Forbipolene Bipolar mamma med et sådan vakkert sinn

Vi skal rocke deg i hele dag Pirbadet!

Hilsen badenymfene Mathias og mamman sin ☺😊😀

Et ord som klinger fint i mine ører, er ordet respekt. Før gjorde det ikke det. Det klang som ei svær kirkeklokke rett inni øregangene mine, til evig påminnelse om mangelen på det fæle sanne ordet. Respekt. 

Aktelse. Ærbødighet. Anseelse. Respekt. You name it. Det skal være et positivt ladet ord. Men til tider var mangelen på disse ordene så tydelig og avslørende, at det fikk meg til å krympe meg. Krympe meg innenfor låste dører, i kantinen i en eller annen psykiatrisk avdeling, på rømmen i Stockholm, eller i møte med venner jeg helst ikke ville skulle vite alt dette om meg. Men som visste nok til at jeg trodde de manglet respekt for meg. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det at staten mente jeg ikke skulle jobbe. Det at jeg bare var 20 år da de trygdet meg og aldri ga meg noen sjanse. Mangelen på ord hver gang noen spurte: “Hva driver du med for tiden da?” Det at jeg noen ganger unnlot å vise honnørbeviset på toget, fordi jeg kjente konduktøren. Det å ikke ha fullført noen utdannelse. Det å krympe seg i det hele tatt, mens verden suste blindt forbi. Det å over-respektere andre i forhold til meg selv…

Selvrespekt. Å respektere seg selv. Mangelen på dette var knusende. Jeg var i mine egne øyne ei som ikke fortjente min egen respekt engang. Og hvis noen andre noensinne respekterte meg, ja så kom de ikke langt med det, for jeg ga dem aldri lov til å respektere dette spetakkelet. 

I det jeg nå skal rette respekt-blikket mitt ut mot omverdenen, skal jeg nå fortelle hvordan jeg tenker omkring ordet respekt. Jeg respekterer mine barn. Respekterer at de har mye å lære meg de også. Respekterer deres pappa. Respekterer at han gjør mye på en annen måte som far enn jeg som mor, og at jeg kan lære av mye av dette. Tilgivelse går hånd i hånd med respekt, da man kan tilgi, og så vise respekt heller enn forakt. Jeg respekter homofile og lesbiske. Jeg respekterer Greenpeace og alle som ærlige og oppriktige driver med veldedighet. Jeg respekterer moder jord. Jeg har respekt for likestilling, kunst, snillhet og godhet.

Men for å få klarere syn på alt dette, måtte jeg lære å respektere meg selv.

For jeg elsker, liker, respekterer og er glad i meg selv nå, akkurat som jeg er. Jeg er overlykkelig over livet mitt, og det er et liv som jeg har all respekt for. Jeg sluttet æ røyke nikotin for 9 år siden. Og begynte å trene samme året. Jeg begynte å respektere at jeg trengte saltmedisinen lithium for 5 år siden, og jeg gir kroppen min viktig stell i form av god hudpleie og hårpleie, og næringsrik mat. Alkohol har jeg ikke smakt på 1 1/2 år, jeg har ikke lyst på mer alkohol kjenner jeg. Jeg velger å tenke gode tanker, og takknemlig lykke. 

Jeg respekterer at jeg er heldig som kan drikke rent vann fra springen. At jeg kan sove i en myk seng, og dusje under deilig lunkent vann etter et bedre måltid. 

Ordet respekt klinger søtere enn Tingeling i mine ører nå. Og det danser i takt med egenkjærlighet, sannhet og følelsen av å være god nok uansett. Jeg kommer til å respektere både meg selv og andre i framtiden. Aldri mer skal jeg trampe hardt på meg selv sånn som før i tiden. Those days are gone, og jeg skal aldri tilbake dit igjen.

Og uansett hva barna mine velger å gjøre i framtiden, skal jeg respektere dem for alt hva de er, akkurat akkurat som de er. 

RESPEKT er er vakkert ord 🌈🌳🌷🍉🌼🌽🌺🌻🍃🍋🍇🌿🌈

Gooood mårning Norwayyy! 

Vi har tidlig besøk av pappa Tore (you know, the best daddy in the world), og vi har planene klare for dagen, slik ser det ut: 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tore og Even tar seg en babykosepappadag, noen impulstimer der alt kan skje. De gleder seg villt begge to.

Mathias og jeg skal ha Mathias sin bortskjemtdag. Vi skal på eventyr til Trondheim og slå oss løs i Pirbadet hele dagen. Det skal bades, spises, bades mer og le til det trilles. Med en mamma mer barnslig enn sønnen, lover dette bra for min del.. Så får vi bare håpe at skolestarteren blir altfor flau over den lille badenymfemamman sin..

Vi kunne hatt mye å bitre oss over, Tore og jeg. Vi kunne hengt oss opp i gamle feider og surleppa nesten ikke snakket med hverdandre. 

Men sannheten er at han er min aller beste kompis. Vi har tilgitt, pratet og ledd av fortiden, og vi har forlengst bestemt oss for at et vennskap av et foreldresamarbeid med respekt til fornavn og humor til etternavn, der er tingen for små og store her i gården og der i gården. Vi har to hjem, er gulle gode venner, og vi trives med det ☺

Tore, jeg gjentar: verdens beste pappa for barna våre, det er DU, og takk og pris for at du er det. Hilsen mammahjertet mitt 😊 

Have a nice day, Tore og Mathias, hilsen Mathias og Helene 😀

Dette er en av mine tekster. Den handler om det å være på en ferd forbi fornuften, og lagt inne på tvang. Det å være så fortvilt forbi polene sine at man undrer på om man kommer til å overleve. Om ikke alt kommer til å knekke sammen snart.

Jeg har det heldigvis ikke slik nå. Men jeg vet med garanti at mange til enhver tid er på denne ensomme ferden. Vi må vise dem at vi bryr oss. Fortelle dem at de kan legge skammen til side og prate åpent om det. Vi må bidra til å bygge broer for dem, slik at de slipper å falle på sin ferd hjem. For vi vil ha dem hjem. Vi vil ikke miste flere for alltid nå. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og i det vi ønsker dem vel hjem, skal vi strikke pledd av omsorg, forståelse og åpenhet, ønske dem velkommen inn i varmen og riktig tulle dem inn i gleden over at de overlevde. 

Jeg vet at de trenger dette pleddet. Ford sitter her inne i varmen og er godt inntullet i et selv, og fordi jeg strikker slike daglig 😉

Dette innlegget inneholder produktplassering.         Du har sikkert sett at det er moderne å fargelegge for oss voksne nå. At slike fristende fine bøker roper til oss stressa folks of 2015: kom å kjøp oss, vi kommer til å roe ned deg. Betraktelig, står der i reklamen, voksenfargelegging vil gjøre deg betraktelig mer avslappet og meditiativt konsentrert. 

Jeg tittet innom bokhandelen forrige måned. Snuset med min nysgjerrige snute på disse morsomme greiene. Men tenkte: “nei ærlig talt, småbarnshelene, dette har du slettes ikke tid til!” Ruslet ut av bokhandelen. Rusler tvilende tilbake. Og ut igjen…

Denne måneden ruslet jeg tilbake. Dem hadde stilt ut massevis av sånne moderne fargeleggingsbøker på et bord. En av dem ble min den dagen, i det jeg kjøpte Johanna Basford’s “Den hemmelige hagen”. Som ei megasvær jentunge ruslet jeg ut av butikken med fargeleggingsbok, tynntusjer og blyanter i dukkevogna, nei, barnevogna. Stolt som en hane.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skulle jeg også være moderne. Bli rolig og avslappet. Men boka, blyanter og tusjer ble liggende i dagesvis. Jeg var for stressa og hadde for mye å gjøre. Så kom dagen. Tore hadde samvær med Even, og jeg flyttet inn i stuesenga med ark og fagestifter tell. Her er resultatet:

Jeg trodde aldri jeg skulle skrive dette, eller ta disse ordene i munnen min: wow shit paradisewow: DETTE er beroligende, det! Tvert jeg må sitte og se på vakre ferdiglagde mesterverk og tenke ut nydelige fargesammensetninger, kommer jeg i en annen stemning. Mitt hypre bipolare adhdlignende hode med kjappe tanker, konsentrerte seg plutselig i en deilig harmoni. 

Jeg koste meg skikkelig faktisk. Trodde at jeg ikke kom til å like å fargelegge  a n d r e’ s  mesterverk, men dette var jo koselig som bare det. Ja jeg syntes det var litt komisk, tenkte at jeg satt der som en forvokst jentunge i dyp konsentrasjon og  faktisk fargelegget…

Alt i ett er jeg imponert, og hadde jeg trillet en JanThomas-terning her nå så hadde jeg ikke gitt meg før den hadde vist tallet 6. For dette var noe for meg.

Hvis Tore snakket til meg mens jeg satt det og fargelegget, kunne jeg plutselig  l y t t e  og det uten å avbryte. Jeg kunne  s v a r e   rolig og avslappet. 

Det var bøker i alle varianter, og jeg kommer ruslende tilbake for å kjøpe den minste lille boka. Den var liten nok til å ta med seg i veska. Husker ikke hva dem het, men en sånn en skal jeg ha. Så kan jeg ta frem den når de andre tar frem strikking og broderier og sånnt. For nå skjønner jeg poenget med å holde på med noe i hendene mens man er sosial. 

Takk og pris for moderne voksenfargelegging, I love it 💙

Hils på selveste Gjervprinsen, stolt vinner av 14 av 78 starter på hesteveddeløp. Han er Morten Valstad’s stolthet, og bor i en stall ved Honsvatnet.

Vi hører vrinsk utenfor Rema 1000, og Mathias og jeg ser på hverandre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som om vi var jevngamle tar vi hverandre i hånden og løper bort til hestevogna. Bare at dette er en litt vel utadvendt mamma med en veldig sjenert sønn. Vi tar bilder, og Mathias får mate den fine hesten. De forteller at de har vært i Oviken ved Østersund, men det ble ingen seier der for Gjervprinsen. Ikke helt dagen for hesteveddeløp viser det seg etterpå, med host og hark.

Dette er vår hverdagslykke. Dette med å være litt sosiale. Det er da vi opplever det vi ønsker å sanse. Og Gjervprinsen glemmer vi nok ikke med det samme. Bedre lykke neste gang, fine snille hesten, hilsen Mathias og Helene 👱👦🐎

Mathias ble kjempeglad for å endelig få leker som følger med borgen hans, og han leker masse der i borgkroken. Borgen har fått alle mamma sine palmetrær omkring seg, og drage, hester, legomenn og borgmennene har fått liv og personlighet. For borglekene satte Mathias sin fantasi i sving, og han inviterte legomenn og plastikkdyr inn i leken.

“Mamma du har jo aldri hatt nå å hatt dårlig samvittighet for heller. Og æ synes ikke du va såå streng..” sa Mathias. Og siden han er vant til at mamma tuller og tøyser en del, så måtte han innrømme at da pappa leste “brev til min eldste sønn” på mamma’s blogg, trodde han det var en spøk. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg står på mitt. Å forlange at han skulle lekt med borgen uten borgkeker å leke med, er som å gi en fotballbane uten fotball til et barn, og forlange at barnet skal spille fotball. Ja jeg er klar over at dagens barn må lære seg å bruke fantasien sin de som oss på åttitallet. Men det skal ikke presses på dem. Denne borgen har stått her lenge uten at den figurløst har fristet Mathias til å “lage pinnedyr” og “pappamasjedukker” og leke med.

Ikke at vi har snakker om pappmasjedukker og pinnedyr i denne sammenheng, men det er for å sette det på spissen. 

For selv på åttitallet hadde det ikke vært så lett å bruke fantasien uten redskaper, leke med dukker uten dukkeklær, klippe og lime uten saks og lim, og lage pinnedyr uten kongler og pinner. 

Noen ganger er det ok å titte inn i sine egne voksenøyne i speilet og spørre seg selv: var jeg fair nå? Rettferdig dette a? 

NÅ er jeg fair, og jeg kjenner er flyt i leken i stua. At jeg kunne være så fjern og forlange at gutten min skulle leke med en borg uten leker, hehe kremt… Som om jeg sminker meg uten make up eller bader i badekaret uten vann og såpe… Og så glad gutten min ble for litt fair forståelse. Jeg er tilgitt, og det av verdens snilleste skolestarter! 

…..og det føles så bra 😀😊☺

(Innlegget inneholder info om Greenpeace)

Jeg er ikke grønn nok. Kjøper for mye nye klær i stedet for brukte klær, er for dårlig innen kildesortering og kan meget godt lære mer om miljøet. Jeg skal bli grønnere nå, mye grønnere! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg vet som regel hva som rører meg. Hva som velter seg i magen og presser tårene ut av øynene idet brystet blir varmt. Men dette var nytt for meg. Dette at jeg blir så rørt at tårene triller når jeg leser Greenpeace sin brosjyre.

For det er moder jord dem vil redde. Våre etterkommere’s eneste hjem. Dem vil verne om regnskoger, Arktis og antarktis. Dem vil vi skal bytte og kjøpe brukte klær. Av mange grunner. Blant annet at det finnes så mye giftstoffer og kjemikalier i mange nyproduserte klær, at vi kan få kreft og dø. Men ikke bare kreft. Mange andre sykdommer også.

Jeg meldte meg inn i Greenpeace denne uka. Med glede. Og jeg skulle gjerne gjort mer enn bare å bli bedre kildesorterer, bytte og handle bruk, kjøpe mer økologisk, og bruke kollektivtrafikken flittig som før.

Har du noen tips til hvordan jeg kan bli grønnere, så tar jeg imot med glede.

For Even og Mathias, mine barn, jeg vil være en mamma dere oppriktig kan være stolte av. En mamma som bidrar til å ta vare på moder jord slik at hun overlever skadene og kuttene som har blitt gjort på henne. Jeg vil hjelpe til å plastre plaster, alle de stedene moder jord blør. For hun er det eneste dere har. Jeg vil ta det på alvor når jeg ser små barn i Greenpeace sin brosjyre, med teksten : “Detox our future”..

Visste du: 

-At i 2013 samlet Greenpeace  Norden inn 151,3 millioner kroner hvorav 76% gikk direkte til formålet?

-…og at de resterende 24% ble investert i innsamling og administrasjon for å gjøre Greenpeace mer effektivt i framtiden?

-At det er Greenpeace som har sørget for avgiftning av moteindustrien, og fått blant annet Hennes & Mauritz og Levis til å skjerpe seg med å bruke giftstoffer i klesproduksjonen?

-At Greenpeace i 1992 utviklet et freonfritt kjøleskap uten ozonnedbrytende kjemikalier eller drivhusgasser?

-At Greenpeace er godkjent av skatteetaten, og at du får skattelette her i Norge dersom du er støttemedlem av Greenpeace?

-at Greenpeace fikk APP, som er verdens ledende og største produsent av papirmasse, til å stoppe hogsten av Indonesia’s regnskog?

Ja og det er så mye mer Greenpeace gjør. De er seriøse. Og hvem kan nekte for at det dem jobber for er det viktigste i hele verden. Hvis ikke har vi jo snart ingen verden. 

Skjerpings Helene! Bytteparty der alle tar med seg klær de vil kaste og legger i en haug på gulvet! Fretex! Koldesortering! Hudpleie og hårpleie fra helsekosten! Kollektivtrafikk! Økologisk! Grønnere, grønnere, og atter grønnere! 

Har du tenkt på om det kan være på tide å bli med å verne om det biologiske mangfoldet du også? Urørte polarhav, hele tropiske regnskoger, omfordelte millitære utgifter, energirevolusjon, bærekraftig jordbruk, friskt rent vann…. ja takk. Og vi lar det stå i fred…

…nei dette er ingen hårklipp. Dette er en temmet hårkrise av dimensjoner…  Jeg hadde svart hår for 1 1/2 år siden. Så var det litt av en prosess å få det knallrødt. Med knallrødt hår gikk jeg inn i svangerskapet.

En dag Mathias og jeg hadde badet i 10 timer i strekk i Pirbadet’s klorvann, så jeg meg i speilet og holdt på å le så jeg datt. For all rødfargen var borte. En bleking nå så var jeg blond. Men jeg utsatte det. Klæsja oppi rødfargen og fortsatte red head. Så skulle ei venninne av meg, Elisabeth, og jeg på weekend ala jentetur til Åre. Jeg visste det ble bading, og garderte meg med hårbleking denne gangen…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gravid. Hårbleking. Prosess ala flere runder…   Uti august stod jeg en dag tilnærmet høygravid og fiksa meg på det rare nye lyse håret mitt. Au. Stakk meg på noe ass….  kjente etter, var der ikke…? Joho visst var det en liten skog der oppe på topplokket som stakk ut. Snedig. Hadde jeg klipt av sånne småhår nå da eller? Og nå vokste de ut?

Neste måned var sannheten klar og tydelig der oppe: avsvidd skog in return. Panikken grep meg sakte men sikkert.

Nei fy nå løy jeg. Jeg fikk ikke panikk. Bare laget hentesveis med hårgele. Da Even var et halvt år var nesten alt håret på toppen brekt av og på vei til å vokse ut. Jeg lo så jeg ristet hver morgen da jeg så meg i speilet. For der var jo en av åttitallsrockerne jo, som lo tilbake til meg.  

Jeg nekter å klippe alt kort. Styler heller håret slik at det går an å leve med. Gi meg et år, så skal jeg gro tilbake mitt hår 😉👱😃

Lista er skrevet, for uten handleliste kan vi like godt holde oss hjemme. Jeg triller deg de to kilokoseligemetrene ned til sentrum og dropper musikken på ørene. For du er våken nå, og det skal pludres. Følelsene buldrer i mammahjertet mitt, og vi babler i vei du og jeg. Shopping og tåteflaske, yeah det er digg det. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vært flinke lenge vi nå baby. Bare laga hjemmelaga babymiddager sunne som fy. På tide å slå seg løs, eller hur? Vi lar der stå til og bestiller potetmos og p ø l s e  til deg for aller første gang. Etterpå fatter jeg ikke hvorfor jeg bestilte plankestek til meg. For; tid til å spise, jeg? Nei det var lenge siden det. Nøyaktig 9 måneder siden det hehe…

Etter å ha matet deg, gitt deg vann, skiftet på deg og satt deg tibake i vogna (for etter maten er du trøtt), kan jeg skynde meg å lesse i meg litt biff. Men nei. Den saken er ikke biff. Ja nei for du er ikke trøtt lell. Du er utålmodig og vil  trrrrille, mamma, trilleeee!

For ikke å nevne at du syntes det tok altfor lang tid å vente på maten gitt. Så du ropte og smelte. Kjefta på babyspråk så kokken sikkert hørte det inne på kjøkkenet. Og vi andre i restauranten lo og var enig med deg…  Så. Jeg putter resten av tab xtraflaska i vogna og hører etter sjefen min som vanlig: trrrrilleeeeer i en sabla fart ut av den restauranten og en halv biff i et hav av saus..

Digger deg, baby, haha du er kulere enn kul. Du er action!

På vei ut av Torgkvartalet mot Rema, møter vi Simen fra Greenpeace. Han har mye å fortelle, og siden Even vil trilleee, sier Simen at om jeg vil kan han bli med å gå et stykke mens han forteller. Og han forteller og snakker og prater. Jeg lytter og nikker, smiler, oier og surlepper.

For han han mange bra poeng. Jeg får høre om oljeboring og oljesøl i Arktis. Om H&M og Nestle som har skjerpa seg med palmeoljen, regnskogen, landsbyer jeg ikke visste om som får skitna til drikkevannet sitt for at jeg skal kunne kjøpe billige forgiftede klær barna mine og jeg kan bli alvorlig syke av….

 Selvfølgelig har du meg der, Simen, klart jeg støtter dere. Barna våre skal vokse opp her. Dessuten, du nevnte at mange vil tie dere stille. Få dere til å hysje, ikke fortelle oss i publikum sannheten…

Simen og teamet er på turne gjennom Norges langstrakte land i disse tider og forteller sannheter som absolutt er av viktig karakter. Har du tid så lytt, er du snill. Hva skulle vi gjort uten Greenpeace og co her på denne planeten? 

Vel hjemme var der først babymatings og nattestell, etter en tur innom naboMona.

Sånn ser det ut på kjøkkenbordet når Helene har fulgt handlelista si med verdens snilleste gladeste baby i vogna. Ja du ser riktig Mathias, der ligger en splitter ny fotball oppi fruktskåla!?!  I alle dager.. Og har mamma kjøpt seg sånn derre moderne voksentegneblokk, tynntusjer med fargeblyanter tell?  (Funker mot sånn mammastress sikkert det har jeg hørt…) Og hvetegress, spirulina, chiafrø, glutenfriprodukter og sukkerfritt godteri? Ja det har a gitt.. 

Nå skal det fargelegges på moderne vis, mens jeg gleder meg til i morgen. For da skal Even og jeg på nye eventyr. Vi skal til Trondheim og møte bloggeren Drea Karlsen. Please sjekk ut den tøffe bloggen hennes, Drea Kay:   dreakarlsen.com   Du vil ikke angre ☺

Tenk jeg stod nettopp og kjefta på musikkanalen Trace urban på tv’n, og sa strengt: “Vær så snillaaa!” før jeg skyndte meg å trøkke av. For her skal fargelegges i deilig stillhet for meg som for alle som nærmer seg “førtiårskrise”! Men først litt Drea Kay blogglesing 😉

Ha en amazing kveld, it’s friday, friday that is! Hilsen 35 år men mer som 60 i kveld 😉