Gratulerer så innmari veldig mye med 1årsdagen din, lille smilende solstråle! Livet vårt er så mye mye bedre med DEG i det 💙

Jeg gråter i kveld. Rett og slett. Tårene triller. Tårer for alt som gikk så bra! Rørte gledestårer for en baby som har smilt seg gjennom hele sitt første år, og fått mange til å undre seg over hvordan det er mulig at en liten gutt alltid er så glad og smilende. Jeg har hele tiden visst hemmeligheten. For jeg bestemte meg allerede da han var en bitte liten i magen min, at jeg skulle smile til han hver eneste dag. Samme hvordan humøret mitt var, skulle han få så mye mammasmil at det var hva han speilte seg i.

Jeg elsket han hele svangerskapet, og kunne bare ikke vente med å få møte han..  Men det var tøft. Med de heavy minnene fra første svangerskap, da jeg ble veldig syk, gjorde jeg alt annerledes i fjor. Jeg lot legene øke medisinene og følge meg. Jeg opprettet ei ansvarsgruppe, og opplevde dette nettverket positivt. Fikk svangerskapsdiabetes, stakk i meg selv insulin hver kveld og kunne ikke spise frukt, godteri, potet, ris og pasta, eller drikke melk, juice og brus.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg taklet det. Alt var tøft, vi hadde brudd i forholdet, og en periode kunne jeg ikke si et eneste ord uten at tårene trillet. Men alle møtene måtte gjennomføres og dietten skulle opprettholdes. Blodsukkeret måtte måles 8 ganger daglig. Og jeg ville holde ut. Gleden tok over. Denne voldsomme ekstasen over at snart ….snart skulle jeg FÅ MØTE HAN! 

Den eneste jeg virkelig ville ha med meg på det avtalte keisersnittet 20.oktober 2014 var svigerinnevenninne Astrid. Og tenk, søndag 19.oktober ble hun med meg til Innherred sykehus og vi la oss inn der sammen. Astrid var med, nesten like høygravid som jeg. I ettertid sier hun at jeg var fryktelig dårlig til å faste  den natta før operasjonen. Og jeg snorket noe så hinsides alt i verden.

💜tøffe herlige Astrid💜

19.oktober, 2014: to store mager med verdifull last…

Jeg var så livredd rett før keisersnittet. Hva om noe gikk galt? Hva om jeg aldri fikk møte han? Og Mathias, jeg ville følge barna mine videre i livet..  Astrid satt stødig ved min side under operasjonen, og jeg var våken på spinalbedøvelse. En munter gjeng med leger og sykepleiere førte oss varsomt og humoristisk gjennom det hele. Astrid gråt med meg av glede, mens lille Even gråt sin vei inn i livet. Ja, han gråt allerede inne i magen, før de tok han ut. Han var frisk og klar for livet. Da jeg fikk han på brystet, boblet jeg over av en enorm mammakjærlighet, og kraften skyllet over meg. Jeg kunne klare ALT! Alt for barna mine, og dette: dette skulle jeg klare. Jeg var for alltid uhelbredelig lykkelig. 

Se disse gutta. Storebror Mathias er så innmari glad i lillebror Even at det hender seg han legger seg ned og gråter på gulvet dersom Even faller og slår seg. Livredd for lillebroren sin.

Even Even.. Lille lille Even, tusen takk for alle smilene vi har fått av deg dette første året ditt. Du skulle bare visst hvor mye hvert smil betyr for oss. Jeg gråter av glede for deg i kveld, for at du finnes, og for at alt gikk så bra. Du får jo bare skryt du, av alt fra leger og fysioterapeuter til helsesøster og alle andre som følger deg. Jeg ville sikre deg, så de følger deg og er der hvis mamma lurer på noe. Alt for dere, lillebroren og storebroren, vi elsker dere ♡♡

 
Astrid, jeg vet at du leser dette. Og jeg vil du skal vite at du nok ikke aner hvor viktig du var for meg og lille Even disse to dagene i fjor. Jeg kommer aldri til å glemme hvor tøff du var. Svimmel og høygravid var du, med fare for å svime av. Men tenk, du gjorde det likevel. Du var med oss i noen av de viktigste timene noensinne for oss. Da jeg så gledestårene dine, forstod jeg hvor ekte det var for deg, og de tårene var den største mammagaven jeg kunne fått.. Tusen tusen takk, vi er så glad i deg og lille vennen i magen din. For nå er den stor igjen, magen din. Du bærer fram nr 3, sterk og tøff som alltid. 

GRATULERER MED DAGEN EVEN 1 ÅR, 20.OKTOBER ER DIN DAG, OG DU SKAL FEIRES HELE UKA! VI DIGGER DEG, GOGUTTEN VÅRES OG STOREBROR SIN STOLTHET 💙

2 b an outsider  ….is pretty damned cool!  Tenk over det, du trenger aldri å vurdere nøye gjengen’s uptodate kleskode, måte å formulere setninger på slik at det står i stil med siste skrik hva angår akseptabel tale, eller bruke tid på å oppdatere deg innen normens atderdstype.. Muligens er du et sort får. Men dersom de andre er hvite sauer, vil den ulla etterhvert bli preget av møkk. Et sort får forblir sort, med nydelig svart ull.

For meg kommer det på det samme om det er snakk om å passe inn i en sekt, et politisk parti eller en omgangskrets med uskrevne regler. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 Jeg vil være fri. Fri til å komponere mine egne meninger. Min egen humor. Mine egne grenser. Fri til å sette sammen min egen stil, både her hjemme og når det kommer til måte å kle meg på.

Mangfold. Ytringsfrihet. Egne meninger. Ord som danser i mine ører. Jeg kommer aldri til å passe inn i sekten din, gjengen din eller partiet ditt. Det vil alltid være noe jeg ikke er 100 % enig i. Så oppi hue mitt, fikser jeg alle slike standpunkter selv. Jeg trenger ikke noen til å vise meg hva jeg for tiden skal like. Min mote skifter når det passe meg, og ser ut som hva kun jeg har bestemt at det skal se ut som.

Jeg gikk i dybden av Janteloven, tidligere i sommer. I innlegget “Jante var en by, og der bor vi alle”, skrev jeg om hvor digg det er å være en såkalt outsider. 

Jeg har alltid vært utenfor. Utenfor, sammen med mine mange originale venner. Jeg har for sterke og egne meninger til å “passe inn” i noen som helst minoritet. Jeg VIL ikke “passe inn”, vil ikke miste meg selv på det viset.

Jeg var 18 år da jeg rømte til Stockholm fra tvangsinnleggelse og feilmedisinering i Norge. Alt er skildret i innlegget fra Juni 2015: “På rømmen i Stockholms gater”. Der jeg møtte realiteten i Sveriges flotte Gamla Stan, var min virkelighet. Andre på min alder satt på skolen og utdannet seg innen normen. 

De ga meg elekrosjokk etterpå. Og samme hvem jeg tok en kaffe med etter det, kunne jeg ikke finne riktig tid og sted til å nevne hva jeg hadde opplevd. Som: “Kremt. Jo. Vel. Mens du var på den festen, var det helt grillsesong oppi topplokket her liksom..  …ååja da ja, den matteprøven ja, jo nei den dagen var jeg på leting etter en plass å sove i Stockholm, mens jeg nektet å reise hjem til låst tvang og helt feil coctail av piller ..som jeg ikke ville ha.” 

Jeg har bred erfaring med å være “utenfor”. Og sannheten er at, her trives jeg. Jeg er forlengst blitt for sterk til å kunne leve med uskrevne regler i en minoritet. Å forandre den jeg er for å bli akseptert. 

Hvis du er ung. Hvis du er utenfor, og fortsatt synes det svir. Hold ut. Det kommer til å bli lettere å være deg, du som vennes til å være original og standheftig, enn alle dem som daglig jobber hardt for å være noen andre enn hva dem er, for å passe inn. Vi er ikke her på jorda for å “passe inn”. 

Vi er ikke her for å være feige og veike, som den meningsløse gjengen du ser der ute på byen. Hun som hilste og pratet med deg før, men som tydeligvis har blitt strammet opp av bidronninga. Og nå kan hun bare så vidt nikke til deg. For de andre har lært henne at det strider mot partireglene og trosretningen i gjengen å like deg. Fordi du er for original, for sterk. En trussel mot reglene, er hva du er. En outsider som ikke høre hjemme blant dumme, lettpåvirkelige sauer. 

Slapp av. Relax. Senk skuldrene..

Slike bidronninger på villspor, finnes overalt. Det er dem du finner inne på institusjoner etter flere tiår i sus, dus og biesurr, fordi de “møtte en vegg”, en vegg de ikke kunne bestemme over. Du skal smile til dem og føle med dem. 

De har det ikke lett, noen i bieflokken, skjønner du. Stakkar, dem har det jaggu ikke lett. Tenk all den jobbingen med å opprettholde prikkfri fasade. Alt det harde arbeidet med å alltid forsøke innbitt å aldri for en hver pris være seg selv. Å huske alle partireglene. Å samle nok juicy honning, ikke til seg selv, men til dronninga og hele bieflokken, må vite, for å holde seg akseptert. Å til slutt slippe ei lita bønne, så stinkende avslørende, at utfrysningen fra det lille samfunnet plutselig er et uutholdelig faktum. 

Og hvordan skal de takle DET? Å være utenfor for aller første gang? 

Vær takknemlig for at du er en outsider. Vær glad for at du er herdet og i stand til å takle en hel storm alene ute på havet. For det kommer alltid mer eller mindre små eller store stormer man må fikse. Som outsider slipper du å tenke på noen i bieflokken gir opp og blåser bort underveis. 

Sett din tyngde down on the ground, og gå gjerne underground to make a sound, bare du gjør det på din måte. Personlig greier jeg ikke å respektere folk som tror de må gjøre alt på siste mote’s måte 😉 

Jeg er omgitt med herlige, sterke, tøffe, inspirerende originaler. Like gone out side som meg selv. Det er derfor vi kan kommunisere sammen på et tilfredsstillende nivå. Det er derfor vi er så lykkelige. Fordi vi er fri. Kom join oss her ute. Gi bidronninga sparken, kom deg ut av maurtua eller røm fra sauebingen. Vær deg selv, som den tøffe originale du er. Og opplev betydningen av ekte kreativitet og egne, selvbestemte regler i DITT liv. 

Lykke til, sauen, bia, mauren eller hvem du nå er. Jeg og alle de andre sorte fårene er her ute, så du ser oss ikke enda, der inne fra.

Men hvis du kommer ut hit i det fri, vil du se alle de fargerike måtene det går an å pynte svart ull på  😉

Jeg har vært helikopter i hveld. Mathias var bil. Even var aldeles ikke trøtt, og ville både spise mer kveldsmat og se på at vi lekte helikopter og bil, mens Norges talenter viste hva de kunne fra skjermen.

Vi hadde altså fredagsfest, og bordet bugnet over med Gresk moussaka, godis, brus og juice. Vi rullet rundt som vanlig og bare digget helgestarten. 

Først natta for Even. Så natta for Mathias. I kveld sovnet Donald Duck av på toget og havnet i dunstby, innom fengsel der, og blabla blaaaa. Under veis husket jeg at jeg hadde lest den historien før, og håpet Mathias ikke husket det. 

Nå er det narspill i stuggu for denne mamman. Jeg vet at pappan til barna allerede er i seng der hjemme i Hommelvik. Og det stresser meg. For, skal han liksom være mer uthvilt enn meg i morgen under tacofesten vår her oppe på Lykketoppen? Jeg kjenner konkurranseånden riktig dundre inni meg. ..men jeg bare måå se ferdig Senkveld. 

Jeg får heller lage en eller annen teit konkurranse i morgen, og vinne den! Som førster opp trappa, førster til å spise opp to svære fylte tacolefser (DEN vinner jeg serru!), og/eller førster til å drikke 4 glass aspartambrus! Hah! Tørster eller førster, whatever, for tacolefserransen, DEN vinner denne mammi’n!

Ha en fabelantastisk start på helga, bloggreaders. Hilsen hu derre forbipolena. 

Uææ sjekk den hårkrisa …den alloverkrisa egentlig! Vi har duppa, og da var det liksom ikke grunn til å pønte seg. Men SNART er det DET! Det skal bades og pøntes, for vi venter en superstar hit snart. Nemlig: verdens tøffeste storebror, Mathias the Ninjago Chima boy, soon in da house! Very important! 

Jeg hilser dere god helg sminkeløs. Verden er allerede nedsminka, som regel jeg også. Jorda veier er tonn mer pgr av all sminken. Sikkert. Og jeg synes mine lesere fortjener å se sannheten bak maska, ikke bare glory glory halleluja.. 

Respekt for det vanlige altså. Dette med å pønte seg FØRST, og SÅ ta bloggbildene. Men jeg gjør ting på min egen måte. Hvis ikke ville ikke denne bloggen vært helt min. Gøy å la seg inspirere bittelitt av andre, men jeg er en så gjennomført original at jeg trives best med min egen stil.

Det er duket for deilig helg. Vi skal lese Donaldblader, spise digg mat og bare være sammen. Norske talenter og barne TV. Og når barna sover har jeg date med Thomas og Harald. 

Verdens kuleste barnefar kommer også på besøk i morgen. Vi skal falle til ro som familie og finne på familieting. Fordi Mathias og Even elsker det. Og fordi vi alle behøver det innimellom, selv om vi bor fra hverandre og har gjort det i 6 år.

Så nå skal vi altså bade og pønte oss vi! Ha ei sminketung og dødsdeilig helg! Babykos fra oss oppi Lykketoppen.

Verdens beste superpappa har akkurat tråkket ivrig ut av Burgerking og videre nedover Olav Trygvasons gate. Han skal dra til lille Even, som er hos farmoren sin i dag.

Jeg sitter igjen med alle burgerkingøynene på meg. For rett etter at Tore gikk, skjedde følgende klassiker: Altså, jeg som 90 % av Norges befolkning, kiles for tiden nedi halsen av høsten. Forkjøla som fyyy. For 5 minutter siden skulle det absolutt kile idet jeg hadde en svær sup kaffe i munnen. Jeg hostet med munnen tvilukket og presset sammen med hendene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hostekule nr 2 trengte seg fram inni munnen bak hånda mi, og det kom en rar lyd utav meg. Som: “UmmmmMMMMmmm iiiii  ummmmm iiiiiii”, mens jeg prøvde i det lengste å svelge både luftboble og kaffe. Det ble stille i hele burgerkongen, og alt stoppet opp mens alle så på meg.

Jeg forsøkte desperat å ta koppen foran munnen med andre hånda, mens jeg vifter med den andre, likt en primadonna. For jeg skjønte det måtte komme. Slaget var tapt: som en annen Niagara Falls-aktig megasprut, kafferiserte jeg hele burgerking med forkjølabakterier og kaffe! Kopp liksom! Som om alt dette fikk plass i en liten KOPP! Ikke hele burgerking, men neeesten hele, ble angrepet av mine ufyseligheter. Både munn og nese bidro til eksplosjonen, åh føsjameg altså!

Hvorfor skjemmes jeg ikke? Hvorfor løper jeg ikke ut herfra og krøker meg sammen i skammens dal en plass… Vel, jeg er vel vant til det da. Å være den som utrolig nok aldri slutter å gjøre slike små blemmetabber. Også er det jo ikke sååå farlig om folk ler litt av meg og synes jeg er helt snål. Og i dag: ganske så ekkel og lite appetittelig…  Men altså, jeg må gå snart, for ingen liker meg her nå. Hehe. Dem synes nok jeg er ganske eazy greezy freezy  ståpels-av-feil-grunner!

Hva gjør vi to i Trondheim i dag da, mens Mathias er på skolen og Even koser seg sammen med farmora si? Jo det skal vi fortelle dere.

Vi har i flere måneder gått til regelmessige timer hos klodens kuleste Sverre på familievernkontoret. Han er den som hjelper oss med foreldresamarbeidet, og for å være helt ærlig, er vi nok blitt litt glad i Sverre, begge to.

Disse timene suser gjennom oss som de friske pustene vi behøver for å ivareta det verdifulle samarbeidet på best mulig måte. Med input av kloke setninger fra en erfaren og intellegent mann.

Pappan til barna mine er viktig. Ingen andre kan ta hans plass her. Her i dette livet vårt. Hos barna, og hos meg som mamma. 

Han er utdannet høyt, Tore, av livets harde skole. Ingen andre fedre jeg vet om, bortsett fra min bror, og vår far (may him rip), viser slik empati for sine barn som pappan til mine søte små. Han forstår dem på en genuin måte. Når han ser på Mathias og Even, er det med et unikt blikk som stråler en kjærlighet fra en annen verden. Og jeg vet han kommer til å for alltid gjøre alt for guttene våre.

Noen ganger spør jeg Tore om råd. Som å venne Even til å pusse tennene, og andre ting som ikke har med barna å gjøre. Hvor møblene best tar seg ut og slikt. Det er fordi jeg respekterer måten han tenker på hva angår farsroller og kunstnerisk smak, og inspireres av dette. 

Nå er det på tide å rusle seg en liten tur i Trondheim sentrum og bare kose meg med musikk på ørene. Ta livet med ro, og bare være takknemlig for at barna mine har slik en fantastisk pappa ☺ …og prøve å ikke oversvømme byen med kaffehosteksplosjoner!

Howdy hey fra bamsefar (“barnefar” er et kjedelig ord) og ei noe så forbi polene klomsete bamsemor!

Howdy heyy, velkommen til min mårning!

Å spise frokost sammen med selveste lykkeliten er en opplevelse i seg selv. Siden han hver dag i sitt første speilende år har blitt rikt smilt til, er han et eneste stort smil selv. Fantastisk! En liten godklomp av en smiley, som alle komplimenterer som en skikkelig gladgutt 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Akkurat nå sover denne lille karen duppen sin, mens mamman sitter her og spekulerer i om det ikke kanskje er på tide å begynne å kalle han “gutten”, og ikke “babyen”…

At barna mine e glade og lykkelige, er mitt alt. De skal føle seg sett, forstått og smilt til.

Javisst er Even i stand til å leke for seg selv, men jeg mener det er viktig å pøse på med mamamrulling på gulvet også, slik at han er stimulert og føler han får oppmerksomhet. Veldig ok om det bare er han som ser meg akkurat da, for det er hverken et vakkert eller elegant syn. Ei voksen dame som leker baby og prøver å rulle rundt, uten at det helt et plass til det mellom møbler og leker.. vel… Hender seg vi griper ei bok og leser den heller da, kremt..  

 
Ca ei uke til nå, så er jeg ikke akkurat født i går nei, men et helt år!! Hilsen Even. Også kalt “Julius” “Hompastompa” og “lille kanin”

Mamma ser ikke dette! Humre!

Oops, hu gjorde visst det. Gjemmer meg her jeg, sann…

Ha en digg dag allihopa! 

Smileys fra lille Even og mamman sin 😚

Jeg suser hit og dit. Bleieskiftarbeiderdama in action, leke med barna, kjøpe inn alt barna trenger og sørge for at alle møter omkring dem huskes og deltas i. Middag med venner og familie her, kaffe med venninneskravvel der, party innimellom, og en real shoppingrunde klemmes inn.

For det er tid for ull, ikke no tull. Barna vokser kjapt, så absolutt ikke bare ull, og det skal slettes heller ikke være noe kvalitetsløst tull. Disse ytterklærne. Hva skal vi ha til middag? Den må ordnes, så barna må aktiviseres mens den fikses. Han minste kan nemlig ikke hjelpe til. Takar liten, lille gråter litt av det, og må trøstes mens maten surres og det knurres …i magan…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Babyboom. “Alle” rundt oss har en deilig liten søt baby. Vi besøker hverandre og koser oss mens våre søte små babyksusser og babykrangler. Og vi voksne ler sånn latter som viser seg å være like ille som lol-youtube-latter, så babyene skvetter til…. Så trilles det vogner, sånne vogner som tåler å skikkelig trilles. For det trilles mye! Emaljunga, jeg, de andre og unga…

Jeg elsker dette. Digger det. Var allerede en meget sosial frøken da jeg selv var baby. Vokste opp med kompiser og venninner, og knyttet nære bånd i bunn og grunn. 

Så det rare er at jeg er en skikkelig loner. Ei dame som kunne reist verden rundt helt alene, og stortrivdes. 

Mitt eget selskap… aaahh det er så godt. Tusle rundt her alene. Glo tv. Bade. Se film. Ikke tenke på om noen hører alle lydene en kropp lager. Le litt av det. Rape ekstra ekstra høyt. Synge falskere enn Herodes, og late som om det er meéget bra. Bable litt med meg selv i det jeg ryddet litt. Ja tilogmed svare meg selv, sånn for å være xtra crazy… Lage en skikkelig grundig senmiddag, bare for å være snill med meg selv, klappe meg selv på skuldra, og være den kompisen jeg trenger.

Jeg er min egen aller beste darling. Ingen er så cool med meg som jeg selv. Ingen gjør så mye damned good for meg, som jeg. 

En shoppingdag i Trondheim by behøver ikke inneholde særlig mye shopping. Bare jeg får rusle rundt der alene, så er jeg mer enn fornøyd. Vasse i høstløv. Trampe i svart snø. Puste inn duftende eksos. Vasse i vårsmelt. Trippe rundt under sommersola… Og bare være alene i folkemengen. 

Ligge i senga mi og lese. Det er luksus det. Alene med meg selv. Og det er nettopp det jeg skal gjøre, etter min late digge alenekveld. 

Baby sover og Mathias er hos pappan sin. Sofaen skal inntas, og jeg skal, når jeg gidder, lage gryterett. Spise den akkurar når det passer meg, meg og bare meg. Dusje leeeeengeeee. Legge meg akkurat når jeg har lyst til. Og våkne opp i morgen, klar for en sosial dag ala babyboom boom boom. 

Hilsen meg, meg sjøl og meg selv 😜

Yeah! Det er John Espen sin bursdagsfeiring i kombi med innflytningsparty, og han og CJ har laga party! Et det mulig å drekka bare kaffe på fest? Blogge og danse samtidig? Jepp!  Vi fester med Pink og James Bond, og jeg skal la bildene tale for seg:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Joa, hver dag er en slags fest… Joa, jeg digger villt å være mamma… Og jaddavisstsann er det alltid like gøy med kaffeskravling med venner. Vi kan tilogmed drikke så mye kaffe og spise så mange kaker at vi skravlet og ler oss trill rundt. Joa, livet er både digg, kjempedigg og megadigg som alenemamma, det…

Men sånn der innimellom, ca sånn derre iblant, kan det være like digg å lure seg ut når sola har gått ned, og vi kjempetroll ikke lenger står i fare for å sprekke midt i alt belyste hverdagsstresset. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skaffe seg barnevakt. Pynte seg aaalt for mye. Så mye at alt spakkelet i ansiktet ville sprukket i sola. Så mye at man bør komme seg ut og hjem med begge skoene i behold før utestedene skrur på de avslørende lysene i de tidligere så mørklagte takene…

Drikke respektabelt mye. Så mye at skravla rabler og føttene løper mer enn løpsk kan..  Altså, kaffe. Drikke mer enn respektabelt mye kaffe. Coffein, my dude, coffein u r my sun in the dark! 

Jepp! I kveld skal det rable kaffebable ute på byen for Forbipolene. Byen og byen fru blom… sist jeg sjekka var det ei eneste lang gate. Ei gate uten H&M, Burgerking, Gina T, New Yorker, Chantal, Mc Donalds, Hjørnet og Søstrene Grene..  Med tidenes minste utvalg i utesteder. 4 stk that is, gitt. 

I kveld skal jeg på bursdagsinnflytningsfest, og etterpå skal vi bøndene rusle en tur i den derre gata og late som om vi bor i en by.

Jeg har tidligere skildret fylla sett med edru øyne. Fortalt om fragler, gorger og Astrid Lindgren’s småfolk, i full fart på utelivsmølla. Det slår aldri feil. Alltid gøyere å være avholds ute på byn, i forhold til hvordan det var før, da jeg også liknet mer på en krysning mellom Sesam stasjon’s Alfa og ei fragle, der ute i trollmørket.

Jeg kommer til å sprette opp tidlig i morgen med to gutter som er kulere enn tøffest, og gøyere enn alle festene på hele kloden, uansett. Hell yeah, detta blir pose og sekk, for mammeti mor!

Og forspillet? Det er fårikål hos barnevakten, min mor altså, sammen med barna mine, mine tantebarn og min søster. …Kommer etterpå veldig snart, Christina 😄💪👍