Vi kaller dette et ytringsfritt land. Likevel florerer temaer man helst ikke skal snakke om i tankene våre. Og bare der. Vi er redde for å miste ære og anerkjennelse, så vi tier. Men JEG, …ja dere vet jo meg. Jeg levde bra med et frynsete rykte før jeg begynte å blogge for et år siden, så jeg er ikke det minste redd for min såkalte ære.
Har nordmenn opplevd rasisme? Hvordan definerer wikipedia rasisme? Hva med det “vakre” ordet “mensen”, kan vi snakke åpent om det, uten at man rynker på nesa? Og hva synes vi egentlig om tittelen? Er den nice?
Inne på forbipolene ligger to innlegg klare som egg. De publiseres i kveld. Et klokken 18.00, og et klokken 19.00. Jeg krysser nye grenser nå, og kjører på med nye trollsprekk i lys. Elegant, uten tåtråkk!
Velkommen innom forbipolene.blogg.no i kveld, for en damenes girlpower aften med åpen og ærlig sannhet og fresh tæl i!
…gi blanke i hele den sola, og heller sitte inne sammen med to andre trønderberter, i et langtfra teønderlån, men grei nok kåk lell, og spist lasagne, drikki kaffe og ledd mer enn en smule?
Mens kidsa leker på stuegulvet, og man finner ut at man kan plassere trønderberterumpene sine i sofaen heller, og flire videre der?
Samtidig som en gleder seg aldeles forderva til morgendagen’s digge 30graders værmelding, da stranda skal inntas sammen med gode kompiser og herlige venninner..?
Det har jeg!
Ah, nå er det sommer i Trøndelag. Hvordan er DIN sommer?
Å dure gjennom salg på barneklær og finne gull for høsten så barna kan føle seg stilige i klærne..
Å ha komplett barnefri til dagen etter…
Å sette seg på Graffi, som fortjener litt gratisreklame, og digge i seg ei spicy kyllinggryte og bare slappe av under sola ute på et av Trondheim’s fortau…
Å lytte til Trondheim’s “penere” fruer skravle sladdertull ved nabobordet, mens de unnskylder seg for at de “røker” mens de andre to fruene spiser…
Å bare være cool med seg selv, og sørge for egenpleie…
For man vet det bare er for noen timer. At man kan nyte noen magadrag alene. I morgen tidlig braker det løs igjen, men småbarn og herlige venninneavtaler. Så blir det bursdagsfeiringer og flere spennende avtaler. Innimellom vil en kjekk mann vise seg også, før han må reise sin vei igjen. Kanskje han vil ta en date på stranda, hvem vet..
Men akkurat akkurat nå, puster jeg i bakken utenfor Graffi og nyter alenetiden…
Det er sommer, og vi koser oss mer enn vi gidder å skryte av på sosiale medier.
Gutta boys digger sommeren, og jeg ser de har evnen til å nyte livet.
Vi har hatt trivelige sammenkomster, spist mye god mat og nytet sola. Selv om sant skal sies: dette solværet er over en måned gammelt.
Vi har vært på Ytterøya og drevet med ziplining.
…. og plukket skjell i fjæra.
Stortåa har fått seg en dukkert, men jeg har enda ikke bada.
Jeg har jogga hypervettet av meg 2 ganger i uka, og da jeg løp ute på øya møtte jeg Bambi:
Jeg ser alt det vakre…
…og nyter det.
Livet er for kort til annet enn å nyte det…
Gutta og jeg er stort sett på farten
Og når de sover over hos pappan sin begge to, jogger jeg enda mer…
…og så har jeg skikkelig barnefri med de andre voksne barna i byen her.
Siden minsten min venner seg på overnattinger hos pappan sin i disse dager, kan jeg også nyte litt alkohol.
Stjørdal by midnight kan være koselig. Jeg bare savner litt flere utesteder… Og at folk senker terskelen for å dra ut og være sosiale til å bare drikke alkoholfritt. kaffekveld er gøy som fy. Jeg kan fortsatt dra ut på fest og drikke bare kaffe og brus, dersom jeg har barn med barnevakt å vende hjem til. Det er absolutt enda mer gøy enn å drikke alkohol.
Men dette var jo også digg.
Mer sommer i vente, og det er bare å boltre seg i flora og deilige blomsterdufter. Trene masse og spise god mat.
Dette er Mathias 7 år, som akkurat har blitt overrasket av pappa. To foreldre som bor fra hverandre, betyr ikke nødvendigvis fraværende foreldresamarbeid. Mathias og pappa har inntatt kjelleren til mamma, mens lillebror Even sover upstairs.
Men det Mathias ikke vet, er at pappa har laget to pizzaer hjemme hos seg, før han kom hit. Disse har mamma og pappa båret inn i mamma’s kjøkken i all hemmelighet .. …why? WHY???
Nede i kjelleren, inne på Mathias sitt soverom, sitter en glad og overrasket 7åring og snakker med pappa.
Mamma sier: “Okey, konkurranse: Mathias og fattern til Mathias, dem som greier å være i kjelleren til jeg sier at middagen til Mathias, lillebror, pappa, mamma og alle bamsene (…siden “alle vennene er bortreiste, da det er sommerferie”..!) …er ferdig, vinner en gave!!
…så forvandler hun stua oppe til bursdagslokale, mens pappa oppholder bursdagsbarnet.
Så setter mamma og pappa på full guffe musikk i kjelleren, mens stua oppe fylles med barn fra skolen, barn fra mammas venninner og søskenbarn. Onkler, tanter og barn’s foreldre er med, de også..
Mathias blir ført opp trappa og inn på stua. Han får seg en real: OVERRASKELSE, og skjønner plutselig alt…
Etter pappa’s pizza, er det tid for legokaka mamma og han laget i går. Serr, mamma og pappa, nå skjønner jeg…
Alle barna koser seg. Men; mamman jeg, har tatt feil. Jeg trodde jeg var kjempesnill som inviterte til hele 4 timer childparty. Men assa, ungene stakkar, ble slitne etter 3 slike timer de (..advice, advice…😉)
Så dette skjedde altså da vi overrasket vår 7årige bursdagsgutt med surpriseparty, midt på sommeren da “alle” skulle være bortreist på feire; han ble veldig veldig glad. På forhånd var han også fornøyd, i og med at vi hadde formildende årsaker til å utsette bursdagsfeiring, som at barna var bortreiste, og at vi skal feire ham senere i sommer.
Jeg er stolt av foreldresamarbeidet det er mulig å ha med pappan til barna mine. Hva han er i stand til av kjærlighet for guttene sine, ser dere jo her.
Her rocker barna vettet av kjelleren. Er det ikke herlig?
At en av storebrors kompiser lar lillebror sitte på fanget, er større enn både stjernene og sola til sammen..
Piratbordet i stua er forlatt, og barna har party i en happy sommerkjeller.
Og dette gikk jo fint, hva?
GRATULERER MED DAGEN, MATHIAS. MAMMA, PAPPA OG LILLEBROR KUNNE GJORT ALT FOR DEG. DU ER SOLA VÅRES. DU ER EN SOM VI IKKE KUNNE VÆRT FORUTEN. VI DIGGER, LIKER, ELSKER DEG. ALT VED DEG. DU ER BARE SÅ RÅ… …at du..
…fortjente et…
…SURPRISEPARTY!
Hilsen maaange som er innmari glad i deg akkurat som du er.
Det var ekstraordinært traumatisk. Ikke like muntert som den lyse lyden av “Spaceman” på nittitallet. More like “I’m in love with an alien” som Kelly family. For jeg ble nesten litt forelska i et par av dem. Men heftig fryktfremkallende. På lik linje med å møte en dinosaur sikkert. Men ikke like usannsynlig som å møte en dinosaur. Forresten. Jeg tar det med dinosaurer og sannsynlighet tilbake. Hva vet vel jeg om dna, Jurassic parks og gjenoppstandelse av diverse arter..
Det er 7 år siden nå. Jeg var syk som bare rakkarn. Tvangsinnlagt og tvangsbehandlet. Psykotisk til langt opp over ørene.
Alle de ansatte på institusjonen var i min verden skuespillere. For i virkeligheten var noen av dem aliens og direkte utsendte fra heaven above.
Slik du ser det, er din virkelighet. Så slik sett har jeg faktisk sett romvesen. Britney Spears har samme diagnose som meg, bipolar, og hun synger i sangen “alien” at hun ER som et romvesen. Beat it. Yeah, beat that one… Only Jackson can.
Sånn rent seriøst:
Jeg ser romvesen hver bidige dag. Så fremt jeg ikke har en skikkelig asosial en, hvor barna er hos pappan sin og jeg er all alone. Da ser jeg dem på TV’n og på telefonskjermen. For, er vi ikke romvesen, du og jeg da? Vi bor og lever på ei kule i rommet, vi som alle andre vesen som måtte vise seg å bo her. Et par bakterier eller noen rare kakkerlakker på space planet faraway, eller noe i den duren kanskje, that is..
Så Britney erikke så dum, hun. Vi er nok aliens alle sammen. Romvesen. Vesen fra space.
Rent forbipolent sett, kan jeg ikke noe for at jeg begynner å spinne og tenke på dette, når det regner grått ute, og barna og jeg koser oss med en TVstund i sofaen. Og så må vi bøye oss litt nærmere når det handler om hu Wanda og det derre romvesenet… For hva i alle dager. Wanda joiner spaceman og tar seg en trip uti rommet!
Inspirerende, tegneWanda, inspirerende!
Splitter pine? Jeg? Nei, bare litt preget av barneTV og Gjørkeredet.
Nå har barna lagt seg, og jeg kan sitte ved vinduet og speide etter real aliens. …eller finne på noe annet. Jeg tror jeg finner på noe annet. Over og ut fra Lykketoppen!
Onanerer du, sier du? I alle dager, kvinne. Noe så vulgært. Ja, noe så skammelig, at jeg som skribent faktisk nesten ikke kan SKRIVE det her. At du ..driver og ….tilfredsstiller deg selv… Gå og sett deg på skambenet, nei, i skammekroken og brenn på usynlig bål.
Hva er det du piper om? At du har hørt ofte at menn “tar seg en runk”? At pornoen beregnet på dem står linet opp i dagligvaren foran både deg og barma dine?
..kremt! Jeg mente barna dine.
…kremt, ja men deeet… det er vi vant til, kvinne! Sitt stille og ikke pip sånn!
Du har mange kallenavn, lady. Det være seg “hore” hvis du lar deg friste til å teste ut litt for mange retter på menyen før hovedretten inntas. Hva de kaller en mann i samme situasjon? Aner ikke..
Eller det være seg fisefin grå mus, dersom du ikke er spennende og sexy nok for mannfolka’s skue.
Skam deg i politikken, kvinne! Finn deg i hersketeknikker og inndirekte irettesettelser fra the man. Godta at samme hva du gjør, så er det FEIL, hører du?? Galt! Wrong! På vranga!
For kort skjørt i møtelokalet? Billig horete! Spiller på sex! For langt skjørt i resepsjonen? Kjedelig! Grå mus! Ei mus er ei dame, forstå det da.. en dame har mye ved seg som menn kan relatere til ei forbanna lita mus.
Di lille mus. J**la feminist! Forbanna masetruse!
Piper det i deg igjen? Hva er det nå da?
At du sier? Å, at du ser halvnakne menn i bare shortsen halve sommeren lang? Og hva så? Åja, du mener ingen av dem blir kalt hverken “horete” eller “”billig” der de sprader rundt med svett glinsende perlete hud og viser frem de….
…de?? I beg your pardon, kvinne, hva SA du nå? “De uidentifiserbare to vorteliknende tingene på de hårete brystkassene, vorter som ingen kan forklare deg hva er”??? Mens du må skjule de to matfatene dine…
Vel. Det bare ER sånn skjønner du. Litja. Søta. Hore. Tøs. Burugle. Masekråk. Mus. Tjukka. Bitch. Heks.
Kjært barn mange navn hva?
Åh, hva er det NÅ da? Ikke mas sånn? Penger?? Gjelder det penger? Er “kvinnedominerte yrker underbetalt fortsatt i 2016 i forhold til mannsdominerte yrker”?
Neimen hysj nå da. Er det så viktig dette da? Trenger du så mye penger på alt dette jåleriet? Argumentene dine er både masete og irriterende for alle disse mennene som kaller seg hardtarbeidende okser. Menn. Gentlemen. Sjarmører. You name it. Ikke så mange navn, og kanskje ikke lenger så kjær, påstår du?
Jo, kvinne, jeg kan forstå at du også ønsker å lufte puppene i varmen. Skjønner at du også vil ha likelønn. Og det er definitivt forståelig at du faktisk ønsker respekt og ikke herskende teknikker slengt i trynet for hvert argument du prøver å rope ut i en verden preget av objektivisering av det kjønnet du er født med.
Men trå varsomt, lady. Ti litt og ta det langsomt. For husk, menn er akkurat nå i den fasen at de begynner å oppdage at det jo er kvinner som er det sterke kjønnet. Du må ta hensyn til det sjokket dette er, etter århundre med tåpelige og latterlige vrangforestilninger hva angår dette med reell styrke.
Ja for fakta er at all denne kvinnediskrimineringen brer seg ut til alt fra dyr til farger. Det ekke coolt å værra ei j**la ku. Men en okse? Yeee.. Og du skal være forsiktig med å digge fargen rosa. Blå, derimot: yeee.. Og ikke vær sånn ei høøøne da! Be a proud hane og gal som en mann!
Du vet at du blir gjort narr av daglig. I form av objektiviserende magasiner i butikkene, der kroppen din står på utstilling til evig påminnelse om at det er alt en kvinne duger til. Mens du undrer på hvor de tilsvarende magasinene omhandlende menn, er blitt av…
Du er klar over dette med forskjellsbehandling i politikk og toppledelse. Og du biter det i deg. Hver dag.
Men vær forsiktig med det svakere kjønn. Disse kroppene som så inderlig vel vet at det ikke er DEM som ville kunnet båret fram barn. Som så godt vet at det slettes ikke er DEM som har den verdifulle oppgave å kunne gi liv til et helt samfunn over kun et par generasjoner.
Vær varsom. Det er sjokk nok for dem hver gang de oppdager at en debatterende kvinne har mer vett i hue enn de noensinne kunne forestille seg at disse kroppene i bladene har.
Det er overraskende nok for dem hver gang det går opp for dem hvilke stålkrefter som skal til for å bære frem en baby.
Ikke vær så sinna. Ikke pip sånn. For tenk deg hvordan det er å gå rundt i en selvoppfyllende profeti om å “være en den del av det sterkeste kjønn, det være seg menn”, med en overbevisning om at muskuløs power er den aller viktigst styrken. Og så, plutselig, ut av intet, beviser kvinne etter kvinne innen idretten fitness, at også kvinner kan utvikle lik muskulær masse og power dersom vi VIL.
Jeg kan ikke finne andre årsaker til at vi skal finne oss i alt dette fjaset, kan DU, kvinne?
For skjegget, vet du, skjegget tilhører mannen. Kun en mann kan sitte fast med skjegg i ei postkasse.
En dag, kvinne, slutter bålene å brenne. En nydelig dag, i våre oldebarn’s verden, kan jentene våre endelig slappe av. Inntil da, slå villt omkring deg og finn deg ikke i det. Forsvar deg selv og det stålsterke kjønn du er laget av. Vis hvor smart du er. Utdann deg. Vær leder, og lær deg hvordan du håndterer hersketeknikker på den mest elegante måten. Be a LADY, og vær STOLT av det!
Jeg heier på alt det råe, tøffe, sterke ved deg, kvinne! Du har blitt tiet i hjel så mange ganger, at du ofte har ligget på fastland og snappet etter luft. Men hva gjorde du? Jo, du utviklet deg fra fisk til havfrue, for å kunne puste over vannet også, heller. Du er tilpasningsdyktig. Du er rå. Du er tøff. Du er et så sterkt kjønn, at de kaller hele jordkloden her for “Moder jord. Husk det.
En mann kan så er bittelite frø i deg. Men DU er den ilden, lufta, jorden og vannet som rent elementært må til for å LAGE LIV.
Det er helt ok om du vil dele dette innlegget på internett. Jeg regner med du kjenner deg igjen i teksten dersom du er kvinne. Beklager i såfall den vulgære starten på innlegget. Nei forresten, hvorfor skal vi kvinner beklage alt og ingenting hele tiden? For søren, kjør på viralt som fytti. For om vi ikke kan stå for dette, hvordan kan vi da stå for måten vi fortsatt blir objektivisert og latterliggjort i denne egentlig kvinnedominerte verden? Sh@re, lady, proud from the woman heart.
(Slik jeg skriver i første del her, blir vi kvinner daglig omtalt og snakket til. Dette er hva vi må tåle å takle. Slik sett er hver dag en slags kamp for å bevise at vi er mer enn en “svak kropp”. Mer enn et ubetydelig objekt. Jeg, Helene, skribent av denne forbipolene bloggen, ville aldri snakket slik hverken til meg selv eller mine medsøstre. Denne måten å tale på er herved kun brukt som eksempel på hva vi fortsatt forventes å finne oss i idet vi fekter oss gjennom 2106)
Jeg står fortsatt for innlegget jeg skrev for noen uker siden, som irettesetter ungdommer som mener de er smartere enn oss voksne. Men det gjelder ikke min sønn! Han ER smartere enn meg. Mye smartere..
Altså. Det hele begynte med at verdens cooleste gentleman har bestilt til meg en forsinket bursdagsgave. Den tøffeste og mest fancy lille høytaler en kan tenke seg. I dag kunne barna og jeg hente den på posten, og vi satte oss på en kafé for å beundre den lille dingsen, som både Mathias og jeg ble helt forelska i.
“Næh så kult a mamma, det er sånn for å ha tråd i!”
-“Yah, la meg fikse det vennen! Mamma gjør det der!”
Jeg vred løs den minste runde dingsen og festet den på hullet. Mens jeg slet med å vri på den store kroken igjen ved å lirke den innpå den lille rundingen igjen, prøvde Mathias å tilby seg å gjøre det. Han mente han kunne gjøre det mye lettere. Men nå nei. Trokke det nei… I’m a grown up ya!
Da jeg var ferdig med slitet, sa Mathias: “Se her mamma. Det er bare å åpne den sånn. Jeg har ledd av deg hele tida hahaaa”
Jeg lo meg halvveis ned av caféstolen. Hadde ikke behøvd annet enn å ÅPNE KROKEN jo. Og så hekte den på den runde lille dingsen. Hvor fjern er det mulig å bli?
Watchout! Fjøstøsa er her, og hu skal preke! Hu derre skarptunga Trønderine vettu. Riktig så forbipolene. Forvillet og inntullet i saltvannsluft og kuskit.
Går her og synger på sangen du hater. Og jeg gjør hva jeg vil.
Hei hå.
Og hvem er DU? Jo det skal jeg si deg. Du er den derre byfisen med alle de fine rødvinsglassene dine. Blant alle de krystalliserte hvitvinsglassene. Ja, og så alle pilsboksene dine da.
Du som sitter i “hva som er greit og hva som ikke er greit å poste på face – komitéen”
Ute på det vide brede internettet vet du. Der er det tusen uskrevne lover og regler.
Det er lov å skryte av: ølen din, vinene dine, klærne dine, hytta di, båten din …ja samt smugreklamere for sofaen din da. Og dyrene dine. Perfect.
Nå skal jeg være kriminell som fy. Ja gjett. Jeg skal SKRRRYTE AV AT JEG TRENER!
Silence! Jeg skal skryte!
Og det mener du er søren ikke greit altså! Rule nr 1: Jogging og muskelpumping er fy! Ikke lov å gi folk dolk her nei! Og hva er å dolke i facebookryggen din? Dårlig samvittighet?
Nå skal jeg dele det opp for deg. For jeg tror du kan litt matematikk?
Du nyter vinglass etter ølkrus. Utepils etter champagneglass. Det “gjør deg godt”. Do not misunderstand. Jeg liker også å ta meg en pils iblant. Jeg bare deler det ikke. Knipser ikke bilde av alkohol. Skjønner ikke helt greia. Men null kritikk ass. Bare …greia. Hvorfor DET er lov å dele og skryte av, men ikke treningen.
La meg dele det videre opp for deg. Trening.
Denne joggingen gir meg så mye mer enn det pilskruset ditt noensinne vil kunne måle seg med.
Denne endorfinfremkallende aktiviteten, gjør meg så mye mer susete ruset og GLAD enn all denne facebookvinen din ever can DO!
Men likevel blir du pisst som ei potte hvis jeg deler mine heftige workout-gleder med deg på face.
Er det fordi du begynner å innse at pils gir deg mage og vin gir deg rynker? At cellulitene klikker villt bare etter et par glass?
Er det fordi du tror jeg trener for å få bra kropp? Er det fordi du tror jeg jogger for å plage meg selv? Er det fordi du tror jeg har ei aerobicsalliknende dørstokkmil som du?
Deler opp videre jeg:
Trening. Aerobic. Jogging. Alt dette er som en fest for meg. Bedre enn en konsert og
diggere enn en godtepose.
Som jeg for svarteste huteste heiteste ikke må finne på å dele med deg!
La oss face det fact. Det vi poster på face, bør være det beste vi vet. Noe av det beste jeg vet, er forskjellige former for trening. Er det beste du vet vin, pils, dyre ting og klær det beste du vet, så for all del. Skakke mobbe deg for det. Så lenge DU slutter å mobbe MEG for mine oppdateringer om det beste JEG vet. Desverre for deg er det det verste DU vet. Tydeligvis.
Nå skal vi sammenligne litt. Vi skal se nærmere på et par tillatte facebookstatuser, og like nærme på den kriminelle treningsstatusen. Follow me.
Du poster en tillatt og populær status med bilde av to glass som skåler. Et rødvins, og et hvitvins. Du skriver ved siden av: “Hurra for hælja, skåål!”
Inne på sosiale medier påvirker vi hverandre. Hvilket klientell nøyaktig er det som er mest lettpåvirkelige, og inspireres mest av våre statusopdateringer og bilder på facebook? Jeg tør påstå at det er unge mennesker omkring 15årsalderen, og ensomme mennesker. Hva sliter ofte ensomme mennesker med? Rus. Rus og sosial angst. Jeg snakker om de som er ensomme fordi rusen har preget dem og gjort dem asosiale.
Jeg behøver vel ikke skrive mer omkring hvordan all denne vinfylla og ølskålingen påvirker vår yngre garde, samt de som har slitt med rus.
Dyre fjenstander. Fancy klær. Kostbare biler. Hytter. Hus. Opplevelser som koster flesk. Alkohol. Alt dette er greit å skryte av på face. Samtidig som det påvirker og stresser forskjellige facebookbrukergrupper i negativ retning.
Men at jeg jogger. Evt trener zumba. Eller aerobic? Det er det klart og tydelig oppropt som både frekt og kvalmt å statusoppdatere på sosiale medier om.
Og hvordan ville jeg inspirert ungdommen og ensomme mennesker med statuser om trening?
Jeg som trener fordi jeg har bipolar. Jeg som endelig får ro og selvtillit i balanse og skjønn harmoni, etter en time med intensiv trening. Jeg som blir så GLAD av alle endorfinene, at jeg smiler og blir en skikkelig behagelig mamma i det jeg traller meg ut av dusjen.
Jeg som blir frisk og sosial av å trene.
For ti år siden begynte jeg å trene ved et av treningssentrene her i byen. Aerobic, dans, styrke og kondistrening endret livet mitt drastisk. Jeg sluttet helt med nikotin, og livnet sakte men sikkert til. Trening betyr ikke kropp og utseende for meg. Work out er noe jeg ikke kan være foruten, og det gir meg all den naturlige rusen og kickene jeg trenger for å finne livet spennende.
Min mor skulle passe ettåringen min, og jeg var klar for en heavy joggetur. Jeg virret rundt, vimset og pratet i vei ukonsentrert og oppstykket. Mamma sa: “Helene. Vi prates ETTER joggeturen!” Hun kjenner meg, og vet hva, og hvor mye, trening gjør med hue mitt.
Hvordan vil DU påvirke følgende facebookbrukere med DINE statusopodateringer:
*Unge brukere
*Mennesker som sliter med ADHD eller andre sinnslidelser (hva trenger de? Alkohol eller trening?)
*Alkoholikere
*Rusmisbrukere
*Ensomme brukere med sosial angst
Hvilke holdninger er det vi skaper?
Hvorfor blir så mange mennesker sinte og leie av friske og spreke statusoopdateringer som omhandler trening og sunn livsstil?
Hvorfor kan man ikke unne andre å ta vare på kropp og sinn? Er det virkelig viktigere å fokusere på hvordan man tar vare på bil, hytte, hus, klær og båt?
Og er vi ikke litt leie bilder av vinglass og øl eller? Har vi ikke fått det med oss nå? At du liker å drekke? Skulle det være interessant å poste bilder og statuser omhandlende all melka, juicen, brusen, vannet og safta du drekker også? I fancy melkeglass og krystalljuiceglass?
NEI TAKK! Jeg vil heller se og lese om TRENINGEN DIN, tankene dine, ditt indre landskap og hvordan du blomstrer og gjør framgang som menneske hver dag.
Nå er det faktisk nok! Nok fantasiløs skåling på facebookbilder. Det ække gøy. Det ække tøft. Og det ække inspirerende for alle menneskene der ute.
Men det jeg VIRKELIG har fått nok av, er folk som sutrer over at friske mennesker viser en titt innom sitt freshe, aktive og sunne liv!
Bildene er tatt fra min herlige og forfriskende joggetur på Trondheimsfjorden’s perle Ytterøy, i dag. Det var en fantastisk opplevelse, og det kribler i magen min. Nature’s cheers!
Nå får du 10 % rabatt på alle Miss organic’s produkter i nettbutikken hennes. Gå inn på linken nedenfor, og bruk kodeord polene som promokode. Det vil da bli trukket fra 10 % på alle dine kjøp i nettbutikken.
Ren økologisk luksus, trenger ikke å koste deg skjorta!
En stund har jeg nå testet et rent produkt med sertifiserte økologiske oljer som fornyer, renser, fukter og balanserer huden din. Først nå kan jeg rope ut til verden om denne fantastiske soap detox dyprens, fordi jeg ville gi den tid. Og jeg har gladelig gitt den masse av min tid!
Dette er en velduftende krukke med sort masse i leireform, produsert av kull. Aske. Den er rik på innhold, og nevnes kan Sibirsk, gråtende hengebjørk, som er et meget effektivt absorbent. Den vil lett absorbere urenheter fra porene dine, mens kullet forsiktig trekker ut forurensning og utenheter fra de samme porene, slik at fine linjer motvirkes. Nothern soap inneholder kun økologisk rent materiale. Ville urter og bær er plukket i Nord-Russland og Sibir. Rensende antioksidanter samarbeider med fuktighetsgivende og beroligende Rhamnoides olje, samt Schissandra.
En deilig svamp følger med, og som jeg skrev; den er deilig. Men noen ganger droppet jeg den, og brukte en liten ert av rensen som sminkefjerner for kvelden. Den fjerner sminken og renser skånsomt.
Denne krukken er din for 215 kr, og da har du ditt eget økologiske SPA hjemme, lenge. Bli med inn i Miss Organic’univers, der kun rene og parabenfrie produkter godkjennes for salg. Og du får altså 10% rabatt på alt i nettbutikken ved å bruke promokode polene.
Er du nysgjerrig på en slik ren og økovennlig tilværelse, der du kun smører på hud og i hår, hva du kan spise?
Don’t worry: Miss organic har sortert det nøye ut for deg. Og ikke bare det: hun har sin egen originale oljebar, barneprodukter, vaskemiddel og butikken full av rene varer. Her er det bare å gå seg en tur i regnskog og jungel.
