Jeg skal bare annonsere at livet mitt straks får en helt annen og bedre kvalitet, med hint av dramaløst vennskap, en god dært genial humor og en liter spennende påfunn! Som dere ser, er Finnmarkstøtta mi SOLfrid på vei hjem til nabolaget her i Stjørdal i DISSE TIMER, og jeg skjelver av glede! Sola er en av mine nærmeste venner, og dette, folkens, dette er ei ekte Finnmarksdame med ærlige ord og glimt i øyet. Derfor er hun også presentert her på bloggen før. Henne er det ikke noe drama med, for hun ler av tøys og håner tull. Sammen er vi krutt, og jeg dynamittgleder meg!!!
Jeg skal blogge om denne fantastiske dagen. Men jeg har ikke tatt et eneste bilde av den. Jeg bruker bilder tatt før og i kveld, etter denne dagen, fordi disse timene ikke kunne somles bort på bildetaking. Jeg måtte nyte hvert minutt. Hvert sekund..
Tidligere har jeg skrevet om min hjertedatter, som jeg liker å kalle henne. Om hvordan jeg ikke visste særlig om henne da jeg møtte henne. Om hvordan det føltes da jeg så øynene hennes første gangen. Nemlig akkurat likens som da jeg så Mathias og Even inn i øynene første gang.
Jeg må alltid kjempe for å holde tårene tilbake når det gjelder henne. Bare jeg skriver om henne nå, må jeg holdet tårene tilbake. Hun har ikke hatt det lett, pia våres, likevel er hun snill som er lam, og har allerede blitt så inderlig glad i Even og Mathias. Hun er et eneste varmt, ungt, omsorgsfullt hjerte..
Jeg satt og så på Even i kveld. Tenkte på for en nydelig slekt vi har, og for et toppers foreldresamarbeid Tore og jeg har. Tore min bestekompis og far til mine barn, har også blitt glad i den unge jenta som har tatt bolig i mitt mammahjerte, og det fantes ikke nei i hans munn da jeg foreslo at vi måtte feire 17-årsdagen hennes som var nylig. Tore er konge på matlaging som dere lesere jo vet, og han hjalp meg å stelle i stand Grillaften til ære for vårt unge bursdagsbarn.
…mange herlige flotte folk omkring meg av type venner og familie, har tatt henne til sitt hjerte, og det uten å engang ha truffet henne enda. En ting kan jeg stole på alltid, og det er at både min mor, min bror m/fam, min søster m/fam, mine venner og Tore, har hjertet på “rette staden”…
…han ligger der trygt og sover, lille Even. Tore og Mathias har reist hjem, og Mathias sover godt der hos pappan sin. Hun gjorde ikke alltid det, snille pia våres. Hun sov ikke alltid trygt. Og nå er hun så stor at hun forteller åpent om det på bloggen sin. Skulle ønske jeg var der og holdt omkring henne for 10 år siden. Jeg skulle tatt henne med til et trygt og varmt sted der hun kunne få være et barn med senkede skuldre.
Siden min bror med familie og min søster med familie ble syke og ikke kunne komme, ble det min mor Eva og min venninne Christina som kom i bursdagen hennes i dag, sammen med vårt unge hjerte og hennes utkårede, samt to herlige damer som jobber der dem bor. Vi storkoste oss med deilig grillmat og koselig stemning.
Og vi er ikke ferdig med å feire hjertedatra, vi tar en omgang med hjemmelaget lasagne til helga, når folk er blitt friske.
Her i stua har det igjen altså vært deilig liv og røre i dag. Tenk at vi får lov å være glad i ei ung jente på 17, et ungt vakkert hjerte med så mye plass til så mange babyer… For tenk, hun elsker små babyer. Og gjett om det passer bra her inne i vår baby boom boom boom akkurat nå.
Her omkring blant venner og familie finnes 6 søte slike små, og en til på vei.. Så kos deg med babyene jenta mi, og vit at du er velkommen her hjemme når som helst. Vit at du er verdifull. Og vit at dette ikke er veldedighet. Dette gjør vi fordi vi er blitt glad i DEG akkurat som du er.
En mor kan ikke styre hva hun føler første gang hun ser inn i sitt barns øyne, like lite som vi kan styre hva vi føler for deg. Noen ganger kan man kjenne det som om man har kjent et menneske før. Og noen ganger kan man VIRKELIG kjenne det som om man har kjent et menneske før. Du er en gave for oss. Vi trenger deg å være glad i. Deg og kjæresten din, vil vi så gjerne få lov til å fortsette å være glad i.
Med klump i halsen og varme i hjertene… Så rart hva livet innimellom har å by på. Lov meg iallefall at du alltid føler deg hjemme hos oss, så skal jeg love å prøve å få den sabla klumpen i halsen til å krympe litt etter hvert 😉
Vi har en liten gladgutt som ser ut til å smile og le nesten hele tiden. Med verdens aller beste storebror som viser lillebror søskenkjærlighet av en annen verden. Styrtrike, er vi, og vi glemmer det ikke et eneste sekund. Mathias og Even vi elsker elsker elsker dere 💙👶👦💙
Hey god mårn evribody, sjekk som jeg har drevi å rota da, humre, mamma gidder ikke engang rive seg i håret, for hun prøver å si til seg selv at jeg “utforsker”.
Selv har mamma tenkt å rote litt i blomsterbedet senere i dag. Vi får nå se på det. Det er jeg som er sjefen, jeg som bestemmer alt til enhver tid. Mamma skal bare nikke og gjøre som jeg smiler, roper eller vræler.
Storebror kommer innom senere i dag, for pappa skal på sånn møte, og det passer meg skikkelig bra, for det er min bror, og bare min kosebror. Få han hit, kjapt som fy, for jeg vil kosekose broderkos.
Ha en fin dag! Beibikos fra Even snart 10 måneder. Snart et helt år faktisk. Ikke akkurat født i går nei..
Endelig kom det litt sommer innom Trøndelag, og vi jubler og ler, ruller rundt og kosemoser, alle tre ☺😊😀 Babykos og mosedos; det er alltid morsomt med en hoppende glad kosestund sammen med barna mine. Nå skal vi ta en liten siesta, før det braker løs med bassenglivet utenfor her: augustsola, du er bedre sen enn aldri! 🌞🍉🌻🌼🌳🌺🌸🍇🌞
Få tema har vel skapt så sterke reaksjoner som kulturhuset man valgte å bygge på Husbyjordet i Stjørdal sentrum. Underskriftskampanjer og sterke meninger har ruvet høyere enn det ferdige kulturhuset som står der nede der det tidligere lå et teppe av gress. Mange har vært sinte som fy i det Stjørdal kommune har presset gjennom prosjektet og sakte men sikkert laget kulturhusbankelyder som har hørtes helt forbi Sandskogan.
Så står det der da. Og jeg er en av de som har vært sinte. Ville ha park. Ønsket PARK park og atter park. Og har vært en av mange som har inntatt holdningen: ..jaja, det er nå her nå da. Dette kostbare store bygget.. Så kom filmprogrammet for de nye kinosalene. Jeg som ELSKER film.. Tenkte: hmh, må vel prøve kino’n jaffal.
Man aner parkeringskjeller i er svært hull på framsiden av kulturhuset. Jeg har ruslet forbi der mange ganger og klødd meg i hue. Dag ut og dag inn har jeg spekulert på hva som skal bygges OVER parkeringskjelleren…
Jeg er gammel freelanser for nittitallets Stjørdalens Blad, og jeg er alltid ute etter fakta fra sikre kilder. Rykter fnyser jeg av. Vil ha fakta. Så i dag har jeg tatt steget ut og snakket litt med to stk som har peiling.
Først får jeg en prat med Kristin Kvithyll, som jobber i kafe kulissen inne i Kimen kulturhus. Jeg får vite at kafe kulissen selger mat og drikke fra lokale produsenter som Maria’s kjøkken, Mikkelhaug og Eidum gårdsbakeri.
Så snakker jeg med kultursjef Jarle Stein Førde, som kan bekrefte hva Kristin forteller meg: at det over parkeringskjelleren foran Kulturhuset skal lages en stor park… EN STOR PARK! Jeg jubler med en gang jeg får vite dette. Skal vi virkelig få i pose og sekk? Jepp, forteller kultursjef Stein, det skal vi.
1.september i fjor, 2014, tredte trompet og flygehorn-spilleren fra Langevåg på som Stjørdal’s nye kultursjef. Han har bakgrunn som bookingsjef og medlem i bandet The Brazz brothers, og er en imøtekommende mann å snakke med.
KIMEN kulturhus har en prislapp på godt omkring 740 millioner kroner, og inneholder tre kinosaler, en konsertsal, et kirkebygg, et bibliotek, en ungdomsklubb og et galleri. Og en trivelig kafe med kiosk altså. Det er nesten så jeg er blitt litt glad i kulturhuset i dag… siden det kommer med en park på kjøpet… Åpningsdagen er offisielt 21.august, men jeg har allerede begynt å åpne hjertet mitt for både kulturkus og 💖P💙A💚R💛K💜
Neste år, neste år, kan vi kose oss på benker mens barna våre leker i fine nye lekestativer, i PARKEN VÅR! Parken som står ferdig i Stjørdal sentrum sommeren 2016: v e l k o m m e n, grønne parken!
God morgen bloggers, her har vi spist frokost og koset oss, og nå er vi klar for FREDAG! Sorry, Kong Harald og Dronning Sonja, men jeg ville mye heller spist frokost med Even og Mathias emn dere to, sorry…
Vi aner høstluft utenfor, vel vitende om at sommerens hetebølge er rett rundt hjørnet. Nede på lekeplassen til guttene her i stua, hører jeg Mathias skvetter til innimellom og sier anpustent: “Går det bra Even?? Går det bra???” Storebror blir livredd for sin lille verdifulle bror bare han triller rundt litt som babyer gjør. Det er rørende for mammahjertet mitt å høre på 💜
Vi runder over til august, og dette er tiden da våre kjente og kjære vender nesa hjem fra nord. Min kjære venninne Solfrid er snart på vei hjem fra Finnmark, og min bror med familie, min søster med familie og vår mamma, har kommet hjem fra Vesterålen. Velkommen hjem alle sammen, vi har savnet dere.
Ja jeg elsker dette ytringsfrigjorte landet med alle de spreke komikerne som stiger fram! Furet værbitt over vannet med de tusen komishow og komiserier som vi bare digger digger ♡ Elsker elsker det å slippe å tenke, og le til man detter av sofaen, og den latterkrampe som tar helt av og ender med tårer og pinlige lyder… jepp, vi elsker dette landet ☺
Pappa fra Sigerfjord i Vesterålen var opptatt av humor. Han likte å gjøre slikt som å fylle opp kompisen’s tannkremtube med blå aftershavegele, og vente med gniende hender og lattis på lur. Gleden bugnet nok enormt i pappa da kompisen eeénnnndelig pussa tenna… Pappa kunne slippe en promp og skylde på meg. Da jeg nektet og fniste febrilsk, sa han: “Det e jo det æ sei: bærre skyld på mæ. Vi veit jo alle at det va dæ!”
Vi vokste opp med Fleksnes og sånnt. Med tiden var jeg stor fan av skjult kamera og alle Espen Eckbo’s karakterer. Det har blitt en del Senkveld og Torsdags kveld fra Nydalen. Og jeg har ledd meg hysterisk av Helt perfekt, Neste sommer og underholdningsavdelingen.
Våre naboer fra Sweet Sweeden haler innpå med Ack Varmland og Solsidan, og jeg ler så jeg nesten revner noen ganger.
En sabla god latter er en av de største gavene man kan få, synes jeg. Vi er priviligerte her til lands innen emnet, og jeg sender en lattermild takk til alle våre fantastic komikere.
Nå vil jeg gjerne vite hva mine lesere ler av ☺😊😀 Så: hva ler DU av? Dersom du gidder å slenge inn en kommentar her og fortelle meg det, blir jeg veldig glad. På forhånd supertakk 😉
Alben Bakalov er en mann som vet å yte den viktigste servicen som finnes, nemlig sercice for de minste. I kveld gjorde ismannen en liten gutt veldig veldig glad.
Da vi smakte på isen etterpå, spurte min snille sønn: “Mamma, va dem gratis dem her isan?” Jeg humret og sa: “Hehe nei, vennen, de kostet penger” Da sa han: “Synes du han sku fått mer mamma?” Jeg lo og sa jeg syntes ismannen hadde fått nok penger. Etter en tenkepause sa Mathias: “Hmh, æ synes han hadd fortjent mer æ”
Takk for god service, klovneiser og sukkerfri mammaiser, ismann Alben, vi ringer siden også ☺😊😀
