Etter det trivelige intervjuet med Nils Gunnar Lie, gikk jeg ut av TV2’s lokaler og ruslet ned til yndlingsbutikken min Shangri La. Nora og Simon på Shangru La skal få sitt eget innlegg her på bloggen snart. Først må jeg fortelle hva som hendte etterpå. Jeg fikk beskjed av min mor Eva, og pappa’s fetter Terje, om å finne bussen som skulle til Snarøya straks jeg var ferdig med å handle. Jeg storkoste meg under Oslo’s sol og blå himmel en stund, før jeg satte meg på bussen. Friskmeldt og veldig veldig glad. 

Terje hentet meg med bil. Det var mange år siden jeg hadde møtt vår slektning, men jeg kjente straks igjen Terjes unike evne til å fortelle, guide og forklare. Vi hev oss i båten og fløt sakte utover i Oslofjorden, mens Terje fortalte om Røkke, Celina’s mor, Tone Damli’s svigermor, historikk, og hvor de alle hadde hytter og ferieboliger. Så suste vi ivei på glitrende sjø med brede smil. 

Jeg husker Gåsøya fra da jeg var lita jente. Husker at Terje lot familien få komme dit og overnatte. Jeg glemmer aldri frokosten som ventet oss dagen etter. Det bugnet med all slags matvarer, som et hotell. Jeg husker hvor glad han gjorde ei lita pie med den store frokosten han ville dele med oss. 

Gåsøya, here I am again 😉

Inne i Terje’s hobittaktige stue.

Min mor Eva og Terje i ivrig prat. Gamle dager og nåtid, alt av interesse når man deler røtter fra en svunnen tid. 

Vakkert syn en nydelig sommerdag i Oslofjorden.

Regal Princess snur ryggen til oss og flyter innover mot Oslo.

Etter en stund er det på tide å vende nesa mot Oslo igjen. En siste natt skal soves på hotellet, men først en liten guiderunde ved en av øyas nydelige sommerboliger. 

I Toscansk stil ruver dette nydelige sommerhuset vakkert i all sin prakt. En kur for synet å hvile øynene på.

Så var det bye bye for denne gang, Gåsøya. Og vi dro tilbake til hotellet for å sove. Etter deilig hotellfrokost dagen etter, var det bare å sette igang å pakke. Vi ruslet rundt i Oslo de siste timene, før i satte mellom to av SAS sine vinger. 

På flytoget ble Even forelsket i en av de kvinnelige konduktørene. Han ropte og så etter henne..

Fine fine beibin min..

Even var en fryd å ha med seg på tur, både i fly, flytog og i båt. Triveligere baby skal du lenge lete etter. Vi skulle reise alene, han og jeg. Det hadde gått helt greit i forhold til den type undersøkelse jeg hadde timet til på sykehuset.  Men min mor insisterte på å bli med. Hun hadde aldri hatt annet enn jobbdager tilbrakt i Oslo, så hun koste seg med å bli kjent med  Oslo i fred og ro, og den ene dagen sammen med et av barnebarna sine.

Jeg opplevde mye god service i Oslo, så det kommer mer. Nå skal jeg ta  tidlig kveld og nyte det faktum at jeg er en frisk ung kvinne, og at livsstilen min tydeligvis har helbredet kroppen min så godt det lot seg gjøre. Det er en gave, som jeg har tatt ydmykt imot.

Når forbipolene går kveldstur på Karl Johan en sommerkveld i august, mens hennes lille søte baby sover i vogna, kan man ikke akkurat påstå at hun går forbi.

Hun stopper ikke bare og prater heller, hun stopper og spør om å få prøve hun også, mens hun graver, spør og prater trønderfoss. Vi skal på eventyr i Oslo’s vakre sommer, kom la meg ta deg med til byen din, by by byen din 😉😉😉

(dette innlegget inneholder enkelte produktplasseringer, og et serviceskryt som kan tolkes som reklame) 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Misunnelsen. Den barnslige misunnelsen. Den brer seg i meg der jeg står ved de vakre fontenene ved Karl Johan og ser på megasåpebobler som flyter over vannet…

 Så jeg tar over. Røsker pinnene til meg og setter i gang..

Smasher til og lager superbobler..

Ler høyt over at jeg har tatt over nå. Nå er det JEG, Helene, som ruler Karl Johan med megabobler!
Watch me!

Mic Florin Daniel står skuffa tilbake og må innrømme at jeg er myyye bedre enn han til dette.

Nei. Sånn var det nok ikke helt.. Bare nesten. Nei ikke helt nesten heller. La meg starte forfra og fortelle sannheten: Jeg spurte den dyktige, spanske Mic Florin Daniel om jeg også kunne få prøve å lage superbobler.

Han forstod ikke bæra av hva jeg sa. Og jeg skjønte ikke frukta av hva han sa. Men vi fattet bittelitt av nesten ingenting, og det endte med at vi kjørte fotosession der jeg lekte såpeboblerinne.

Klarte meg bra, ikke sant eller hur? Sånn passe, så jeg etterpå da Mic satte igang med sine boblekunster. Jeg har ikke bilder av det. Kremt.

Oppe på andre siden av Grand hotell, lekte jeg mamarazzi..

….for der satt kreative Heidi Musum med gitar og mikrofon, og sang med den mest fløyelsmyke Marlinaktige stemmen jeg har hørt på lenge. Hun må betale husleie 1.september, og siden hun mangler 2000 kroner, underholder hun sommerfolket her i tillegg til de 18 prosentene hun jobber. Dette må jeg støtte… Etter en hyggelig prat med Heidi, triller jeg min sovende baby ned til Narvesen Grand hotell.

Inne på Narvesen skal jeg ta ut litt småpenger til Heidi, samt kjøpe henne en fresh smoothie. Men i det jeg skal utføre handelen, kan jeg ikke unngå å legge merke til Karl Johans desidert aller beste service i dag! Hipp hurra for NarvesenYousef!

Å prate med han er som å åpne en godt ristet brusflaske. Han sprudler over, med topphumør, smil, latter og hyggelig prat. Og det på kvelden! Jeg kommer garantert tilbake dit. Og Yousef: Tell your boss, please, at kundene digger servisen din, og er ikke DET verdt lønnspålegg, vet inte jag nei…

 (og nok en gang: jeg ber ikke om, og får heller ikke noe, for å blogge om superservice 😉, dette er ekte reklame, for folk som fortjener det pgr av naturlig evne til å yte service)

…baby sover videre i minisenga si her på hotellrommet 

Mamma og jeg er i kveld enige om at det er jeg som er gamla her. Hun kom innom, for så å dra ut med kollegaene sine på Karl johan. Og det var jeg, dattra, som var bekymret for trange smug og sidegater. Jeg, som er avholds også..  Humre..

Har hatt “festen” min tidligere i kveld jeg. Sammen med Mic, Heidi, Yousef og damene fra partiet De grønne, som jeg må lese meg opp litt om før jeg blogger om. 

Shower power, her kommer jeg. Det skal dusjes og det skal soves. For i morgen våkner en splitter ny og uthvilt spennende dag, som jeg skal danse meg gjennom.

Livsnyt kan dere lese om her i arkivet mitt. Ja, for jeg skal faktisk på sykehuset i morgen og gjennomføre en undersøkelse. En helt grei en. Men det er ikke der mitt fokus er. Jeg gir mine tanker og energier til intervjuer, sol, blå himmel, impulsivitet, åpenhet og eventyr. Det er avholds kaffeparty dagen lang, det er takknemlighet, det er glede.

 ..det er tanken på mine to barn. Han ene som er så flink på skolen. Og han andre som jeg fikk tårer i øynene av, da jeg ga han kveldsmelken sin i kveld.. Det er kjærlighet og lykke som er mitt fokus. 

Jeg er begeistret over alt hva livet har å tilby. Det er eventyr samme hvor jeg ferdes. Kjennes morsomt, gøy, kjempedigg. Livet, jeg elsker deg.

Ha ei god natt, hilsen gamla i Oslo, med sovebabyen og den unge spreke mora si  😉😉😉

Hey people. This one goes out in english. So that Singapore can read it too.

I allways pray before I go onboard on an airplane. This prayer was a bit spesial, since it was the first time our baby Even was going to join the airplane trip too. 

…but I was’nt expecting two angels beside us on the plane. And when I write angels,  I MEAN ANGELS, meet Jeffrey and Jane, parents of 4, from Singapore.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

This is Asias nicest Buddhists. If Even or I lost something on the floor in the plane, Jeffrey took it up. If my baby needed what Jane called “distraction”, she helped me distract little tiny, or she held him in her lovely arms.. 

I actuqally have tears in my eyes as I write about’em, cuz I am toutched. Moved. 

But it did not stop on the plane, this pure clean Buddha Love caring behaviour. They helped us with everything, and they did’nt stop before they knew Even could rest in his stroller.

We will come to Singapore one day, thank you for the beautiful invitation.

I felt like I had two extra parents today, and that Even loves his new lovely grandparents

Jane, this one means Buddha love for me. Thank you.

Peace of mind in Norway’s sky today, I am greatful and humble.

You believe in balance: not too much, harmony, peace of mind. I believe you are right.

We remember YOU 💙

Dette innlegget inneholder produktplasseringer.

Vi suste en liten kjappis til Levanger i dag, Mina’s mamma Monika og jeg. Uten barn. Bare vi og bilen. Og skravvel med høy latterfaktor.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det ble ny koffert, og en litt ekstra småtteri på meg,for i morgen drar lille Even og jeg med fly fra Værnes til Gardermoen. Utpå kvelden ankommer også min mor hotellet vi skal bo på i Oslo til lørdag kveld.

Grunnen til at vi reiser er hemmelig en god stund til, men jeg kan røpe at jeg gleder meg veldig til å intervjue en person i Oslo fredag, og at jeg forbereder meg på min egen originale måte. 

Notatboka er i boks, og den fylles opp med bloggervju-spørsmål.

Jeg skal legge meg ved siden av verdens søteste lille baby i babysenga si, og lese Stella og min nye bok “Dine mange liv” av Mira Kelley. Så skal jeg sove meg skikkelig uthvilt før morgendagens lille airtrip. 

Levanger’s beste service skal jeg blogge om senere. Promise. Nå skal denne mamman hvile. God natt fra lia med det rare i 😉

I dag ruslet jeg innom Stjørdalens Blad for å røske tak i gamle røtter. Jeg har lenge hatt lyst til å se igjen mine gamle avisinnlegg og reportasjer fra tiden jeg jobbet freelance som ungdom i 1995 og 1996.

Jeg møtte en trivelig og smilende Elisabeth Hegseth, som med glede viste meg inn til arkivskapene. Jeg følte at jeg stod foran en gruve med gammelt gull, da jeg tok med meg to svære permer fra 95 og 96, og satte meg til å titte inn i fortidens verden av kreative setninger.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skjønte fort at jeg kom til å trenge mer tid på min reise tilbake til fortiden, så jeg avtalte med Elisabeth at jeg fikk komme tilbake en annen dag. I neste uke kommer jeg til å blogge om mitt innblikk i mitt 90talls unge skribentsinn. 

Jeg gleder meg, og kan nesten ikke vente med påminnelser om hvordan jeg skrev og formulerte meg for 20 år siden..

Alle ekte interesser kommer naturlig. Er du interessert i noe med hele din sjel, er det nærmest for ekstase å regne, hva du føler når du gjør det. Når en fotballspiller med genuin interesse for ballsporten, spiller fotball, gjør hun/han det med glede. Jeg vil tro at da Tutta lærte seg golfreglene, satt de som et skudd fordi hun digget det. Interesserte seg for det. Følte seg hel da hun spilte golf. De som elsker matlaging, storkoser seg idet de utdanner seg til kokker og konditører, og lager mat med en flyt og glød andre bare kan drømme om. 

Slik er det også med interessen for å skrive. De beste tekstene kommer ramlende ned raskest. Noen ganger på 15 minutter, andre ganger en halv time. Hver tekst kommer strømmende som en splitter ny elv som graver seg sin nye vei i gammel sand, og det er bare å flyte med og notere i full fart. Det er deilig deilig, og føles som store puslespillbrikker som faller ned i hodet i raskt tempo. Helbredende. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å skrive hver dag ville for meg vært som en jobb der jeg følte at jeg ikke arbeidet. Noe jeg hadde koset meg med og følt meg hjemme med. For skrivekunsten er intet hardarbeid for den som er oppriktig, ærlig og tilstedeværende interessert. Da er elven med ord fullsatt med rettskriving, gramatikk og variasjon, og landskapet omkring elven er vakkert og med skarpe himmelske farger.

En skribent husker norsktimer, brevskriving, mailskriving, diktbøker, blader og bøker meget godt, fra en verdifull fortid med interessens stimuli. Lærere’s gode råd, og tips fra besteforeldre og foreldre, som tidlig la merke til et barn’s tilfredse smil da hun/han fikk sitte å skrive og lese i evigheter. 

Slik var det ikke med fotball for min del. Da slet jeg. Koset meg ikke, og var lettet da jeg kunne slutte. Vi har våre områder alle sammen. Og disse orådene bør man ta godt vare på, og stimulere. 

Man har lov å være enestående. Det må man aldri glemme som skribent, for måten å skrive tekster på er høyst personlig. Det er helt ok å lage nye landskap innen skrivekunsten’s verden. Å mikse språk og å lage sine helt nye måter å forklare ting på. Det er viktig å være selvstendig og original, og tørre å lande på sin egen måte å berette, forklare, dikte og rime på.

Inspirasjon er et fint ord, men det å etterlikne og kopiere andre skribenter, er ikke ekte rett og slett. Hvis man må presse ordene frem og kopierer andre, bør man spørre  seg selv om interessen faktisk er der. Om den var der i norsktimene i 3.klasse også.. 

Bare man beholder et snev av respekt for grammatikken og rettskrivingens gode gamle grå hoder. Bare man ikke prakker på seg dette som en slags jobb man behøver treg tid på. Bare man lar det flyte naturlig, og ikke stopper seg selv meg selvpålagte regler.

I flere år respekterte jeg ikke den delen av meg som inneholder en poet’s forfatterdrømmer og skriveglede. Jeg trodde mine evner til å forfatte var borte. Tok fram penn og papir kun i dypeste sorger, og leste dem høyt i begravelser.

Da jeg begynte å blogge, hadde det gått år siden jeg jevnlig skrev. Og jeg vil takke alle dere som har gitt meg tilbakemeldinger om at dere virkelig liker å lese både det jeg skriver om og hvordan jeg skriver det. Jeg fant mitt første trinn i resten av trappen min da jeg tok et steg og stilte meg her i bloggen. Og jeg kommer ikke til å slutte. Jeg kommer til å skrive, illustrere, bloggervjue, særoppgavetisere, bloggertasjere, dikte, rime, sangtekstere og filosofere til den dagen fingrene ikke lenger funker. 

Jeg gleder meg til å utforske bloggverden mer med årene, og finne gull blant dere andre bloggere. Jeg har allerede funnet noen ordtryllekunstnere, som fanger min interesse dønn og ærlig. Denne bloggverdenen er et perfekt sted for meg og min forkjærlighet for skrivekunsten og lesergleden. Så med respekt for selvstendig originalitet innen ordkunst; I’ve only just begun 😉

Klem fra Helene, hu derre Forbipolena vettu..

Det jeg nå skal skrive om, hendte i går. Og i går sa jeg til meg selv: Jeg skal IKKE, I K K E, ICKHHEE, blogge om dette. Jeg kan ikke finne nok selvironi til å kunne skrive om dette…   Men dere vet, tiden leger alle sår, og i dag pekte min stolthet nese av meg i det den lo så den ristet av selvironi og alle ironiens venner. Velkommen til mitt innlegg om en tassi ved navn Hank.

Det var i forigårs jeg først fikk øye på han. Oppe i kjøkkentaket drev den og surret faretruende likt et svært tovings hårtroll med slemme slemme planer. Minte meg på om ondskapen selv. Jeg krøket meg i stille grøss og skulte opp i taket med høye skuldre. Hva i alle dager? Før i tiden hadde jeg hentet det første og beste å myrde styggen med, og gjorr kortes mulig prosess med et: “Hah, got you looser!” Nå frøs jeg fast i redsel og kjente det kilte frykt i hele den tåpelige kroppen min. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det skulle gå et døgn innen jeg så han igjen. Jeg satt på soverommet og matet Even med melk da jeg fikk øye på et velkjent hårtoll inne i mitt walk in closet. Hank surret i kjappe sirkler der inne, og så nok ned på meg fra sin takhøyde..

Da Even hadde sovna, henta jeg kjøkkenspayen. Nå skulle han gasses i hjel, hanken! Nuh! Der var han. Han knitret med de heslige hårlignende føttene sine mot klesskapene mine, og han var kommet inn i soverommet nå. Jeg hadde  nok en gang fryst til is i ren panikk, og nå skulle min fobi nå nye høyder. 

Jeg sprayet, men dette er jifstråle av tynn type. Jeg bomma, og i samme øyeblikk angrep ham meg! Rett i fleisen! Et kjapt hårtroll rett i fleisen! MIN fleis, full av heslig mygghank. Jeg kunne ikke hyle heller, da min lille baby lå og sov der inne. I det hele tatt var i hus. Jeg måtte være stille. 

Jeg føk sammen og løp ut av rommet i en sabla fart. Med fobi, panikk, skrekk, frykt og angst, alt på en gang. Og jeg var rådvill. Jeg måtte jo sove der inne! Kunne ikke kille it heller nå, da angrep den meg jo.

Jeg listet meg igjen i bøyd posisjon mot den åpne soveromsdøra. Igjen med svære øyne og verdens høyeste skuldre. Måtte lokalisere den, men turde nesten ikke. Med hodet lavere enn hjertehøyde, og et ransakende blikk opp, ned, hit og dit, måtte jeg ha vært litt av et syn. Ikke et syn jeg helt kan stå for ovenfor barna mine om noen år uten å bli ledd av. “Maaaamma daaa!”

Der var den! Som med en stille creepy beskjed, hang den i taket rett over puta mi. Den hadde tatt over kåken min!!! Den jæveln! Den eide hjemmet mitt og den eide meg, jeg var trakassert og terrorisert. Noe måtte gjøres, og det innen jeg sovnet!

Hvem skulle jeg ringe? Klokka var sent på kvelden, og jeg måtte faktisk snakke med noen som kunne roe meg ned fra dette unødvendige Hankdramaet… Jeg visste at min kompis og far til mine barn var våken. Så jeg ringte Tore.

Tore forsøkte å overbevise meg om at Hank kom til å stupe snart, siden han sikkert hadde fått litt jif i seg. Det pep i meg som om jeg var 5 år og trodde det lille dyret kunne drepe meg. “Det e et kjæmpesvært insekt, Tore..” nærmest småropte jeg. “Æ e faktisk pizzredd altså, æ tulle ikke..”

Tore hadde selvfølgelig vansker med å holde latteren tilbake. Hadde mamman til barna hans blitt ei pingledingle? Fattet hun ikke at de kilende klitrende mygghankbeina ikke kom til å ta livet av henne? Kjente han i det hele tatt denne dama??

Med Tore i andre enden og ståpels over hele kroppen, så jeg mitt snitt til å lure meg inn på soverommet og ha igjen døra da han svirret seg opp på veggen i gangen, og satte seg der som en annen konge. Men utenfor soverommet iallefall.

Og jeg tuller ikke, i natt sov jeg dårlig. 

Her er han. På bildet under her. Fant han bak sofaen her i kveld. Så Jifen må ha fønka fett visstnok.

Ja jeg vet, det er helt utrolig… man sant desverre, jeg har blitt ei pingle på “gammeldagan! Når jeg tenker meg om hadde jeg en lignende kamp med en svær vindusedderkopp for noen uker siden.. Oppførte meg som om Eddie kom til å hoppe på meg hvert sekund. Hva er det som skjer, har fobien begynt å tygge litt på meg? Håper det er noen hormonelle greier jeg kan skylde på, dette. For hva om neste sommer er en knallsommer som bringer med seg masse insekter og trenger dem inn her hos oss? Synes jeg ser for meg jeg selv gå i dekning i flere timer om gangen.. 

I kveld skal jeg uansett legge meg og sove i fred og ro. God natt fra meg. Måtte surresataner, nattas djevler og hårtroll holde seg unna.. 

GRATULERER SOM SKOLEGUTT, TØFFE, KULE MATHIAS! 
For en dag! Fantastisk vær, snill rektor, trivelige foreldre, søte barn og verdens mildeste lærerinne med jordklodens mest behagelige stemme. 

Vi har altså hatt en spennende og koselig dag på Hommelvik barneskole, der både små og store ble tatt godt imot i varmen.

Jeg var en eneste rørt klump i halsen i hele dag, med et overveldet mammahjerte, over at denne skjønne guttungen er blitt skolegutt. Verdens stolteste superpappa var den stødige klippen Mathias behøvde når det skulle hentes skolesekk foran masse mennesker eller sitte blant andre elever og bli tatt bilder av. Et farsfang kan være det mest verdifulle og viktigste en kan tenke seg til.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så lille venn, gurimalla så innmari stolte vi er av deg. Og denne rørte følelsen i mammas brystkasse bare varer og varer. Milepæler er så tydelige, de vises og kjennes så godt.. Og det er bare å følge med hvis man vil ha de med seg i minneland. Vi gleder oss årene som kommer, Mathias ☺ Tvi tvi og lykke til i en stor skolegård, som etterhvert vil krympe, serru..

Hilsen lillebror, mamma og pappa 

Tenk jeg fant ut i går at det finnes månedsgrense for hvor mye man kan promotere seg selv som blogger ved å bloggshoute. Så da må jeg nok finne meg i lavere lesertall en liten stund.

Jaja, bare jeg får skrevet og blogget så var det jo det jeg begynte å blogge for, mine skriveinteresser.

Jeg gjorde heller noe annet for å finne min Anna i Stockholm, og ringte likesågodt avisene Expressen og Aftonbladet. De ønsket mail, og fikk mail. Håper de vil hjelpe meg å finne henne. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Heldigvis har jeg selveste lykkeliten i hus, så da ble det en super og en duper dag likevel..

Mumsters……and baybsters..

Hva skulle man gjort uten disse lykkebarna?

Mamma elsker dere til himmelen og tilbake igjen 💙💙

Even spiser kveldsmaten sin selv den lille tøffingen

Mamma daaa, fotflørte babyfooten min?

Well, I made your day, så, okey 😉