Kan ettåringer ta seg en fest? Oh, like sure yeah they can! The milkey w@y! Every DAY!
Even inviterte søte Mina på partey beybey i dag. Først bød han henne på fiskepinner med ris og amerikansk blanding. Så tok det av i stua. (Innlegget inneholder redigerte screenshoots fra you tube)
Disse småttisene tar seg ofte en fest. Alene, eller sammen med tiny friends. Og gjett om de kan både å danse og headbange, noe så inni fantasiverden awesome ☆
Og det er da rom for litt usjenert flirting, også. “Mina fina, du vet jo at vi skal gifte oss om 18 år. Få en suss da!” -“iiik neeei! Dette skal du få jobbe for i flere år, din o’boy!”
Moderne baby’s vil gjerne ha youtube på festen sin.
De elsker å ta en fest med disse rare, fargerike minidamene…. “Yooooo I’ll tell you whatIwantwhatIreallyreallywant so heresthestoryfromatoc….!”
Og rocker wild thing til Men without hats med “safety dance”. Hippie er jippi!
Han her funker også. Men Eminem, du kan ikke måle deg med…..
…disse to gutta! Mina er nok for tiden myyye mer interessert i disse to elektriske dude’sen, enn stakkars lille sjanseløse Even..
Vet dere hva? Jeg, Helene, synes et babyparty med disse to goklompene, er mye gøyere enn å gå ut i byen der jeg bor. Sorry folks, det er mye mer liv og latter i disse to superstars”n!
Og de trenger bare melk å drikke!
Yeah! Babyparty rocks! Vi voksne kan gjøre mye for å piffe opp babyfesten. Mamman til Mina er alltid med på sprell. Hun må være en av de beste, vakreste, kuleste mammaene i hele verden. Alltid barna først, ytterst måteholden med alkohol, og med livserfaring nok til å berike en samtale på genuin måte.
For vi voksne skaper stemningen. Da er det allright at man klaffer innen kjemien omkring de små.
Mina fina, du er heldig som har Monica til mamma du.
Vi møttes for første gang på barselavdelingen, Innherred sykehus, 2014. Det er litt over et år siden. Trebarnsmoren Monica har vært gjennom noen tøffe og ekstremt utfordrende tak, med alvorlig fysisk sykdom, og en fantastisk stå på-vilje. Hun er et slikt menneske som man får energi av.
Tenk hvis vi skulle hørt på alle ryktene om hverandre, Monica… Jeg er så stolt av at vi ikke er slik. At vi valgte å bli kjent med hverandre og tenke sjæl, heller. For jeg kjenner deg nå. Og du er ei skikkelig tøff og sterk dame, som kun fortjener det beste. En mamma som er med på alt som gjør barna glad.
Vi kommer nok til å lage mange slike sammenkomster for barna. Ikke bare for Mina og Even, men også for Mathias og Michelle. Marcus blir kanskje med innimellom, han også. Men han er Monica’s eldste, 15 år og altfor cool for oss hehe.
Herlige, veloppdragne, morsomme tre ungene til Monica.
Jeg gleder meg til mer babypartys og kids happy times!
Vi kjenner mange med barn, og er kanskje allerede mer enn nok sosiale. Men bor du i Trøndelag, og mangler lekevenner til barna dine mens du tar en kaffe med foreldrene: heihei, her er vi 😉
Nå er jeg klar som et egg for morgendagen. Uka mi ble litt forskyvd, og det bloggervjuet jeg skulle gjøre onsdag, skal jeg endelig gjøre i morgen. Det ligger en historie der, som jeg skal få æren i å få ta del i. Dere også.
Bloggshouts er digg, hva? Det er effektivt, og både spennende og morsomt. Men slik moro koster penger. Akkurat i det du bloggshouter for å promotere dine innlegg i hva enten det er Nettavisen, Side 2, Side 3 eller Blogg.no’s offisielle side, kan du catche mange lesere. Personlig mener jeg du på den arenaen også bør bruke en viss overskriftbalanse. Altså: ikke irriter dine lesere med usanne, pompøse og latterlige overskrifter, i forhold til selve innholdet i publiseringen din.
Dersom du skal skaffe lesere på andre måter enn bloggshouts, må du piffe bloggen din så bra, at den riktig frister. Du blir mer avhengig av fargerikt godteri-fenomenet.
I dette innlegget kommer jeg til å være i faresonen for å gjenta meg selv litt dratt ut fra min tildligere publisering “10 råd til bloggere, og andre nysgjerrige”. Dere er herved advart.
Jeg vil starte med noe grunnleggende. Og selv om det kan virke weird, dette rådet, er det viktig for hvorvidt du har troen på deg selv eller ikke. For det ER noe helt naturlig riktig i Loven om tiltrekning. Likt tiltrekker likt, også når det gjelder tankene dine. Dine tanker er en del av en magnetisme, og nei, det finnes hverken noe sim salabim eller overnaturlig slags hokus pokus ved dette. Selv har jeg testet ut dette i over et tiår, og det fønker som fy.
Tenker du at du har få lesere, er det hva du får. Hver tanke er en ureligiøs “bønn”. Tenker du at du får høyt lesertall, får du det da? Nope. Fordi du skal tenke NÅTID, siden likt tiltrekker likt. Du skal ikke kjene på at du FÅR høye lesertall. Du skal tenk at du allerede HAR høye lesertall, nå. Ellers skyver hjernen din dette foran seg.
Og det er ikke tankene som tiltrekker seg likt. Det er energiene av følelsene tankene dine gir deg, som leverer deg varene. For å få dette til, er det som om du må snu noe stort som ruller en retning, til å rulle den andre veien. Ta i bruk affirmasjoner. Skriv disse tre setningene på et papir, og les dem til deg selv i speilet hver morgen og hver kveld:
1.Jeg skriver nå en sabla bra blogg.
2.Jeg har nå høye, stigende lesertall på min blogg rattata.blogg.no (regner med du skjønner selv at du skal fylle inn ditt bloggnavn og fjerne rattata)
3.Min blogg, rattata.blogg.no leses nå av flere tusen fornøyde lesere.
Universet’s naturlige energiflom gir deg dette tvert du er i stand til, og villig, til å motta det.
Bilder. Bildene dine bør vises, og de bør være bra. For å oppnå respekt hos din publikumsskare, kan du f eks satse på kreativitet framfor kroppsfokus. Jeg lover deg at verden er klar for det ekte, det sanne og det naturlige, nå. Og ikke skjemm ut barna dine. Ei heller familie og venner. En annen side ved dette, er nemlig at leserene tenker sjæl. De vil reagere på bloggoppførsel som de kan tenke seg irriterer dine nærmeste. Og ikke heng ut noen, hold anonymitet over en lav terskel.
Alle temaer og sjangre du kan blogge om, går an å pakke inn i pen kvalitet. Og hva er kvalitet? Bra kvalitet fødes alltid av en original hjerne. En som gir blanke i om dette passer alle. En som vet at verden består av 100 % befolkning, og at det alltid vil være slik av f eks 60 % liker publiseringen, mens 40 % ikke liker den. Vi er individuelle. Det vil alltid være noen som vil mislike det du blogger om, og måten du blogger på. Men du vil kunne treffe langt flere i hjerterota. Bruk DIN stil. Det er DIN blogg, ikke noen annens.
Gjør bloggingen så spennende for deg selv, at det vises på innleggene dine. Da vil du med tiden ikke behøve bloggshouting for å komme deg opp og fram. Spør journalister om råd, og se inn på blogg.no’s Toril’s bloggskole.
Unngå den klovnehatten er du snill. Noen bloggere blir desperate, og pøser på med disse bombastiske overskriftene sine, som catcher mange lesere den dagen. Og neste dag. Kanskje en hel uke. “Og etterpå ble det stilt…”. De blir til klovner, som må ta klovnehatten på og slenge ut useriøse lureoverskrifter, for å på en ufin måte fange skandalepublikumet. Vil du få fram den siden hos leserene som gjør at de trykker seg inn på dine innlegg for å få seg en god latter av alt det teite og desperate du legger ut?
Eller vil du bruke tid på å bygge broen “tillit”, og ønske velkommen til ditt publikum inne på din originale mesterverk-blogg?
Vær tålmodig. Du er løven som ligger og venter på the right move fra Sebraen. Close enough. Ready.
Flere bloggere legger ut innlegg der de forteller sine lesere at de mangler både blogginspirasjon og ting å blogge om. Ja, noen går til og med så langt som å spørre leserene sine om hva de vil at h*n skal blogge om. “Kom med tips” roper de ut til dette langstrakte land. Stillheten er ekkoet de aller fleste av dem får tilbake fra høye fjell og dype daler. Vi er nordmenn som vil ha kvalitet for penga. Internett koster penger. Tid koster penger. Ikke gi dem bim bam bus. Make us proud…
Du jobber i media. Du publiserer. Du skriver. Du tar bilder… Du skal fange interesse.
Se for deg forsiden i dagens VG: “Kjære lesere. Vi søker gode råd og tips fra DERE til hva vi skal skrive om i tiden som kommer. Det holder ikke lenger med tipstelefonen. Vi aner ikke hva vi skal skrive om nå. Vi har en sånn derre inspirasjonsløs periode nå.” .
Vi ville tenkt at den redaksjonen må skifte sånn derre karrierevei. Tvert.
Du skal ikke søke utover etter ideer. Du skal sette igang ide-tannhjulet i hjernen din ved å ta i bruk andre teknikker. Aerob-friskluft-boost, er en av dem. Det å røre på kroppen ute i friskluft. Jogging eller gange, med eller uten musikk på ørene. Ta med noe å notere på. Dette er enkel meditasjon. La tankene danse ivei. Ikke styr dem. Bare gå eller jogg. Stol på deg selv.
Men. I det daglige, ikke stol helt på deg selv. Har du, som jeg gått forbi boka “digital demens” i bokhandelen, men øynene knepet igjen? Vi vet jo så altfor godt at vi alle er noen digitale demenser i år 2016. NOTER ideene dine. Selv har jeg selvfølgelig rotet bort den ene notatboka mi i all min digitalitet.
Rediger. DU er den eneste redaktøren inne på denne bloggen (dere, hvis dere er flere) Se gjennom det du har skrevet, og rediger ikke bare skrivefeil, men balansen i setningene’s ordlegging også. Etter du har publisert innlegget, kan du også lese igjennom og se etter skrivefeil. Jeg finner som regel litt å rette på da også.
Dersom du ønsker å følge rådet med å kommentere på andre sine blogger, vær så snill og les det du kommenterer først. Ikke bare skriv “Fine bilder. Du er velkommen innom bloggen min”. Bambus. Jeg opplevde å få en slik kommentar på et innlegg av svært alvorlig karakter…
Du har det ikke travelt. Har du et ferdig innlegg kl 23.55 på kvelden, kan det fort forsvinne i mengden over natta, dersom du legger ut det nå. Du kan jo vente til i morgen. Lesertallene telles opp kl 24.00 likevel. Starting all over again. Dette gjelder ikke dersom du allerede har en horde med faste lesere nå.
Så poster du det på facebook. Gå til innlegget. Trykk på det. Så presser du på den store “del-linja”, og velger deretter “kopier”.
Nå skal du dele den på alle blogg-sidene du selvfølgelig er medlem av inne på facebook (Ikke? Søk “blogg”, bli medlem. Del)
Det finnes plenty forum du også kan dele på over nettet.
Tilbake til selve bloggingen. Å blogge variert kan lønne seg. Treffe flere av det mangfoldige publikum. Skaff deg et godt rykte, og la klovnehattene ruve i andre terreng. Det er et godt tegn dersom folk formidler til deg at “de ikke er noen typisk bloggleser, men at, DIN blogg, den leser de. Da vet du at du er i ferd med å skape din egen originale arena her inne i bloggverdenen.
Mens du skriver innlegget, trykk på “lagre som utkast”. Du vil da få tilbud om å redigere innlegget. Du kan velge å la være, og ta pause, eller fortsette senere. Ikke sitt og riv deg i håret, som jeg gjorde da jeg mistet store deler av den ene sanne heksehistorien som jeg skrev på, i fjor sommer. Grrr. Lagre, lagre og atter lagre, underveis mens du skriver.
Apropos pauser. Hjernen din trenger pauser i det meste. En pause behøver ikke bety søvn og hvile. En pause er avveksling og variasjon. Så hjernen ikke kjeder seg. Og da mener jeg pauser mens du skriver lange innlegg.
I løpet av dette innlegget har jeg tatt 4 slike pauser. Dette er også for å “slå flere, og viktigere, fluer i en smekk”, enn bare bloggingen.
Mange av oss bloggere har barn..
Dette året er jeg hjemme med lille Even. Han begynner først i barnehage som toåring, til høsten. Barn trenger jo virkelig å bli sett, det vet vi alle. Men de skal også lære seg å leke i fred og ro alene. Vi vil jo ikke oppdra barn som får oppmerksomhet kontinuerlig. Men dersom de søker det, bør de få det. Og de bør i tillegg bli oppsøkt i leken og sett, også når de ikke søker det.
Det viktigste innen dette med kombi blogging og barn, mener jeg, er at barnet skal føle seg sett. Så jeg tar pauser på opptil 20 minutter innimellom. Lar hjernen fokusere på ballspill, tegning, biler og lego. Jeg tar penn og papir med meg, for nye ideer til innlegget kommer garantert i pausen. Ettåringen min får tilfredsstilt behovet for at mamma ser han og aksepterer han, og jeg blir mer kreativ som blogger.
Studerer du? Ta bloggpause for å studere. Jobber du hjemmefra? Svitch over til den jobben en stund. Har du husarbeid å gjøre? Ta en titt på mitt forrige innlegg, og gjennomfør en kåkshining. Gå en tur. Ta en telefon. Det er mye du kan pause med.
Dersom du nå mener du har en så kvalifisert blogg at den er verdt å brenne for, så ikke tenn kun en fyrstikk. Tenn en fakkel. Tenk stort. Selv har jeg ingen grenser. Inne på min forbipolene.blogg.no kan du finne bloggervju av Nils Gunnar Lie inne fra TV2-lokalene, samt bloggervju av Morten Ramm og Einar Tørnquist. Samtidig har jeg skrevet to sanne historier om to vakre sjeler som tok selvmord i ung alder.
Jeg går alltid rundt med nye ideer og bloggplaner. Men det kan være lurt å holde dem for seg selv, for det finner blogg-copycats. Og da er det ikke lenger “ditt”.
“Bloggervju”? Ja. Min egen oppfinnelse. Bloggervju. Den lille avisen min er stor nok for great ideas.
Du kan altså nå ut til flere ved å pakke pent inn seriøst alvor, i god humor. Lesere vil ha balanse.
Har du spørsmålsrunde, dokumenter spørsmålene og vis frem. Det hersker en viss useriøsitet over 30 spørsmål ingen har sett, besvart på video. Det er riktignok lov å finne på spørsmål selv, men hey… kremt… assosiasjoner: jenterom/gutterom, parodieringer, pinky winky .
Snakk om bloggen din. Altså, skap et knallprodukt først. Så kan du snakke om den. Fortell om den til butikkansatte, under mingling på fest. Skaff deg et visittkort med bloggadresse og et fancy bilde. Nei. Ikke s å n n fancy. Ikke lettkledd. Tenk mer kreativt, publikum vil ikke føle at du undervurderer deres intellegens.
Bestill klær og luer med rattata.blogg.no på. Nei, for blonde svingende; ikke “rattata” …. skriv forbipolene, du. Nei for hvite. Eller, jo, for søren…
Håper du er fornøyd, og at noe kan komme deg til nytte av dette. Blogging er kjempegøy i min Heleneverden. Og slik skal det være: morsomt. Hvis det ikke er det; gjør det morsomt. Hvis det fortsatt ikke er det…. finn på noe annet 😉
som dere ser, er ikke konkurranseinstinktet min helt komplett velutviklet. Her gir jeg jo bort alle tipsene mine, slik at dere andre bloggere kan fyke forbi meg. What the … så blindt blondt..!? Neida. Jeg er fornøyd så lenge jeg får skrive. Og DET er det som bør drive deg: interessen du legger i bloggen din som gir den kvalitet, og ikke tull og fjas. For meg er det skrivekunsten. For deg, kanskje matlaging? Interiør? Barneoppdragelse? Musikk?
Uansett: skap nytt, AND DO IT YOUR WAY, ellers blir du lei 😉
Mvh forbipolene Helene.
Ps: ….og husk å VISUALISER. (Google will tell you)
Rusk. Støv. Barn eller ei: leker/rot. Du er human being, du som jeg: vi blir snåle i hue av too much sånnt. Man kan kjenne seg ukonsentrert og mer misfornøyde generelt. Derfor skal jeg prøve å samle noen forbipolene tips her.
Personlig er det to grunner til å shine kåken regelmessig. 1: hjemmerenslighet og hygiene. 2: Huehygiene. Nattesøvn vasker ut avfallsstoffene i hjernen din, du vet det? Resten av huehygienen og dens trivsel, er ikke bare næring, positive tanker og kroppslig renslighet. Det er også et ryddig og någenlunde rent miljø omkring sansene dine.
Hvis jeg er litt deppa, er kåkshining og/eller et varmt bad det beste jeg kan gjøre for å muntre opp meg selv.
Såh. Innimellom braker det løs, ikke sant? Hver dag, sånn ca, eller hur? Har du barn: hver dag. Enslig barnløs: Ved hver vennesammenkomst. Samboer: Spørs hvilken type person, det gitt.. Jeg skjønner selvfølgelig at du som har unger, liker å få barna med på opprydningen. Dette innlegget er myntet på de som finner seg selv midt i et rotete flekkekaos, og er alene om opprydningen der og da.
Uansett! Det har braka løs. Hybelkaninene danser salsa, og flekkene er nådeløst mange. Rotet gjør hodet ditt rimelig fjernt og opphakket. Det skal shines. Og det er mulig du hater det. Slapp av, du skal leke nå. Husk at hjernen rydder seg selv samtidig som du jobber med ryddingen.
Du trenger: Våtservietter, omkring 10 kr pakken. Billig universalspray, og et eller annet humør. Surt eller happy, begge deler funker. Sint rydding gjør deg glad.
Men først: ta en kaffe. Drikker du ikke kaffe, drikk grønn te eller noe med sukker i. Koffein fønker best.
Mens du drikker, helst kaffe, kan jeg vise deg dagens shining på stua. Sammen med kjøkkenet tok det 20 minutter.
Før: her hersket rusk og flekker dere ikke ser på bildet. Even på 1 år hadde akkurat sovna, og jeg klødde meg i huet og letet etter to fjernkontroller. Det var bare å sette i gang the shining.
Etter:
Ok. Først må det ryddes, sant. Utstyr deg med en pose og en skål/kurv. Skal det ryddes lego? Ha kjapp kastekonkurranse mot deg selv innimellom, så du ikke går lei. Kast dem oppi legokassa så fort du greier. Legoworkout. Gjør det samme med de andre lekene. Pælm alt søppelet du finner i posen, og alle hjemløse tingtang i skålen/kurven.
Du er vel bestevenn med våtmoppen, du også? Jeg og.. Men nå skal vi svikte den. Den behøver ikke vite det, og merker det ikke i skapet. Ta ut våtservietter i to større bunker, og tre som du legger under de to bunkene som holdpåplass. Trykk det på moppen, spray på universalspray, og vips: Billig minivåtmopp.
Dette går du kjapt over gulvene med.
Bruk våtservietter til å sveipe over flatene.
Kjøkkenet bugner og geiper mot deg. Du skal geipe tilbake og hive deg rundt. Har du ikke oppvaskmaskin, legg hele oppvasken i bløtt. Nå. Kjapt. Hell oppi vaskemiddel. La ligge. Du med oppvaskmaskin vet hva du har å gjøre.
Bruk vårservietter på flatene her også.
I søpla: legg hele søppelposerullen nedi søppeldunken, slik at du kan trekke ut en ny pose av rullen tvert du knyter sammen den stappfulle fysj fysjen. Så slipper du å bruke et minutt på å finne i ny pose vettu 😉 Renholdere gjør dette tidbesparende trikset.
Nå kommer moroa. Du skal smårydde og dekorere. Det er lov å dekke til rot med f eks er sjal eller et hånkle. Dette er eyecandy. Du skal gi hjernen din fred, så litt tildekt rot her og der gjør susen.
Men åh! Du finner et favorittplagg med tyggis på. Få det plagget inn i en brødpose, og legg det i fryseren. Resten tar du senere, som er følgende: pirk av den stivfrosne tyggisen, og legg i zalovann i en halvtime. Så: pælm i vaskemaskinen. Hvis ikke plagget må vaskes for hånd da..
Å dekorere:
Våg å være kreativ på din måte. Synes du det er pent, er det pent, for svarte. Det gjør ingenting om Magda og Berthe i syforeningen ikke synes det er vakkert. Da er det jo bare just some luck at dette er ditt hjem, hva? At du bor her og ikke dem. De har garantert noe hjemme hos seg som du ikke liker. Du finner ikke stilen din ved å stivfrossent tenke på hva alle andre synser og mener..
Tør du å være barnslig? Gjøre barnet inni deg glad? Barna sover, du kan tyvlåne lekene dems vet du. Har du ikke barn? Kjøp deg noen leker, for svingende. Du er vel tante/onkel? Kjenner noen barn? Du kan få brukte leker ned til 10 kr stk. Leker er stchilig!
Jeg har flere ganger fått hørt av en glisende Mathias om morgenen: “…nemmen! Mahahahamma! Har du LEIKA DÆ?”
Sjekk ut disse tøffe hestene! Gjør seg DØNN på stuebordet. Låner disse for kvelden, jeg!
En tigerbamse med telefon, knallfint stilleben! Muntrer opp stua. (Bare le. Jeg flirer jeg også ☺)
Moderne komfyrer lar seg pynte for kvelden. Det går fort å plassere et eller annet på den kjedelige tomme plata.
Tenk lettvindt. Hvorfor stryke den duken, hvis DU, som jo er den som bor der, synes den er ok? En dame i vennegjengen kom med et kjempetips en gang. Sjekk denne da: Hun hiver dukene hun skal bruke, i vaskemaskinen sammen med det som skal vaskes. Så legger hun dukene på bordene, og glir fort over med hendene. De tørker seg fine der. Slipper du den strykinga, vettu..
Du uten oppvaskmaskin, kan vel vente med den vasken litt, eller? La den bli enklere og mer medgjørlig. Lytt til musikk mens du vasker, eller prat i telefon med noen på høytaler? Bare hold den telefonen unna vaskevannet.
Vil du være mer pirkete og nøye her og der i kåken? Bruke mer tid? Husk eddik i varmtvann og svamp på badet, salmiakk i vann på vinduene og billig barberskum på kjøkkenskapfettet.
Sett deg ned. Klapp deg på skuldra. Kjenner du den enorme forskjellen hjernen din prøver å si deg at den merker? Det er mer luft å puste i nå. Bedre luft..
Shining kurerer det meste. Kjærlighetssorg? Shine! Bare deppa? Shine! Rastløs? Shine! Ukonsentrert? Shine! Shine! It’s better than wine!
Tankene blir klarere, ektere og lysere, der ute i frisklufta. Og ideene myldrer i mammahodet, mens han Even ligger der så fin og nyter duppen sin. Bakkene nedover til sentrum er lange og bratte. Jeg vokter skatten min med fast grep.
Vi spiste middag på cafe etter litt hverdagsshopping. Da jeg så….
han gutten her spise is…
Ble jeg inspirert som fy!
Veldig inspirert..
Så jeg sa: kom lille venn, vi rekker å handle egg og melk før bussen går. Du skjønner sikker hva vi dro hjem for å lage. Oppskriften er rett rundt hjørnet.
Dette er en av de sjeldne nettene mine. Det tar ekstra lang tid å sovne, og jeg driver med bambus bimbam kaktus raptus. Altså ingenting spesielt nyttig. Det er bare natta og jeg. Jeg og natta.
Se hvor mange smileys, blunkeys og susseys jeg fikk pressa inn i et bilde…
Gjesp.
Det er så kaldt ute i natt atte.. Jeje.. Vi er inne, så whatever.
Hva skriver man i ei nattbok da, tro. Hvem man er forelsket i og sånnt? Glem det. Får dere ikke vite enda. Ti, hi for det°?○●°?○●°?○●
Vel. Jeg kan jo fortelle dere om det ene palmetreet mitt. Det er blitt myrdet av flueliknende vesen som jeg fant inne i røttene! Tilstanden er fortsatt kritisk, og kun en stælk lever. På to røtter er det i tillegg fremdeles grønt liv. Ikea, Ikea, eller Plantasjen, Plantasjen? Ser ut til å bli Plantasjen det, gitt. Why so serious? Well… alle plantene, eller nesten alle, fra Ikea, ser ut til å vinke farvel etter en stund.
Neida jeg tøller.
Altså det er sant at palmetreet mitt er blitt myrdet av flueliknende vesen som sikkert er fluer. Men det er nok ikke Ikea sin feil. Sikkert min. Men mest fluenes feil.
Hvorfor heter det “Ikea”? “Inne i kea” eller “Ik, ea!” …whatever. Nattetanker er sære. Og nå er “Ikea” sikkert et enkelt svensk ord som alle kan foruten hu derre blondinpolene. Som Paradise Hotell-deltakere som mikser hovedstader og tror edderkopper kommer innomdørs der nede og legger egg. Kremt.
Ellers da.. Joda. Ellers prøvde jeg det motsatte av ostesmørbrød i dag. Altså Brunostesmørbrød. God damned… DET var godt, det!!! Som duppe. Som jo er det eneste sammen med kjæresten sin sirup, i klubb og duppe -som er godt….
Tjah, var jo ganske hyggelig med nattbok. Ble iallefall trøtt av det. Så nå skal det soves her. Skal drømme om slike smileys, tenkte jeg, i natt.
Senga er digg digg digg, og Even babysnorkesover.
Drømmeland, her kommer jeg. Natt til i dag var jeg ei dame som hadde stor papegøye på skuldra, masse fisker i akvarium, hamstre, marsvin, flere fugler, og bodde i et hjem som så ut som ; ja gjett …..en dyrebutikk!
Ikke forvent stort, men jeg skal altså gå inn for å prøve.
Jeg skal prøve og atter prøve, å ikke bombadere deg med innlegg. Spæmmetispæmm: jeg skal forsøke å la være.
Du skjønner, dette er godteriet mitt. Dopet mitt “ord-grammatikk-setninger” er min store interesse. Å SKRIVE, å dønn grammatisere hele hverdagen min og din, er så namnam for meg, at jeg stort sett ikke greier å la være.
Jeg presset på meg selv en førjulspause, som dere vet. Bloggideene kom kastende på meg som tennisballer flere ganger i timen. Og jeg lyste opp noen sekunder. Før jeg sank sammen, vel vitende om “bloggpausen”…
Bremsene var på, men til slutt klarte de ikke tyngden av skrivelysten.
Kanskje er det diagnosen som i bunn og grunn gir meg denne motoren. Selve interessen får en drivkraft med en så stor intensitet, at jeg gumler det i meg, tygger, svelger og fordøyer. Det kommer ut som roseblader, og dufter fersken. Nåh…
Vi har evnen til å brenne oss ut på jobber og interesser, vi bipolare kjappe, snare..
Så jeg skal PRØVE… okay, skal prøve å skrive mindre.
….Let me introduce to you: Manga mange nett-alver:
For en respekt jeg har for alle dere fantastiske Nett-alvene. Har ikke ord. Tusen takk til dere alle, og takk for alle som har stoppa meg på gata bare for å gi meg noen koselige komplimenter. Bare for å fortelle meg at de leser bloggen min med glede.
Det er mørkt ute, dusjen er hoppagjennom, 5 historier i et Donald-blad er lest (til like stor glede for liten som stor) (I dette tilfellet; Mathias & mor), kaffekoppen er trygt plassert på nattbordet og jeg er snart ready for take off. Jeg skal til digge deilige drømmeland. Og disse skjønne to herligste goguttene har reist i forveien.
Kaffekopp på nattbordet? Mhm. Det beste trikset mot trøtte B-mamma-tendenser. For morgenen kan være traumatisk av seg den. Da er det bare å supe i seg “iskaffen”, og si til Mathias på seks: “Mammakaffen er inntatt! Gi meg 3 minutter!” “Ok, mamma” ….Etter et par minutter slår koffeinet inn, og voila vips: supermamma!
Disse to gogutta mine. Som jeg er så glad i. Jeg gjør alt for dem. En streng mamma med tydelige grenser, er hva jeg er. Men barna mine er aldri i tvil om at mamma elsker dem. De kan bli hva de vil når de blir stor. Jeg liker dem akkurat som de er, og kommer ikke til å ha behov for å rette på dem. De er ikke min fasade. Mine to store kjærligheter.
Jeg skal svømme inn i drømmeland, og så skal vi bake boller og lese mer Donald Duck sammen. Her under drømmefangere og papirsommerfugler. Og i morgen skal vi få enda en dag sammen. Den største gaven ei mor kan få: enda en splitter ny dag sammen med barna sine. Vi skal i bursdagsselskapet til herlige lille Tuva tantebarn, og etter det kommer superpappan. Det blir en sabla bra dag, og vi gleder oss 🙂
…skal bare ned å spise litt før drømmeland take off. Ække sunt, er det vel… Men åå så godt å spise mens resten av lykketoppen sover. Ikke alltid en mamma rekker alle måltidene i løpet av dagen. Er du en sånn natteravn hva angår kjøleskapet? Kanskje du er som jeg.. Å rusle opp en tur sent på kvelden eller midt på natta, og spise i fred og ro.. mmmmh!
Barna mine. Jeg er så takknemlig for alle disse dagene og nettene. Med barna mine. Jeg tar på silkehansker og holder dem tett tett inntil meg, hver eneste dag jeg får med dem. Vi vet jo at de bare er til låns. Og at ikke er eneste minutt er en selvfølge.
Hver kveld takker jeg i bønn. Nei jeg tilhører ingen religion. Jeg skaper min egen. Og jeg lar bønn og takknemlighet være en naturlig del av hver kveld. Noen ganger finner jeg ikke ord. Kjærligheten er for overveldende stor. Det er for uvirkelig.
6åringen min ruller over på mammasiden innimellom. Han smiler alltid i halvsøvne i det jeg ruller han tilbake. Snart er han for stor til å overnatte i storsenga.
1åringen min snorker babysnork. I dag hjalp han til med å kle på seg etter kveldsbadet sitt. Puttet armene sine i ermene og smilte med små bollekinn.
Tiden løper fra meg. Og jeg må henge med. Kan ikke misse noe, må få med meg alt. For plutselig en dag er det for sent. Plutselig har toget gått, og det kommer aldri mer tilbake. Barndom gjør ikke det. Den kommer ikke tilbake med babysikkel, skoleguttreplikker, babydanserytmer og sjarmerende utfordrende trassalder.
Så jeg må spise og sove, trene og handle. Styre hjemmet så barna har det bra. Styre meg selv, så jeg får med meg hver minste lille detalj av dette fantastiske showet.
Takk og pris for natten og morgendagen. Takk, og inderlig pris, for disse barna…
