Mathias ble kjempeglad for å endelig få leker som følger med borgen hans, og han leker masse der i borgkroken. Borgen har fått alle mamma sine palmetrær omkring seg, og drage, hester, legomenn og borgmennene har fått liv og personlighet. For borglekene satte Mathias sin fantasi i sving, og han inviterte legomenn og plastikkdyr inn i leken.

“Mamma du har jo aldri hatt nå å hatt dårlig samvittighet for heller. Og æ synes ikke du va såå streng..” sa Mathias. Og siden han er vant til at mamma tuller og tøyser en del, så måtte han innrømme at da pappa leste “brev til min eldste sønn” på mamma’s blogg, trodde han det var en spøk. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men jeg står på mitt. Å forlange at han skulle lekt med borgen uten borgkeker å leke med, er som å gi en fotballbane uten fotball til et barn, og forlange at barnet skal spille fotball. Ja jeg er klar over at dagens barn må lære seg å bruke fantasien sin de som oss på åttitallet. Men det skal ikke presses på dem. Denne borgen har stått her lenge uten at den figurløst har fristet Mathias til å “lage pinnedyr” og “pappamasjedukker” og leke med.

Ikke at vi har snakker om pappmasjedukker og pinnedyr i denne sammenheng, men det er for å sette det på spissen. 

For selv på åttitallet hadde det ikke vært så lett å bruke fantasien uten redskaper, leke med dukker uten dukkeklær, klippe og lime uten saks og lim, og lage pinnedyr uten kongler og pinner. 

Noen ganger er det ok å titte inn i sine egne voksenøyne i speilet og spørre seg selv: var jeg fair nå? Rettferdig dette a? 

NÅ er jeg fair, og jeg kjenner er flyt i leken i stua. At jeg kunne være så fjern og forlange at gutten min skulle leke med en borg uten leker, hehe kremt… Som om jeg sminker meg uten make up eller bader i badekaret uten vann og såpe… Og så glad gutten min ble for litt fair forståelse. Jeg er tilgitt, og det av verdens snilleste skolestarter! 

…..og det føles så bra 😀😊☺