Dette innlegget inneholder produktplassering. Du har sikkert sett at det er moderne å fargelegge for oss voksne nå. At slike fristende fine bøker roper til oss stressa folks of 2015: kom å kjøp oss, vi kommer til å roe ned deg. Betraktelig, står der i reklamen, voksenfargelegging vil gjøre deg betraktelig mer avslappet og meditiativt konsentrert.
Jeg tittet innom bokhandelen forrige måned. Snuset med min nysgjerrige snute på disse morsomme greiene. Men tenkte: “nei ærlig talt, småbarnshelene, dette har du slettes ikke tid til!” Ruslet ut av bokhandelen. Rusler tvilende tilbake. Og ut igjen…
Denne måneden ruslet jeg tilbake. Dem hadde stilt ut massevis av sånne moderne fargeleggingsbøker på et bord. En av dem ble min den dagen, i det jeg kjøpte Johanna Basford’s “Den hemmelige hagen”. Som ei megasvær jentunge ruslet jeg ut av butikken med fargeleggingsbok, tynntusjer og blyanter i dukkevogna, nei, barnevogna. Stolt som en hane.
Nå skulle jeg også være moderne. Bli rolig og avslappet. Men boka, blyanter og tusjer ble liggende i dagesvis. Jeg var for stressa og hadde for mye å gjøre. Så kom dagen. Tore hadde samvær med Even, og jeg flyttet inn i stuesenga med ark og fagestifter tell. Her er resultatet:
Jeg trodde aldri jeg skulle skrive dette, eller ta disse ordene i munnen min: wow shit paradisewow: DETTE er beroligende, det! Tvert jeg må sitte og se på vakre ferdiglagde mesterverk og tenke ut nydelige fargesammensetninger, kommer jeg i en annen stemning. Mitt hypre bipolare adhdlignende hode med kjappe tanker, konsentrerte seg plutselig i en deilig harmoni.
Jeg koste meg skikkelig faktisk. Trodde at jeg ikke kom til å like å fargelegge a n d r e’ s mesterverk, men dette var jo koselig som bare det. Ja jeg syntes det var litt komisk, tenkte at jeg satt der som en forvokst jentunge i dyp konsentrasjon og faktisk fargelegget…
Alt i ett er jeg imponert, og hadde jeg trillet en JanThomas-terning her nå så hadde jeg ikke gitt meg før den hadde vist tallet 6. For dette var noe for meg.
Hvis Tore snakket til meg mens jeg satt det og fargelegget, kunne jeg plutselig l y t t e og det uten å avbryte. Jeg kunne s v a r e rolig og avslappet.
Det var bøker i alle varianter, og jeg kommer ruslende tilbake for å kjøpe den minste lille boka. Den var liten nok til å ta med seg i veska. Husker ikke hva dem het, men en sånn en skal jeg ha. Så kan jeg ta frem den når de andre tar frem strikking og broderier og sånnt. For nå skjønner jeg poenget med å holde på med noe i hendene mens man er sosial.
Takk og pris for moderne voksenfargelegging, I love it 💙
Så fint! 👍 :))