at edderkoppene gir blanke i deg faktum at jeg er en alenemor som må få endene til å møtes, uten bil og uten mye annet de fleste andre har. De har forhåndsdømt meg, og tåler relativt lite fra min kant før de fyrer seg opp. De er tidligere nære relasjoner.
Jeg har grått nok tårer i natten over disse. Jeg har såvisst liggi i senga mi og ristet meg selv bunnløst fortvilt i søvn over dem mer enn nok.
Det er faktisk på tide å lytte til dette danske uttrykket.
Dette er natur, og man kan kun stole på seg selv.
Jeg har som regel at jeg ikke betror meg om mitt innerste til folk, og har ikke gjort det på årevis. Jeg snakker kun om det jeg ikke villet funnet ubehagelig i samfunnets åpne edderkoppnett.
I naturen finnes så mange edderkopper. Og de heter ikke noe så uskyldig som Petter.
Disse er misunnelige. Forbanna. Triste. Late. Negative. Og de spinner gjerne et hyggelig nett omkring deg, slik at de har deg der de vil ha deg den dagen dem klikker.
Problemet med meg er at jeg ikke passer inn i edderkoppnettene deres. Jeg er fri som en sommerfugl, og har like frie venner, som flyr i samme retning.
Edderkoppene er alene. De er ensomme og trenger frie glade sommerfugler å trøstespise på. De behøver sladder å tygge på. Tragedier å spytte ut.
Det er bare det at jeg flyr for raskt.
Det er bare det at de kødder med feil butterfly.
Det er bare det at jeg har grått nok.
Det er bare det at jeg ikke spiser fake food.
Det er bare det at i det falskheten slår spirer, har jeg flydd forlengst.
Nei. Jeg er nok ingen satan. Ikke “brender jeg i helvete” heller. Jeg er tilogmed så empatisk at jeg synes synd på mine fiender i det karma slår til og gjør jobben sin. Skulle ønske de ikke var så slemme og egosentrerte at de havnet der, innknøvla i sitt eget edderkoppnett.
Skulle ønske hele verden bare kunne være venner, hva?
Men sånn er det ikke.
Og da har jeg et visst dansk uttrykk i bakhodet, samt mine frie vinger ready.
En liten satan i sommerfuggelklær da eller?
Ja heller det enn å brenne på et bål lagt av sladder, på et sted kalt helvete i et tårehav. Ikke denne dama nei, jeg har jo flydd for lengst. Slike flammer når bare dem som står i nærheten og spinner på sine ensformige nett.
For her finnes noen gull. En familie av venner som jeg selv har valgt. Akkurat disse folka er faktisk til å stole på. Takk og innmari pris for ekte, snille, trofaste venner.
