Åååå jeg er så GLAD! For en dag! For noen gutter jeg har! Det enda to dager til Mathias kommer hjem, og vi gleder oss masse. I mellomtiden må vi ut og nyte kong vinter bittelitt, han minste og hu crazy mama.
Even og jeg skulle altså ut på Eventyr i dag, og her skal dere få et aldri så lite bildedryss fra turen vår. Det er omtrent 40 minutter å gå ned til sentrum fra Lykketoppen våres, og i dag testa vi en ny vei, nemlig Blakstadbakkan …eller: Blakkstabakkan …eller wellawell, you name it (Blakkenbakken huhuh..)
Se så fargerike vi var da! Neida, disse er redigert som fyy, og dere vet jo godt hvordan denne mama’n ser ut uten alt dette spaklet…Men Even, ååå, han er nydelig hele tiden!
Even sovna, og jeg knipsa bilder mens jeg lytta til DDE, Åge og …disse møkkaguttene vet du, de som synger møkkamann (har landa i sofaen og gidder ikke engang sjekke hva de kaller seg. Sorry altså.) (…ikke mye klasse over “sorry”. Beklager. Altså, beklager som i unnskyld for at jeg ikke har møkkagutta på tunga nå.)
Før Even sovna lo han og smilte til meg..
Jeg er så lykkelig i dette nuet dere ser her. Ute i frisk trønderluft, med verdens gladeste ettåring å se på…
Vi handlet og koste oss. Budsjett som bare rakkarn akkurat nå, men er det noe denne mamman kan, så er det kronetrylling. Inne på kjøpesenteret hadde vi en halvtime på oss før bussen gikk, så da fikk Even komme opp av vogna og teste de nye skoene sine.
Jeg prøvde å gi han ei trygg hånd, men det var ikke aktuelt.. Som dere ser er han den fødte “shopper-boy”. Han spradet rundt på kjøpesenteret som om han tuslet omkring i sin egen lomme.
….og jeg.. jeg nesten sprakk. Åh den der stoltheten vet du. Jeg nesten faktisk sprakk..
Vi tok bussen hjem, og Even fikk kveldsstellet sitt. Han klamret seg fast til meg da jeg sang for han i kveld. Mulig han tryglet meg om å slutte å synge sånn, men jeg velger å tro det var fordi han er så innmari glad i mamman sin. Lykkeliten min.
Nå har jeg shina kåken og vært megakreativ. Etter det fortjente jeg en lang varm dusj, og en myk landing på sofaen.
Livet er altfor altfor digg nå. Det er slikt som skjer når man sørger for å fylle livet sitt med positive, snille mennesker, og en aldri så liten dose selvironi.
Nå har jeg skriveDILLA, så det er kanskje muligens sannsynlig at det renner ut et innlegg til her i kveld. Dere er herved warned.
Til slutt: sjekk ut mitt “megakreative” innfall her oppe på toppen i kveld:
(Ja jeg har dukkehus! Har ikke du?!? 😦😣👇)
(Vet jeg har skryta av dukkehuset mitt før, men jeg er så kry av det.)
For et FANTASTISK innlegg!! Det er som om jeg og de andre “normale” mangler ord og uttrykksform for den beundring vi føler. Både for dine skriverier og for din fantastiske morsrolle.
BTW, bandet heter Plumbo.
tankenemine67: You make my DAY! Thank u thank u! Sender deg masse vennlige av tankene mine (og du skulle fått smileys også, men de blir til spørsmålstegn i komme tarfeltet, aldeles uten å passe inn i settingen. Sånn: ?)
Haha, sier det bare som det er. Men kanskje det er litt sånn “takes one to know one”. Vi er kanskje like gærne begge to. Jeg synes jo innleggene dine og morsrollen og skilsmissen er helt genial. Men det er muligens fordi jeg er sånn sjøl
tankenemine67: Haha ja dette er kjente ord fra min sønn Mathias: “Mamma du e GÆÆRN!” Heldigvis sier han det med et smil på lur…
Haha, det sier barna mine til meg hele tiden også. Og forsåvidt kollegaene mine. Og vennen min. Og til og med pasientene mine. Men de har også et smil på lur. 🙂
tankenemine67: Herlig herlig! Gleder meg til å bli enda gamlere, og det gjør sikkert du også. Hver eneste rynke er velkommen! CV in my face hoho! (Hver linje betyr lange studier og bredere erfaring!)
Ja alderdommen er fin den. Gjør ihvertfall meg muligheten til å bli en enda finere mann.