….jeg tar en ekstra sterk kopp kaffe. For å gjenfortelle intervjuet av denne mannen, må jeg ha et skjerpet sinn. For selv om jeg har kjent han i snart ti år, skal vi nå inn på et område jeg har ekstra respekt for. Et område der jeg tror ingen kjenner han…

 Kunstverk som dette lages innen dette området, og jeg bøyer meg i støvet. Ok. Here we go:

21.mars 1973 ble det født en gutt ved navn Tore Kirkeby. Han var den nest sistefødte i en søskenflokk som skulle bestå av 5 brødre, og de vokste opp i Hommelvik, Trøndelag. Livet skulle etterhvert bli tøft for Tore. Han skulle måtte trosse fordommer og han kom til å måtte trave oppoverbakker. Den livserfarne mannen befant seg en peridode inne i selvmedisineringens grep. Rusen tok overhånd over livet, og han akter å ta makten tilbake. Det var for 10 år siden at han reiste seg opp og børstet støvet av seg. Han skulle bli nykter!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Æ mått ha nå å finne på i stedet for rusen” sier Tore. “Mått ha nå å heng fingran i, va så rastløs” 

Så han fant på noe. Han satte seg ned og skapte sine egen verden innen tresløyd. Nå, 10 år etter, kan han fortelle om søvnløse netter og rastløse dager, der han sammen med treverk, skinn og redskaper kjempet mot rusens klør. Det ble til kniver. Mesterverk av kniver og kopper. Lite ante han da han startet, at dette skulle bli noe å være stolt av.

Mange må prøve å finne ut hvem de er, når de trer ut av en selvdestruktiv verden. Jeg, Helene, tør påstå at rusmisbrukere, spiseforstyrrede, scizofrene og de som har ADHD, sliter med TO ting: De er for intellegente. Og de mangler egenkjærligheten som skal til for å få frem mesterverkene sine.

Tore sier at han ikke tenker på annet enn det treverket han er i ferd med å lage når han er i gang med kunstverkene sine. Han tenker på den minste detalj og konsentrerer seg på et nivå vi andre bare kan drømme om. Det har med tiden blitt til omtrent 30 kniver, og stor interesse for hans kunst fra lokalsamfunnet.

 
Denne kniven laget Tore til meg. Jeg blir stum når jeg skal beskrive den. Jeg, skribenten Helene, finner ikke ord. Pappan til barna mine, min beste kompis, er et geni av en multikunstner.

Her er mesterverket Tore laget til vår sønn Mathias. Den er symbolskt nok laget av risknuter hentet fra øya Ytterøy utenfor Levanger i Trøndelag. Mathias har slektninger fra min side på Ytterøya, og hans mormor har hytte på hjemgården sin der. Du skal lete lenge etter en far som gjør noe så fantastisk for sin sønn..

På denne sliren har Tore preget inn en Trondheimsrose på rårandslær.

Dypt inne i kunsneren’s hjerte, bor en klok, snill og nydelig hund ved navn Grace. Hun fikk leve i 14 år med Tore, som var kjent for å være spesielt dyktig og snill med sin flotte Pitbull. Tore han henne på urne hjemme, og savnet er stort.

Det kan se ut til at alt Tore rører blir til gull. Familiehytta i Meråker blir flittig brukt av kunstneren, der han finner hvile og samler seg. Dette bordet er laget hjemme hos Tore for å bruke oppe på hytta. “Æ kjeda mæ” sier Tore, da han forteller om bordet som han laget på null komma niks sommeren 2013. Som vanlig hadde han ingen plan. Det har han aldri. Kunstverkene tar form idet han lager dem. Bordet er 240×90 cm, og er laget av impregnerte bord. Han brukte skrumaskin og gjerdesag for å lage det.

Men det stopper ikke ved tresløyd. Dette er mannen som kan lage mat. Kaker, varme retter, sylte, is og salater, alt han tar i, blir vakkert og velsmakende. Kaken nederst til høyre er sjolade med smell i munnen… Tore forteller at soppen på bildet ble plukket i en periode som var tøff og utfordrende. Han fant litt ro i skogen, der han kunne plukke kantareller. Eller “skogens gull”, som han kaller kantarellene.

…det må jo bo et stort pappahjerte inne i en slik kreativ mann. Og der gjør det virkelig. Her er han på en av sine mange turer ut i naturen med vår eldste sønn Mathias. Det er et av mitt livs store gaver dette: at pappan til barna mine er en superpappa som elsker dem og kan lære dem mer fra sitt liv enn om han var utdannet skolelærd..

Mer enn nok plass til begge guttene i dette pappahjertet. På bilder blir en lykkelig Even løftet av pappan sin som han allerede er trygg på og glad i..

Onkel Atle er den yngste i søskenflokken på 5 brødre, og han er forbildet til Mathias. Her er Tore og Mathias på besøk og hilser på valpene til onkel Atle.

Et kunstnerhjerte med plass til både barn og firbente…

Her har Tore tatt en ørret på 860 g ved “Hemmeligtjønna”, stolt og …tilfreds? Nei etter hver fisk skal det fiskes større og mere!

Fiskeren, multikunstneren, kokken og superpappaen Tore finner roen ved ferskvannsbredder og saltvannsbølger. Under åpen himmel kjenner han at finner roen i sinnet som han trenger.

Når jeg spør han hva han tenker på når han tråkker omkring der oppe på vidder ved vann og nede ved havet, får jeg kjapt til svar: “Den store fisken! Æ tenke på den store fisken!”