…nei dette er ingen hårklipp. Dette er en temmet hårkrise av dimensjoner…  Jeg hadde svart hår for 1 1/2 år siden. Så var det litt av en prosess å få det knallrødt. Med knallrødt hår gikk jeg inn i svangerskapet.

En dag Mathias og jeg hadde badet i 10 timer i strekk i Pirbadet’s klorvann, så jeg meg i speilet og holdt på å le så jeg datt. For all rødfargen var borte. En bleking nå så var jeg blond. Men jeg utsatte det. Klæsja oppi rødfargen og fortsatte red head. Så skulle ei venninne av meg, Elisabeth, og jeg på weekend ala jentetur til Åre. Jeg visste det ble bading, og garderte meg med hårbleking denne gangen…

Gravid. Hårbleking. Prosess ala flere runder…   Uti august stod jeg en dag tilnærmet høygravid og fiksa meg på det rare nye lyse håret mitt. Au. Stakk meg på noe ass….  kjente etter, var der ikke…? Joho visst var det en liten skog der oppe på topplokket som stakk ut. Snedig. Hadde jeg klipt av sånne småhår nå da eller? Og nå vokste de ut?

Neste måned var sannheten klar og tydelig der oppe: avsvidd skog in return. Panikken grep meg sakte men sikkert.

Nei fy nå løy jeg. Jeg fikk ikke panikk. Bare laget hentesveis med hårgele. Da Even var et halvt år var nesten alt håret på toppen brekt av og på vei til å vokse ut. Jeg lo så jeg ristet hver morgen da jeg så meg i speilet. For der var jo en av åttitallsrockerne jo, som lo tilbake til meg.  

Jeg nekter å klippe alt kort. Styler heller håret slik at det går an å leve med. Gi meg et år, så skal jeg gro tilbake mitt hår 😉👱😃