I dag er det Even sin bli ny-dag. En liten gutt med så altfor langt hår.. På tide med en skikkelig Even-dag! Her ser dere at mamman allerede har rukket å leke frisør.
Han fikk varmlunsj i dag. Panerte fiskebiter og brokkoli. Vi har ofte varmlunsj her i gården, siden jeg er hjemme med barna og har tid til sånnt nå. Akkurat i dag, på Even sin bli ny-dag, var det ekstra viktig å varte opp ham med digg lunsj.
Så ble det bananbiter og kjekse foran TV’n, mens jeg klippet guttehår som en helt. Ble skikkelig fornøyd, men det er ikke helt ferdig enda. Litt hakkete på sidene, though only finpuss. Han var kjempeflink og satt helt i ro.
nå gjenstår sanglek, bolebad, dupp og middag, så kan man faktisk påstå at en liten guttunge på lykketoppen føler seg relativt ny og god når han legger seg under den oppgraderte dyna si i kveld.
….og etter det ser det ut til at jeg må sette sammen senga til Mathias selv i kveld. Er det ikke litt hårrivende når folk ikke holder det dem lover? Men ah, girlpower, girpower. Er det noe denne mamman har mer enn nok av, så er det girlpower. Senga har stått lenge nok nede på rommet hans og venta, og nå skal den opp, koste hva det koste vil. En cool fyr fra Ikea sendte meg alle skruene, og når Even har sovna i kveld, skal jeg muskle meg litt der nede på Mathias-rommet 😉 Han vil helst sove oppe på mammarommet uansett, men det varmer nok guttehjertet hans at lekerommet hans får ei svær vendbar-seng i en hjørnet. Blir litt mer hjemmekoselig for han å leke der da.
* å legge seg i nytt sengetøy, vasket i skyllemiddel med epleduft.
* å lytte til en liten gutt på 1 år som ligger to meter unna meg og snorker.
* en herlig gutt på 6 år som kommer hjem om noen dager.
* alle disse fargerike vennene mine.
*nyvaskede gulv og en ellers ryddig kåk.
* fløtekrem på sprayflaske, oboypulver og melk.
* en joggetur med harry musikk på ørene.
* en god latter.
* en vakker stein, pusset av tidenes hav og bølgekraft.
* smeltende snø og ordet “mai”.
* gleden over å få oppleve enda en dag.
* når jeg oppdager sammenhenger mellom drømmeland og virkelighet.
Rikdom er den nyinflyttede flua i stua, og lyden den lager, som minner surrete mye om fjøs, saltvann, mormor’ hjemmebakte brød og nøkkelost på bremykt.
Rikdom er lyktelenker som lyser over ei myk hodepute i vintermørket. Lykter som hvisker: nå kommer våren snart. Be ready, og fang den, for den kommer bare på besøk.
Rikdom er rimelig, og koster lite.
Rikdommen bor inni deg, og den har ingen prislapp.
Og hva skaffer deg mer av all denne enorme rikdommen? Takknemligheten for alt du allerede har fra før. Å være takknemlig for det du har, er nødvendig for at du skal tiltrekke deg mer.
Jeg synes det virker som om du har et stort lager med kos, klem og smil, jeg, i den bitte lille kroppen din.
Den lille guttekroppen med det glade ansiktet på toppen. Alltid klar med smil, kos og klem…
I dag hadde du besøk av lille Mina Madelene, som du møtte allerede da du var 2 dager gammel, på barselavdelingen.
Mina fikk masse kos og klem av deg i dag, og siden lille Mina er minst like god og snill som deg, fikk du stryk på kinnet du også. Ja og så henta hun en bleie til det da jeg skulle skifte på deg.
Skulle ønske vi alltid kunne beskytte dere i vår lille boble laget av klemmer, koser, smil og latter. Men vi har dere bare til låns. Og vi nyter hvert eneste lille øyeblikk.
FaNtAsTiC bAbYs GroWiNg Up 2 b KiDs …ntåååhh 😍😙 💙💖 😙😍
Denne intense gleden over bare å være i live, har jeg også sett før.
Slikt et imøtekommende vesen, Even, skal jeg love deg, at mamman din har sett før.
Kun din hjertelige morfar i himmelen kan gi klemmer som dette, vennen..
Dette er den første dagen jeg virkelig ser det. Min elskede pappa har satt tydelige spor i min sønn før han sendte ham til meg i 2014.
Og DET, det er jeg skikkelig skikkelig glad for. For en slik engel av en morfar, skal man lete lenge etter. Jeg senser hans nærvær sterkere på denne tiden. For det nærmer seg april. Måneden da verdens snilleste mann reiste sin vei for godt, for 5 år siden.
Takk og pris for at det bor en Hans Ernst i barna mine 💙💚💙
Jeg har alltid satt sammen min stil av det JEG liker.
Dette gjelder både interiør og klær.
Rent personlig har jeg liten forståelse for saueflokkmoten..
Over alt finner jeg gull. Og mitt gull er som regel langtfra kostbart, og svært personlig.
Det er jo VÅR verden, dette… Kun jeg og barna mine bestemmer “moten” her i gården. Barna har mye de skulle sagt. Skal det bygges slott av eggekartonger midt i stua, så synes muttra det er en digg ide. Vi kan godt ha det som et nytt møbel også.. Kanskje den passer på ene hylla.. Altså, det var et eksempel. Vi har ikke laget eggekartongslott enda, gutter!
Mathias ruler hovedhylla i stua nå som han er hos pappa frem til mandag. He’s in the house, på en måte da.
Denne laget jeg i dag. Tredde noen perler på en slik kleshenger i tynt stål. Drømmen er å lage absolutt alle kleshengerene våre slik, i forskjellige perler. Ja, og sånn perletråder foran dørene, aaah my wish… eller hva sier du Mathias, er du med? Your wish too?
Hmmm kanskje jeg kan begynne allerede nå, med disse perletrådene… Har jo masse perler!
Style er viktig for meg. Men altså ikke fashion. Dette hjemmet er vårt eget kråkeslott, og vi er ikke ferdige enda. Hver gang vi går en tur ut i naturen, i bruktbutikker eller all slags morobutikker, finner vi cheep gold. Så tar vi det med oss hjem og tilfører nytt liv til Lykketoppen.
First of all… dette kunne vært en dårlig wunderbaum-reklame. Men det er ikke engang en snik av en duftreklame. Bare litt ubevisst produktplassering.
Jeg ville aldri latt meg sponset av selveste wunderbaum anyway, jeg som ikke har bil.
Så er vi på road-trip igjen da..
Mina og Even krangler som søsken i baksetet, mens Monica og jeg prater om fraulukta som river i snutene våre. Kanskje er det derfor barna diskuterer det bak. Som i “Det var deg!” “Nei, deg!”
Hvor vi skal?
Til Levanger en snartur. Hasteshopping og junking. Så skal vi suse tilbake og TA HELG!
Jeg er min egen aller beste venn, som jeg har skrevet om før. Når barna har sovnet, har jeg mulighet til å være sammen med bare meg selv. Det hender ofte at jeg dropper å ringe venner. Dropper å invitere på skravvel og brus. Men heller gir meg selv hen til den deilige, salige ensomheten.
Det er ikke bare disse kveldene. Jeg kan jogge lange turer alene med musikk på ørene, gjøre om badet til det spaet som min beste venn jeg fortjener, legge meg i badekaret og høre digg musikk, sette meg på en restaurant i Trondheim helt alene og spise, sitte i timesvis på en kafe og skrive sangtekster, dikt og andre skriblerier. Lese. Drømme meg bort… You name it..
…jeg simpelthen elsker ensomheten.
Jeg er en oversosial lonertype. Har så mange venner at jeg kunne brukt all min alenetid på dem. Men de respekterer min dyrebare ensomhet, fordi mange av dem synes alenetiden sin er like hellig som min. De forstår.
Vi er mennesker som har falt for oss selv. Blitt så glad i vårt eget indre landskap, at vi ikke lenger stresser etter lykken. Vi ER lykkelige.
Det kunne ikke falle meg inn å tenke over at andre tenker over at jeg sitter der alene, på en benk i sommersol, eller i vinterlands varme kafe.
Å stå stødig i seg selv, er i mine øyne viktig. Vi kom hit alene, og vi skal dra herfra uten de andre jordiske omkring oss. Alle omkring oss skal også reise sin vei en vakker dag, og vi vet ikke når.
Når det er skrevet, skal jeg innrømme noe. Jeg føler meg egentlig aldri helt alene. Sånn egentlig. Noen passer på meg. Noen er med, og det er helt ok. Lufta er massiv, ja det er mye mellom himmel og jord som vi ikke vet om med øynene. Men jeg ville aldri kalt det spøkelser og gjenferd. Jeg heller mer mot parallelle univers og energier.
Dette er ensomhet for meg. Noe av det aller beste jeg vet. Jeg er like glad i å være alene som å tilbringe deilig tid sammen med barna mine og vennene mine.
Så om du ser meg alene der ute,
…er det ikke synd på meg.
Jeg nyter bare min hellige ensomhet i dybden, på tvers, og i høyden.
Noen dager… …ganske ofte.. …etter jeg har stabla frukta stilig i fruktskåla, høvla over gølvet, innreda kjøleskapet, snørpa sammen søppelposer, løpt ut med dem, bada lille Even, stelt ham med kremer, pusj, kveldsmat og pusspusssåfårduensuss, lagt han ned, satt på vaskemaskina, løpt opp til soverommet pgr av Evenlyder, trøstet han på mammabrystet og lagt ham ned igjen….
…. etter å ha tråkka nedover de to kilometrene til sentrum med en etterhvert sovende liten tassi i vogna, lunsja med lillevenn, handla, frest bannord inni meg i det jeg har brukt 15 minutter på å nøysommelig pakka varer i vogna mens sensasjonskåte folk glor og himler, frest enda flere bannord inni meg i det matvarer faller ut av vognunderdelen mens jeg haster i vei til venninneavtale, hatt gråten i halsen og øynene i det jeg forteller henne om glanefolket som burde vært filmet av "hvem bryr seg?", matet Even på ny innimellom bleieskift, og tatt bussen hjem, for så å høvle over gølv, stable frukt, stelle lillegutt og sånnt vettu…
….da klapper jeg meg selv på skuldra som den berømte lille djevelen har inntatt, klasker den ihjel, og lar engelen på den andre skuldra riktig rope ut i stua
"DAMNED, HELENE! DU E SÅ RÅ! DU E EI SABLA GOD MAMMA ASSA!!!"
Ja, jeg er det! En skikkelig skikkelig god mor. Noen ganger flyter rotet. Men vi gjør det til lek, og rydder om kapp. Til og med minsten kan å rydde. Selv om han roter det utover med en gang igjen.. Noen ganger henger jeg ikke helt med i all klesvasken. Men jeg bruker heller tida på å kose og leke med barna. Noen ganger presser tårene på av frustrasjon over de som ikke forstår hvor mye det krever av en alenemor å få hverdagen til å gå rundt. Noen ganger rister jeg på hue av de som tror jeg skulle hatt lapp og bil fordi jeg har en mor som er trafikklærer. Er pappan din pilot? Og du er ikke det? Huekløe.. Jobber mamman din som politiker. Og du har ikke peiling på politikk? Pappajenta jeg, er livredd for å kjøre bil, og har altså ikke lappen. Men steike som jeg får trimma den baken, olala..
Jeg er så opptatt av å være mamma, at jeg traver litt rundt i min egen boble noen ganger…
Som i sentrum i dag, da jeg møtte en gammel kjenning med en gutt på ca 2 år på arma. Den gamle kjenningen fortalte at de hadde spist is. Og noe som jeg hørte slik: "Ja og så vart det litt tai m aut da" (i mitt topplokk:…time out, altså..)
-"Ja", sa jeg. "Tore har vært flink til å bruk det. Æ har itj brukt det så my, men det skal visst funk fett det. Kremt."
Han rynket på snuten og så rart på meg.
Jeg tenkte jeg måtte holde prate i gang, og sa: "Ja, altså, dem si at time out funke værtfaill. Har du måttet brukt det på han her altså, ka gjord han da?"
"…øøø altså: THAI MAT.. vi skal spis thai mat.."
Jeg skyndet meg å avslutte samtalen for å gå unna og le. Jeg ler av meg selv så jeg griner, ganske ofte faktisk.
Tommy! Bra vi fikk oppklart Thai mat og time out altså. Neste gang du treffer Tore, kunne det jo hende du hadde sagt videre til han: "Du. Æ høre at du bruke thai mat mytti!"
Et surrehue, det kan det hende jeg er. Men barna mine har iallefall ei seig mamma som tåler både kulde, trim og stress. Og vi kan kose oss midt oppi det hele. Bare sjekk som vi kosa oss inne på verdens triveligste konditori i dag.
Hvem ville vel ikke stått på pinne for en sånn søting som dette, hæ?
I hele dag har vi fått hørt: "Åh for en blidfis! Åh så glad en gutt! Nemmen for en sjarmis!"
Og DET er du, Even! Du hyla bare litt da du ikke fikk gå på gulvet mer inne på kjøpesenteret. Ellers har du bare vært et eneste stort smil dagen lang! You rock rock ROCK!
Klapp klapp, skuldreklapp, jeg er den beste mamman barna mine kunne fått. Sammen ler vi av alle feila mine, og danser oss gjennom dagene.
For vi har utfordringer vi. Gjett om vi har, det kan man trygt si. Vi har ikke bil, men vi har friskluft og smil. Denne mamman er singel og har nesten ikke tid til date, men akkurat det er slettes ikke too late.. Jeg har hverken høy utdannelse eller andre grunner til å sette nesa i sky, men som MAMMA; er jeg skikkelig skikkelig KRY!
Dette er en av tekstene jeg er aller mest fornøyd med, og jeg skrev den nå i kveld påen halv time.
Du vet, når du kjenner deg sliten og utmattet, og du har en relasjon i livet som tapper deg med sine negative krefter. Diskusjoner og bekymringer fyller din hverdag.
Ja, man kan si du irriterer åndene dine. Them spirits… De vil ha deg på rett vei. Din indre stemme prøver å fortelle deg noe viktig. Tvert du kutter båndet med det mennesket som gjør livet ditt surt, får du kreftene tilbake. Energi og humør fyller deg: "you feel great!"
Det, og den lettelse det innebærer, handler denne teksten om.
Voice'n i teksten er en klok dame jeg nylig snakket med.
Endelig! Etter altfor travle uker, fikk jeg tid til å gjennomføre en real joggetur. For meg er work out rene festen. Det betyr at hodet mitt "begynner å funke igjen". Det er bensin til meg som en eneste stor hestekraft. Næring til kreativiteten.
"Brain pain" er en hjerne i lidelse som trenger seg en luftetur eller en runde aerobic. Lidelsen går ut på stillestående og manglende kreativ flyt.
Hvordan skrive som i WRITE, med en hjerne som har gått i vinterhi og driver dvaledank?
Hvordan bruke hue, når hjernen har snue..?
Ja, si det. Si det…
Jeg hadde hele forbanna dagen på meg. Even var hos pappan sin og Mathias.på skolen. Det var bare å rocke seg ut, hva? Nei sove en time først..
1 time ble selvfølgelig til 4! Det er jo dette som skjer når en sliten alenemor har fritid og skal "hvile litt". Bare "bittelitt"..
Ja, jeg greide nesten å sovne av til selveste joggeturen min! Men jeg hadde litt goodwill å gå på siden jeg hadde vært cool og sagt ja til å flytte to samværsdager denne uka, samt la Tore få en dag av vinterferien. Så superpappan gikk med på å la meg jogge ferdig før jeg skulle ta imot Even igjen.
Nå har hue mitt fått dopet sitt: nemlig endorfiner, friskluft og energiflyt, som fyller meg med deilige vibber og frysninger i hodebunnen. Jeg jogga langt og intenst, og i skarpe oppoverbakker. Det er duket for resten av uka, og humøret er dedinitivt ready for the weekend!
Nei jeg trenger ikke "stikke til Køben". Alt jeg behøver er trening, høy puls og endorfinparty!
