Jepp, dette er dagens withOUT makeup. Ingen dagens OUTfit, men et sminkefritt face of mine, right in yours… En 35 år gammel hud, heading mot innspurten av 40åra. Et tålmodig hår, ødelagt av uvettugt bruk av bleking for et år siden. I love it all. Dette er min venn, min klippe i havet, nemlig meg selv. Ha en fin dag 😉😉😉
I dag ser det ut til at jeg må hive meg på en trend her. De siste dagene har jeg ivrig fulgt den nye og flotte bloggen til kona til.blogg.no. Hun fokuserer litt på dette med oss voksne som prøver å snakke engelsk iblant så barna ikke forstår, og jeg humra litt gjenkjennende da jeg leste om dette med å gi jernet for å huske engelsk fra en svunnen tid.
Tore og jeg snakker Trønderengelsk, engelsk med input av noen erstattende norske ord i mangel på engelskkunnskaper, og noen ganger glemmer vi å hoppe av den engelske samtalen i det vi kommer inn på barnevennlige tema. I stedet fortsetter vi å jabbe det mixa språket våres inn i disse “ufarlige” temaene. Vi prøver classy å høres ut som folk fra Hollywood, med proff filmaksent og hele pakka. Samtidig er vi glade for at ingen andre voksne driver å fluer seg på veggene våre akkurat når vi har amerikansk filmshoot med bambuspraten vår foran 2 små flirfulle øyne langt der nede, samt to store babyøyne.
Akkurat dette med å glemme å peile seg inn på norske ord, skjedde i dag. Da vi hadde en trivelig hentesituasjon hvor lille Even skulle bli med storebror og pappa på guttedag.
Tore og jeg satt der og kakla noe engelsk skvip som Mathias ikke skulle få med seg, og vi glemte altså å tone oss inn på norsk trønder, i det jeg skulle fortelle Tore om at formen min ble så mye bedre etter jeg jogga i går, og etter at Monica var på besøk. Å uttale engelske ord kan være en utfordring for oss fra 70 og 80-tallet. Så jeg sa: “…and then I felt better after I “djåøgded” yesterday. Yeah and after her visiting me”
Tore satt som forstenet og bare glodde på meg med tallerkenøyne. Så utbrøt han høyt: “….you DRUGED yesterday???!”
-“No I JOGDED yesterday, and I don’t know how to say it! Jogg, jogged, jogging, you name it. Say what?” Så braket det løs med altfor høy foreldelatter, og to smilende små gutter sin lille uforstående humring. Tror vi iallefall. At eldstemann ikke forstår bare biiiitte litte av det engelske skvipet til mamma og pappa…
Din tur, kona til 😉
Nede i giraffenland, der var det tidlig morgen, og blant de gule langhalsene fantes ikke sorgen, oia oia ahhahha…
Sånn ser det ut her i 7tida på morgenen. Sola skinner i hele kåken og gliser mer enn noen.
Vi har hatt en mammababy-morgen, mens Tore og Mathias hadde en guttemorgen hjemme i Hommelvika.
…snart kommer sååå store storebror og henter lillebror han! Even skal også være med på guttedagen i Hommelvika hos pappa.
Men først leke litt, spise litt og sove en blund…
Og kose mammasin 💙💙💙
…og bare være søt 💚💙💚
…og snill..
Endelig kom storebror og pappa for å hente lille sjarmtroll. Gleden var til å ta og føle på da brødrene fikk holde omkring sin kjære broder. Snakk om søskenkjærlighet, kiss my heart!
Jaggu ikke lett når to sånne søte små skal dra fra mamma for en hel dag, hverken for lekedyr, mammaer eller giraffer. Tilogmed dinosaurene må trøstes med smokke i følge Mathias.
Nå er kåken stille og tom, og det er duket for Trondheimstur med Monica! 😉
Jeg presenterer: Monica, min venninne’s venninne 🙂
Dette er Monica, hun ble jeg kjent med gjennom min gode venninne Christina, og etter en del kaffebesøk har jeg virkelig fått sansen for denne dama.
Folk som forteller om tøffe erfaringer og opplevelser, får meg til å nesten gråte. Jeg fylles med respekt for slike helter, trykker sannheten til mitt hjerte, og kaster ryktet i søpla sammen med alt annet det hører sammen med. For noen ganger har jeg hørt om folk på forhånd. Men et rykte er bare uskrevne ord. Jeg vil aldri dømme noen, jeg vil bli kjent med dem.
Monica og jeg sitter her og spiser is og drikker mamma’s plommesaft, mens hennes lille Mina blir ivaretatt av mormora si, og min lille Even sover søtt her og drømmer om Mina.
Tenk at de møttes på barsel, Mina og Even. Du kan se bilder av dem to på bloggen her ☺
Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med mamman til min sønn’s store lille flamme ☺
Wuæ! Jeg møtte nettopp et NETT-TROLL for aller første gang inne på kommentarfeltet. Der lå det og lurte med noen frekke slibrige kommentarer. Jeg skvatt, for jeg er redd troll etter den filmen med Jespersen. Kjenner det rasler litt i topplokket enda, og det klirrer litt i magen.. For hva gjorde jeg?
Jo, mohaha, jeg sletta kommentaren og så bort. Skulle jo ikke gjort det, tenkte jeg etterpå. Burde jo ønska mitt aller første søteste lille Troll velkommen til bloggen. Vel, jeg får svare det her da:
Kjære grønne hissig proppe nett-Troll
Beklager at jeg sletta deg og dine sinte fyfy-ord, søte lille troll med altfor mye tid for deg selv. Du skjønner, den “stumpen min” som du skrev så hånlig om, den er ikke videre “snerten og tight” (Troll-siterer), etter 2 svangerskap altså. Der bak finnes både celliliter og ujevnheter, og jeg elsker dem alle. Gjør da ingenting. Alle som har lest bloggen min, vet at jeg fokuserer mye på det usminkede, levde, naturlige og sanne, og derfor gjerne viser at det er helt ok med store romper.
Men takk for at du tror den svære tingen er “snerten og tight pressa inn i et pølseskinn av en treningstight. Det er tightsen som er “tight” skjønner du. Lille troll, sånnt må du ikke la deg lure av vettu. Og lær deg selve poenget med “flashingen”, som i dette tilfellet var: Det er heeekt ok med store rumpestumper 😄
Jeg har ikke tid til å ha ei tight rumpe for tiden serru. Har en baby på 9 måneder og en gutt på 6 år. Grunnen til at jeg jogger, som innlegget handla litt ironisk om, er at jeg lever med diagnose bipolar 1 og bør trene for å “blåse ut” litt i blant.
Siden du, Troll, føler du kjenner meg og min blogg godt nok til å kommentere kritiserende på et av mine innlegg, regner jeg med at du har lest mitt innlegg der jeg går i dybden av Aksel Sandemose og hans Jantelov? Hvis ikke, vennligst les det, og kommenter der, så tar vi den diskusjonen du så åpenbart har tid til. Men ikke bli Trollsur dersom det tar ei stund mellom svarene mine da. Du vil vel ikke være på feil side av byen Jante?
Oh yeah, nå skal jeg “flashe deg” på nettavisen, som du så Jantelovisk kritiserte meg for å gjøre her i dag. Det er slik serru, at alle bloggere gjennom blogg.no kan promotere seg selv. Helt vanlig det. Og det er helt vanlig at sånne som du hissepropper seg opp over det. Vi ønsker å nå våre lesere med budskapene våre vettu, Troll trollere trollest.
Ha en Trollfin kveld, og ta nå hensyn til det lille trollhjertet ditt i det du hissigproppetroller deg gjennom kvelden over de feilene du mener alle andre gjør.
😊 Kos 😃 fra 😄 Trønderine ☺Forbipolene 😉
Mamma mia altså, jeg har noe å tilstå. For mamman min skulle passe lille Even i dag, så jeg kunne få jogget en tur. Poker face dro altså ut på ferd tidligere i dag med sin big booty for å pump it litt. Men jeg møtte en del fristelser på turen som gjorde dagens joggis annerledes enn vanlig. Jeg skal fortelle det her. Nå. 😕
Først møtte jeg Kasper og Adrian. Kan ha vært mellom 10-12 år de to, jeg turde ikke spørre. Men det er assa såå lenge jeg spilte fotball på ei digg gressmatte.. Say no more
Så er det denne benken da. Hver gang jeg varmer opp forbi denne, er det så fristende å slenge seg nedpå litte… ligge der og se på himmel’n og nyyyte livet…
Har lest at det er in å gi trær en klem. Ja jeg vet ikke hvorfor. Men at det skal gi en slags ro eller noe.. så jeg testa det i dag da. Ble litt urolig av det. Sånn i tilfelle noen så meg klemme et sandskogtre da. Kremt.
…så jeg roa ned med litt lek jeg. Klatra litt og sånn.
Egentlig beregna for ungdomsskoleelever dette skjønner jeg. Altfor vanskelig for meg.
Så fikk jeg meg ei foxy venninne. Hun heter Foxy og er kjempefoxy. Skal alltid hilse på henne hvis jeg ser henne heretter.
De neste fem årene kommer jeg visst faretruende til å nærme meg 40årskrisa. Hva gjør man for å unngå slik krise? Jo man henger litt med Emil, Sander, Thomas og Tom på 16 en stund, og later som om de ikke synes du er helteit. Noe de garantert synes. Og akkurat i det krise blir ei svær kvise, undrer de på om du er helt i water… Og midt oppi det hele, mens man vet at det har man jo papirer på at man slettes ikke er, later man som om man er 16 år noen minutter. Selv om man kunne vært mamman derigården. De minuttene drar alderen din ned ca noen år.. Kan du tro ja, men jeg skal love deg at de minuttene bare får deg til å føle deg eldgammel 😳
I tvangstankebakken min (siste bratte bakke, nei, eneste bakke. I tvangstankebakken er det ikke er lov å stoppe) , stoppa jeg for aller første gang. For å filosofere i 20 sekund. Om hvorfor hundeeiere må ha med seg miniposene sine, bøye seg og plukke bæsj. Når hesteeierene ikke må ha med seg søppelposer og spade? For å hoppe ned av hingsten eller hoppa, og plukke opp dette her sånn…
Ah! Dagens joggetur var spennende, og jeg møtte mange koselige folk jeg aldri har møtt før. Det er sant som de sier: Alle fremmede er potensielle venner.
Til ungdommen. Denne er først og fremst til dere. Jeg skal nå blogge et innlegg om mote, stil og sminke, og jeg kommer til å gjøre det rett fra hjertet.
La folk gjerne fortelle deg hva du kler. Men la ingen fortelle deg hva du ikke kler. Du kan tone deg inn på akkurat hvilken hårsveis og klesstil du vil. Du kan også lett tone deg inn på den måten du ønsker å sminke deg på. Prøv å plukk ut det du liker innen moten, men følg den ikke slavisk.
Kjenn deg selv og vær tro mot den du ønsker å være. Vil du variere, så gjør det. Bruk din kreativitet, du skylder deg selv å tenke sjæl. Jeg hører dere kler dere mye likt nå til dags, ungdommer… Og jeg hører dere stort sett har samme type hårstil og måte å pynte dere på. Føles det bra? Å fortrenge den gudinnen du er til fordel for en slags “wanna be my friend and her friend, and hers friend too..” ?
Mange sa til meg at jeg aldri burde ha annen hårfarge enn de fine lange sorte lokkene mine. Så ble jeg red head. Jeg lærte dem at det var helt ok at håret mitt skulle være knall rødt den perioden. Folk sa til meg at jeg aldri ville passe til blondt hår, jeg med mine trekk. Så det måtte jeg jo sjekke. Testa ut om det stemte, og dem tok feil. Andre tar stort sett feil om deg skjønner du, og du må vise dem hva som stemmer. For kun du vet. Bare du kjenner deg.
Jeg er 35 år, og mine venninner ville ropt høyt i forferdelse dersom jeg plutselig kledde, sminket og hårfriserte meg likens som en av dem. Langt verre, at vi alle var tro kopier av hverandre…
Du er ung. Du er ca 15 år eller deromkring. Da vi var 15 år i 1995 ville det samme skjedd dersom noen prøvde å kopiere noen: ramaskrik.
Torgersen sang oss gjennom 80tallet: “Du må tenke sjæl.. !” På tide å rocke opp den låta kanskje? På tide å rocke opp hele deg på DIN måte, og finne ut hva DU liker? Come on, kid, klore de dongeribuksene, sy på de kule lappene, perl de smykkene, farg eller blek det håret og dra på loppis. Vis dem hvem som bestemmer inni deg, på ditt ytre.
Det DU liker, det er din stil det serru. 50% av verden’s befolkning kommer til å like den, og 50% av dem kommer ikke til å like den. Men ingen av dem kommer til å ha tid til å tenke over om de liker stilen din eller ikke. Iallefall ikke de kule, selvstendige med sin egen stil. De kommer til å være for travelt opptatte med å leve sine spennende liv. De som har tid til å kritisere stilen din er uansett for kjedelige til å gidde å bli videre kjent med.
“Free your mind, and the rest will follow. Don’t be so shy, and don’t be so shallow!”
Jeg publiserte denne skildringen av utelivet sett fra edru hold, på facebook i mai 2015. Versegod;
Jeg har sett både andre bloggere sine “dagen’s outfit” og mine egne originale “dagen’s outfit” (mine er helst gjerne med klær på salg eller fra loppemarked. Med vilje.) NUH, setter jeg herved i gang en ny bloggertrend, nemlig “Dagens withOUT makeup!” Det er lov å redigere noen få av bildene med litt farger. Men ikke lov å endre på noe ansiktstrekk eller fasong med redigering eller makeup. Og minst to bilder må være helt uredigerte også, uten noe ekstra farger. Sett i gang, vær trendy og vis våre ungdommer ditt sanne jeg før du spakler deg!
Hud: 35 år gammel, utsatt for røyking i 12 år, og befridd fra nikotinens klør de siste ni årene. Utsatt for vær og vind, og bortskjemt med serum, øyekrem, nattkremer og dagkremer fra her og der. Øyerynker laget av uttalige latterkuler og grining i sola..
Hårkrise laget av meg selv i gravid og uvitende hårbleke-tilstand for et år siden. Ser ut som åttitallet selv om mårran. Sunnhetshake skjult bak venstre hånd dekorert med armbånd fra herreavdelingen på New Yorker..
“MAAMMA! Har du ikke pønta dæ??” “..fyyy!”
“Ska riv av dæ hele hårkrisa æ mamma, vent a!!”
Alle er perfekte akkurat som de er. Som de ble født. Vi mener vi har såkalte skavanker, linjer og mer eller mindre å bære på. Men med alle våre komplekser, er vi ferdig laget. Perfekte akkurat som vi er. Det er fullt mulig å elske sine egne “feil og mangler”, og være glade i sine halslinjer, rynker, arr og kilo.
Sett opp en klokke foran deg selv. En livsklokke. La oss si jeg regner med at jeg blir 85 år. Det er 50 år til. Og livsklokka mi tikker og tikker mot den dagen jeg må dra. Jeg har ikke tid til å drive å mislike og krangle med den eneste jeg aldri kan løpe fra. Meg selv. Ikke tid til å bruke hver time jeg har sammen med meg selv på å psyke ned og trakassere meg selv.
Nei! Det er jeg ikke med på! Jeg elsker linjene mine, nesa mi, den snedige halsen min, hårkrisa mi og keisersnittarrmagen min! For jeg har aldeles ikke tid til å kritisere meg selv. Jeg er jo vennen min. Bestevenninna mi. Jeg er hun som klapper meg selv på skuldra i tøffe tider og heier meg selv fram når jeg jogger. Jeg slutta å være min egen psykopat for 10 år siden.
Er du ungdom og leser dette, pleeeaaase ikke kast bort mer tid på å plage deg selv. Ikke vent til du er 25 år med å begynne å akseptere og elske deg selv akkurat som du er.
Tida flyr serru. Og hva om jeg ikke har 50 år igjen, men 5? Da skal jeg hver kveld i 5 år takke meg selv i speilet for et vakkert vennskap. Og før jeg sminker meg og pynter meg, skal jeg forsikre meg selv om at jeg er glad i meg selv som jeg er under spakkelet.
For det er lykken som er VAKKER. Og lykkelig blir du først den dagen du slutter å plage deg selv. Den dagen du stiller deg foran speilet og starter jobben med å trøste og helbrede alt du hittil har ødelagt, nedpsyket og kritisert…
😉 Ny trend takk, …nuh! 😉
Natten senker seg med retning mot ubønnhørlig høst. Og jeg legger meg fylt med takknemlighet i kveld. For kåken er fylt opp til bredden med rikdommer, juveler, skatter og gull, og jeg kjenner meg styrtrik.
Ved siden av meg sover lille babyn min …som rett og slett ikke er så liten lenger.. På sofaen i stua har jeg laget ei seng til sola mi Solfrid. Og i stuesenga ligger hennes nydelige og snillgode datter Marte.
Hjemme hos den verdens beste pappan til barna mine, ligger skatten min Mathias trygt og sover. Pappan er også frisk og trygg. Jeg vet at i det natta inntar Norden, er venner og familie i live. De er trygge og i live. For dette døgnet.
Det er mitt livs rikdom. Det er hva jeg takker for hver kveld: at alle mine kjære lever i beste velgående, og at de har det bra. Er jeg i tillegg så heldig å få ha noen av dem nær meg, ja så flommer jeg nesten over av denne takknemligheten.
Sitat fra filmen “Tilsammans”: “Det er bettre at eta grøt tilsammans, enn biff ensam…”
God natt alle kjente og ukjente, måtte jeg få ganne dere godt, kjærlighet, grøt tilsammans og fred. God natt ☺
