Jeg lover ingenting. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Okey. Jeg skal prøve. Prøve intenst.
Ikke forvent stort, men jeg skal altså gå inn for å prøve.
Jeg skal prøve og atter prøve, å ikke bombadere deg med innlegg. Spæmmetispæmm: jeg skal forsøke å la være.
Du skjønner, dette er godteriet mitt. Dopet mitt “ord-grammatikk-setninger” er min store interesse. Å SKRIVE, å dønn grammatisere hele hverdagen min og din, er så namnam for meg, at jeg stort sett ikke greier å la være.
Jeg presset på meg selv en førjulspause, som dere vet. Bloggideene kom kastende på meg som tennisballer flere ganger i timen. Og jeg lyste opp noen sekunder. Før jeg sank sammen, vel vitende om “bloggpausen”…
Bremsene var på, men til slutt klarte de ikke tyngden av skrivelysten.
Kanskje er det diagnosen som i bunn og grunn gir meg denne motoren. Selve interessen får en drivkraft med en så stor intensitet, at jeg gumler det i meg, tygger, svelger og fordøyer. Det kommer ut som roseblader, og dufter fersken. Nåh…
Vi har evnen til å brenne oss ut på jobber og interesser, vi bipolare kjappe, snare..
Så jeg skal PRØVE… okay, skal prøve å skrive mindre.
Men jeg tror ikke at jeg greier det…
Kan du i det minste forklare HVORFOR du skal skrive mindre? Jeg skrev 29 innlegg en dag, jeg. Tror ikke noen tok skade av det…
tankenemine67: Du kan lese om det i noen av mine tidligere innlegg. Dette er en oppfølger av et jeg skrev før jul som heter “Jeg skylder dere en forklaring”.
Ahh ok. Takk for tipset.