I dag har Even fått møtt ei søt ung dame på 20 år. Hun heter både Ann Charlotte, Annsja og Lotte. Et kjært barn, med andre ord.
Kanskje får hun enda et navn når Even begynner å snakke. Lotte er nemlig en av de to søstrene som svarte da jeg annonserte etter to stk faste barnevakter for lille Even. Søsteren får vi også snart møte.
For ei trivelig jente altså! Det synes både Even og jeg. Kjemien mellom Even og Lotte var suveren, og det var tydelig at hun er vant til å passe barn.
Etter et år og 4 mnd er det på tide denne mamman setter på seg litt vinger. Jeg trenger tid til å jogge, space til å trene dans, rom for å dra på bloggoppdrag og pauser til å dra ut på livet med vennene mine. Det skal bli kjempegøy. Og som dere vet er jeg alltid klin edru der ute på livet, så Lotte og søstra kan stole på at jeg kommer tilbake gående opp trappa her. Hverken krypende eller snøvlende. Koffein er en av mine beste venner, og holder i lange baner.
Dette er en milepæl for den minste gogutten min og meg. På de 16 mnd Even har levd, vi har blitt kjent med hverandre, og bodd sammen, har denne mamman vært ute på byen ca 4 ganger. Even har aldri overnattet bort fra mamman sin, og det hverken har vært, eller er, nødvendig. Det holder med Lotte og søsteren noen timer innimellom. Vi kommer til å bli godt kjent, og jeg kommer igjen til å føle meg veltrent, fresh og med utvidede horisonter.
Og dere; nå kan jeg DATE OGSÅ! Kanskje også blogge om det 😄
Gleder oss, sisters!
