De mørke tidene… For 2 år siden hadde jeg svart langt hår. Det var tidene da folk respekterte meg, så meg rett inn i øynene og tok meg på alvor.
Jeg ble tatt for å være utenlands. Hvis jeg ba folk gjette hvor jeg opprinnelig kom fra, var det ingen som gjettet Norge.
Rett etter jeg møtte Tore fikk han en gang spørsmål fra en fyr rett foran meg: “Kor har du henta hu derra da? Kåss land?”
Jeg fikk også høre at jeg så mystisk ut og at folk kunne bli litt skremt av dette. Kremt. Det var litt skummelt å høre, særlig fordi jeg trodde at jeg ikke passet til annet enn svart hår.
Så ble jeg red head. Så ble jeg blond. Og aldri ante jeg da jeg hadde svart og rødt hår, at folk faktisk TROR at blondiner er dumme som brød… Ingen slik svarthåra respekt mer. Bare denne overbærende minen og nedlatende tonen.
Det neste får bli blått tenker jeg. Eller grønt… men ikke enda. Vente til jeg er 66, for da kan jeg visst gjøre som jeg vil 😉
