Du skal helst ikke si det høyt foran alle i butikk-køa. Nei, det er ikke en gang best at du hvisker det. Du burde heller ha med deg en lappe. En bitte liten lappe der det står: “Har dere tamponger?”
Jeg nærmest roper det ut foran alle, dersom det er en kiosk som ikke har patronene jeg behøver tilgjengelig i hyllene: “Selger dere tamponger her ja…?” “Dere GJØR det ja? Toppers super dupert!”
Alle disse ordene og setningene kan vi i følge de normete, uskrevne reglene våre, si høyt: “fotsvette” , “sex” , “penis” , “runke” , “porno” , “naken” , “blod” …
…men hysj, kvinne, helst ikke si “MENSEN”! Nei fysjom fy…
Vi pakker det inn i rødt silkepapir og prøver å knytte mer akseptable sløyfer på. Sier at vi har “tante rød på besøk”. “Har uka, liksom, kremt.” Ingen kommentar. Bare stille forståelse for skammen.
For som vanlig har tider plassert mindre penere ord på kvinnen. Som “skamben”, “fitte” , “ludder” og “kjerring” (nei kjerring er ikke et pent ord bare fordi menn prøver å være morsom og påpeke at det opprinnelig betyr “kjær-ing”. Dette er 2016, ikke 1616. Det var mye de kalte mannen på den tiden som vi ikke sier nå lenger!)
Alle disse teite ordene. Og nemlig et ord så flaut som “mensen”.
I virkeligheten er store naturkrefter i sving på denne tiden i måneden for en dame. Kvinnekroppen renses, ny fase er i dans og takt med selveste månen, slik at liv laga er mulig.
Hormonene gjør en kvinne skarpere i disse dager, og tiden før. Vi blir klokere og setter tydeligere grenser. Ting vi har oversett i tåken mellom renselsesperiodene, står nå klart og tydelig. Jeg kjenner mange damer som ordner opp og tar tak i ellers vanskelige økonomiske eller praktiske spørsmål denne tiden. Vi ringer og lager avtaler, og fikser det.
Andre ligger nede for telling noen av dagene. Smertene kan være som små rier, og disse tøffingene må hver eneste periode gå gjennom et lite helvete i sin renselse.
Hva med å kalle det flammehav? Tidevann? Hvorfor ikke heller si renselse? Kraftperiode? lifepower shower?
Vi mener det er viktig å ikke si “vaskekjerring” lenger. Det heter “Renholder” “Minimal brain damage (MBD)” er byttet ut med “ADHD”. Ingen kaller seg “barnehagetante” mer. De har respektable titler der også. “Manisk depressiv” klang ikke bra nok. Det ble til “Bipolar” heller.
Ordet “mensen” av “menstruasjon” henger igjen. Det klinger ikke pent i mange ører jeg kjenner. Nødvendig prosess for reproduksjon er hva “mensen” er. Tenk det… Dette flammehavet som skjer fruktbare kvinner hver eneste måned, er nødvendig for at DU OG JEG ER HER! Kvinner i renselse er ikke skitne. De er renere enn noen. De renses og gjøres klare for nytt egg. Blodet renner fordi et ubefruktet egg har revet det blodet med seg. Nytt egg er på vei, sånn i tilfelle man får lyst til å benytte seg av sex for å LAGE MENNESKELIV.
Wow. Litt FOR amazing for ord som “tamponger” og “mens”….
Menn griner på nesa og synes det er dizguzting. Men, hømm hømm; det er svært mye vi damer synes er 1000 ganger mer heslig hos menn, enn hos kvinner. Menn kan tulle høyt om primitive greier som : “Har du mensen? Du er så sur?” Vi kvinner er kneblet. Vi kan ikke være like vulgære og si tilbake: “Har du spermet? Det stinker..” “Eller er det fotsvetten?” “Wow, øremidden slår til i dag, jøss som du klør deg! Znacksy!” “Rumpekløe igjen ja mister. Skikkelig sexy. Er det MANSEN?”
Hvis vi damer sa like nedverdigende kommentarer som menn, ville det kalles “frekt og utidig”.
Fritt vilt for kommentarer, er hva vi kvinner er. Og ikke kan vi gjøre stort med utgangspunktet vårt. Vi er født slik. Men mange stanser sine månedlige tidevann med p-piller og andre hormonelle prevensjonsmetoder.
Jeg gikk på p-sprøyter i 3 år for omtrent et tiår siden. Ikke en dråpe blod. Til slutt følte jeg meg ikke kvinnelig, og ønsket å oppleve normale perioder i stedet.
Som skribent skriver jeg best omkring mine månedlige flammehav. Det er da hodet er klarest. Som luften ute etter regn. Det er på denne tiden i måneden det er action i hue. Ellers i måneden fungerer ikke hjernen min like optimalt som under disse løvedagene. Jeg blir skarpere og mer logisk. Plutselig fremstår resten av måneden som tåkete og uklar. Som om jeg finner meg i alt for mye og ikke setter grenser på samme måte som når tidevannet setter inn.
Alle kvinner er vakrest under renselsen sin. Rett før, under pms, kan man se litt gusten og maskulin ut. Men straks fossen faller, gløder huden, og man er på sitt aller peneste.
Alle kvinner burde tas godt vare på og bli lyttet til under blødende perioder. Man er på sitt mest årvåkne, sitt mest sensitive feminine og altså, på sitt aller vakreste.
De er dessuten også av naturens mest geniale, disse flammefargede periodene potensielle løvemødre går gjennom. Naturens svar på klargjøring før nytt liv. Startstreken forberedes. Naturen vil det slik at kvinner er på det mest attraktive akkurat nå. For om en ukes tid kan man godt begynne å forsøke å lage barn. Naturen vil man skal øve seg straks renselsen er ferdig for denne gang. Det er som om livet lokker mannen med rød skjønnhet.
Power of life.
Kvinne, tenk over at alt som sies er tenkt ut av hjerner fra svunne tider. Alle disse mytene. De hjernene som fant opp dem, er døde nå. Finn opp friskt blod! Lag nye ord! Bestem! Damer kan på lik linje med menn, bestemme. Vil du kalle den fine kvinnekroppen din andre ord enn de som ble oppfunnet av folk du ikke kjente? Mennesker som levde i en annen tid, som mente den undertrykte kvinnen’s kroppsdeler og funksjoner, måtte oppkalles deretter? Selvfølgelig kan du det om du vil. Finne nye ord. Skape moderne tankegang. Rive opp ugress og ta vare på den vakre blomsten en kvinne faktisk er…
Min påstand er at denne kraftfulle perioden gjør deg smartere og vakrere, kvinne.
Han freser. Så spytter han på bakken. Den bakken er plena mi, og jeg bruker å gå barfot der. Kona hans står bak ham og ser ned. Han går mot meg et par skritt, så stopper han. Jeg står på verandaen min med babyen min i armene, klar til å gå inn..
Nå ser han på meg med hat i blikket, og så sier han høyere enn han behøver, mens han peker på det runde rosebedet mitt: “Hvorfor du ikke SETTE DEN ROSEBUSK INNE??!!!” Så løfter han hånden og peker inn mot stua mi.
Jeg kan ikke krangle med ham. Har babyen min i armene, og må gå inn. Roe situasjonen. Han er fra et land far away. Et land der kvinner ikke blir sett på med samme respekt som her, og hvor de fortsatt tror på hekser. Og dreper dem.
Jeg hadde brukt 2000 kr på å kjøpe nye hagemøbler til å ha på den plenen. Bordet hadde glassplate, og blomsterbedene mine stod i full blomst. Det regnet mye den sommeren, og det var bare å henge i og luke ugress. Men jeg hadde et problem. Naboen fra Afrika vegg i vegg, hadde en sønn som hatet meg like inderlig som pappan hadde gjort helt siden sommeren før.
Da satt jeg og solte meg og leste et blad. Han satt under treet på plena og skrøt av hvordan han kunne ha flere koner. Om jeg ikke ville gifte meg med han. Jeg sa til han at flerkoneri ikke er lov her i Norge, at jeg ikke var interessert, og at såfall burde kona hans også få seg en bønsj med ektemenn. Sa jeg, alenemamman. Fra da av var jeg heksa som bodde uten mann. ( ..dame alene med vilje! Fy skam!) Jeg følte meg degradert som kvinne. Omgjort til et objekt han mente han kunne eie.
Hver eneste dag sommeren etter, sparket denne pappaen og sønnen fotball på parkeringsplassen like ved, uten at faren stanset sønnen fra å skyte baller mot de nye hagemøblene mine, koppene mine, glassene mine, hageenglene mine og blomstene mine. Pappaen sparket baller mot hagen min selv. Hardt, slik at sønnen ikke greide å ta i mot dem. En dag jeg gikk ut på plenen, hadde den største og fineste hageengelen min mistet den ene vingen sin. Kopper og glass var veltet overende fra glassbordet, som hadde tydelige merker etter fotball.
Den dagen tok jeg mot til meg. Jeg stod klar på verandaen da herr og fru forakt kom hjem. De steg ut av bilen sin, og da de kom gående over plena, sa jeg vennlig og med lys tone i stemmen min: “Den store engelen der er ødelagt. Kan dere være snill og slutte å sparke fotballen hitover?” Jeg pekte på rosebuskbedet og forklarte at den også kunne knekke hvis fotballen traff den.
Og da fikk jeg altså høre at jeg kunne plassere hele den fordømte, norske, rosebusken inne i stua mi. Etter det fortsatte de å spille fotball og sparke enda mer mot hagen min
Jeg kjøpte en fotball, og fikk med noen damer på å spille på den samme parkeringsplassen. Jeg er ikke helt bak mål hva angår fotball, for jeg spilte som ung. Glemmer aldri den solværsdagen, da naboen min fikk se football fucking girlpower. Jeg lot med vilje være å ta imot ballen et par ganger, slik at den trillet mot bilen hans, mens jeg hele tiden sørget for at den bilen ikke tok skade. Det var det eneste språket han forstod, selv om han kunne norsk.
Etter den dagen lot han og sønnen være å sparke ballen mot hagen min. De bare fortsatte å se hatefullt på meg, spytte mot meg og ignorere meg. Dess mindre klær jeg gikk med i varmen, dess mer hatefull ble de. De gikk inn med en gang jeg kom ut, og barna geipet, rakk tunge og slo mot meg.
En gang måtte jeg ringe politiet. Jeg hadde flere ganger forsøkt å si fra på vennlig måte til naboen at de ikke måtte bråke med å dundre sånn på sin egen dør ute i gangene, fordi det vekket babyen min når han sov. Nå dundret det der ute igjen, og babyen min gryntet til. Jeg stakk hodet ut av døra mi og hvisket at naboherren ikke måtte vekke babyen min. Han kom gående mot meg mens han ropte sint: “Hvorfor du snakke til meg??” Jeg låste døren, og han begynte å dundre på MIN dør i stedet. Da fikk jeg nok. Politiet måtte komme og forklare ham at en kvinne har stemmerett i dette landet.
Tilbake til sommeren før. Jeg var gravid. En kveld satt jeg og en venninne ute og nøt tropevarmen mens vi grillet og badet i bassenget. Da kom den samme naboen ut med en kompis av seg, og vi fikk høre at det var haram, altså synd og skam, at vi som to damer viste oss ute så sent på kvelden. Vi burde i det minste ha menn der til å passe på.
Det slutter ikke der, og det er veldig vondt å skrive om alt dette. Jeg har unngått det, fordi det handler om et hat og en behandling av meg som kvinne som om jeg var en ting. Alt jeg skriver om, har gjort meg skikkelig trist, og gitt meg både vondt i magen og klump i halsen mang en gang.
Kvinnesynet. Dette kvinnesynet.
En gang jeg satt og fikk flettet rastahår hos en african lady in town, fikk jeg sannelig mitt norske pass påskrevet med gammeldags blekk fra fremmede strøk.
Vi så TV. Jeg satt på gulvet, og hun satt på sofaen bak meg. Hun skulle få godt betalt, og jeg var ydmyk i hennes hjem. Plutselig sa hun: “Smatt smatt smatt! Det er ikke rart at det går dårlig med Norge…”
-“Hva sa du nå?” spurte jeg nede fra et loddent teppe med masse fake hår på.
Hun ristet på hodet i avsky og sa: “Nei assa jeg sa: Det er ikke rart det GÅR DÅRLIG MED NORGE, når dere kvinner får lov til å skille dere!”
Jeg spurte hvordan vi da skulle gjort det med voldsproblematikken. Til det hadde hun et klart svar med en feminin og lav stemme: “Dere kunne gjøre det som vi gjør det i vårt land: kvinnen spør sine foreldre om lov til å få skille seg…”
Neste dag skulle flettingen fortsette. Da var plutselig hjemmet hennes fylt opp med tre afrikanske menn. Han ene hang over meg da jeg under en flettepause lånte datamaskinen, mens han sutret: “Hvorfor vil du ikke gifte deg med meg? Er det fordi jeg er mørkhudet? Hvorfor? Vi kan gifte oss i morgen, du trenger en mann. Alle damer trenger mann!”
Nei! Det går ikke dårligere med landet mitt enn men andre land her i verden. Og nei! Jeg trenger ingen mann! Ikke er jeg “heks” heller, bare fordi jeg mestrer å bo alene og ta meg av alt her hjemme mutters alene!
Det er IKKE greit å ignorere og utestenge oss nordmenn i takt med å ødelegge våre ting med hærverk som å sparke baller mot våre eiendeler! Det er ikke LOV faktisk! Ikke flerkoneri heller!
Å fornærme mine røtter på det groveste, er heller ikke lov! Når du spotter den kvinnefrihet og likestilling som mine formødre bygget opp her i Europa, rekker du samtidig en lang, respektløs og rasistisk finger mot min nasjonalitet. Å påstå at “det går dårlig” med det snille landet som tok i mot deg fordi det ikke gikk så bra der du kom fra, er rett og slett noe du ikke burde hevde som sannhet.
Er det alle de norske kvinnene i toppledelse som pointer mot at det “går dårlig med Norge” …? All utdanning begge kjønn har tilgjengelig her? Den felles stemmeretten mellom kvinne og mann ved stortingsvalg og kommunevalg, og ellers alt annet av valg? Den friske naturen? Ytringsfriheten? Vår religion? Vår måte å kle oss må? Er det så dårlig her at det er verdt å påpeke?
Rasismekortet vaier rødt og tydelig bare vi nordmenn liker Pippi Langstrømpe, Hellbillies og ribbe. Vi skal ikke røre oss for mye før alt blir tolket i feil retning. Det er sensitivt og skjørt, og vi må for all del ikke sette det under kritisk lupe! Men det er faktisk ikke slik, at rasisme kan utføres av kun en part. Skal det kortet brukes, må ALLE spillere på banen ha det tilgjengelig. Jeg kjenner eldre blant det norske folk som rister på hodet av måten spesielt norske kvinner blir uglesett og mobbet av enkelte innvandrere, og de har meget sterke meninger om hånet mot vår kultur som pågår. For ikke å snakke om hvordan vi tier og finner oss i det uten å grensesette vår kjære kultur og nasjon.
Hensyn. Vi nordmenn forventes å ta så mange hensyn. Og de fleste av oss gjør da så godt vi kan. Men blir det tatt hensyn tilbake mon tro?
Senest i dag ble jeg ignorert og snudd ryggen til mens jeg snakket til dem, av en familie fra et land far away, fordi de ikke liker meg. I deres kultur, far away, tror de også fortsatt på hekser. “Hekser” blir fortsatt avlivet, der de kom fra for kun få år siden. Jeg er visst ei slik heks. For jeg har ingen mann. Og jeg virker nok for sterk. Så de gjør korsets tegn og både ser og går en annen vei når de ser meg. Snakket jeg hyggelig til dem, overser de meg. Selv om de kan norsk. Mannen i familien er spesielt hatefull mot meg.
For det er jo heksa jeg, julenissen, nøkken, huldra og tannféen i skjønn harmoni, ikke sant.
Selv er jeg ingen rasist. Har venner fra Cuba til Afganistan, og er alltid nysgjerrig på andre kulturer. Nei det kunne ikke falle meg inn å pirke borti andre i det hele tatt. Er nok oppdratt bedre enn som så.
Jeg blir spurt hånlig av kvinner med hijab: “Er det ikke kaldt? Kle på deg.”
Men hva om jeg spurte tilbake: “Er det ikke varmt? Det er 30 grader ute. Kle av deg.”
Rasismealarmen ville gått, og rødt kort ville klasket i ansiktet mitt!
For faktum er: det har blitt slik, at vi nordmenn nærmest ikke tør å titte på bekledningen enkelte andre nasjoner kler seg i, selv om den er uvant og spennende, av frykt for å få rødt rasismekort. Sensitivt. Det er sensitivt. ….mens spesielt vi damer i skjørt, lovlig utringning i skjorta og oppsatt hår får studerende, kritiske blikk, ristende hoder og forakt tilbake.
Er det greit? Nei, i følge wikipedia er slik utestengning for rasisme å regne. Dessuten er vi opplært i denne skatten av en kultur vi har, av våre Europeiske formødre, til å vite at selv om vi er kvinner, er vi slettes ingen objekter nei!
Til dere som kommer flyttende hit til vår kultur. Jeg mener det ikke finnes grenser på denne kloden i virkeligheten. Vi er alle ett. Så hva med å begynne å behandle meg som norsk kvinne med respekt? Mange av dere gjør det, men den forakten jeg er blitt servert opp gjennom årene, hører ikke hjemme i det landet jeg vokste opp i. Dere kan ikke bare komme her og behandle enkelte nordmenn med hat og rasisme, bare fordi vi lever livet på en annen måte her. Integrer dere, bli kjent med oss, lær dere språket vårt, og gi oss en sjanse.
Det er et minimumskrav: gi meg en sjanse, og slutt å behandle meg respektløst nedlatende, nuh med en gang!
Rasisme er et ord med flere deler enn vi velger å se. Jeg er sikker på at mange nordmenn opplever rasisme i stor grad. Men det er, av en eller annen grunn, stor tabu å tale høyt om.
Svake, hviskende, ydmyke, forståelselsfulle nordmenn … var ikke heeelt det våre forfedre mente at de var. Ei heller at vår generasjon burde være oppdratt til.. Å sette grenser er allright og lov, det altså.
Jeg tidde slettes ikke da jeg ble utsatt for hat og ignorerende forakt senest i går, da denne foraktfulle familien ignorerte meg og så på meg med stygge, stille, dømmende blikk. Nei, jeg sa med streng stemme: “Ka søttan e det der? E det rasisme dåkk driv med? Æ e slettes ingen heks, men en tøff alenemamma. Hekser finnes ikke! Og dåkk treng ikke gjør korsets tegn bare fordi æ står her i en sommerkjole og snakke til dåkk!”
Og jeg kommer ikke til å finne meg i mer rasisme fremover heller.
Hvis mine venner fra Cuba, Afganistan og Somalia ble utsatt for rasisme, ville jeg på lik linje gjort mitt beste for å stoppe det på flekken.
We are one.
Armstrong på vei til månen. Null internett på den tiden. Bare tegnede kart over kloden tilgjengelig. Da de så seg tilbake på jordkloden, var det uvant for dem å se at der….
….ikke fantes grenser.
Vi har ET land. Det landet heter moder jord!
We are one.
Vi er ett.
Respekt for mangfold!
Husk at rasisme er et ord med flere deler. Alle verdensdeler, faktisk. Behandle din neste med kjærlighet, og ikke prøv å få alle til å være som deg selv. Norge er Norge. Aksepter vårt land som det er. Vi prøver så godt vi kan å akseptere alle de forskjellige nasjonene som kommer hit. Dere som kommer hit har også ansvar. Ansvar for å være inkluderende og hyggelig mot naboene deres. Ansvar for å ikke utøve rasisme. Ansvar for å oppdra barna deres med respekt for det mangfoldet dette landet er. Jeg skal ikke kritisere eller se rart på noe ved deres kultur og religion.
Men da skal heller ikke dere se rart på, og kritisere, det synlige håret mitt. At jeg ikke har hodeplagg på, og at jeg som kvinne bor alene. I vår nasjon er det en stor andel av nordmenn som jobber som frisører. Det er en viktig del av vår kultur å pynte oss på håret og la det være synlig. Og det er helt vanlig at damer bor alene i Norge. Vennligst behandle disse emnene med lik respekt for ære og verdi som vår nasjonaldrakt.
Det eneste vi ber om, er aksept av vår kultur, at vi er en nasjon vi med, vårt levesett, og at dere lærer dere språket vårt, slik at vi kan kommunisere og bli godt kjent. Slikt gir trygghet for alle parter. Vi er en åpen nasjon. Åpen, ytringsfri og ærlig, med våre egne lover og regler. Du er velkommen til å være en del av dette landet.
Tenk så gøy vi kunne hatt det om dere sluttet å dømme meg som enslig norsk kvinne med kjole og synlig hår, og vi heller kunne lært hverandre matretter, nasjonale kunnskaper og alt det andre vi kunne beriket hverandres kulturer med? Bort med fordommene, og velkommen hit. Kom la oss bli kjent!
Til politikerene: Hvordan kan det ha seg at det blir overlatt til tilfeldigheter og det norske nabofolk, dette med integrering? Hvem på stortinget sitter med ansvaret for rasismen som spesielt enslige norske kvinner får gjennomgå i landet her? Det fokuseres nøye og grundig på alt vi nordmenn må ta hensyn til i forhold til integrering og forståelse av fremmede religioner og kulturer hos invandrere. Men hvem lærer på lik linje invandrere om VÅRE grenser, og VÅR kultur? Jeg kjenner nemlig noen fantastiske mennesker fra andre kulturer her i landet, som har gjort seg selv til eksperter i sitt felt hva angår integrering ned til hver minste detalj. De drar på turer med nordmenn de blir kjent med og griller ut i skauen, lytter til Jahn Teigen og DDE, og kjenner halve byen bare etter et par år. De inviterer til middager og er oppriktig interessert i å bli kjent med oss nordmenn. Hva med å lage et team av disse og oss flerkulturelt interesserte mangfold-nordmenn, til å ta oss av selve integreringen? Vi kunne tatt med våre nye landsmenn ut i naturen, satt oss rundt et bål og snakket om kultur, samt hvordan vi kan smelte det beste av to kulturer sammen til en fin ring. Just saying…
Til dette innlegget har jeg lånt et utdrag fra Wikipedia, omhandlende definisjonen av rasisme.
Vi kaller dette et ytringsfritt land. Likevel florerer temaer man helst ikke skal snakke om i tankene våre. Og bare der. Vi er redde for å miste ære og anerkjennelse, så vi tier. Men JEG, …ja dere vet jo meg. Jeg levde bra med et frynsete rykte før jeg begynte å blogge for et år siden, så jeg er ikke det minste redd for min såkalte ære.
Har nordmenn opplevd rasisme? Hvordan definerer wikipedia rasisme? Hva med det “vakre” ordet “mensen”, kan vi snakke åpent om det, uten at man rynker på nesa? Og hva synes vi egentlig om tittelen? Er den nice?
Inne på forbipolene ligger to innlegg klare som egg. De publiseres i kveld. Et klokken 18.00, og et klokken 19.00. Jeg krysser nye grenser nå, og kjører på med nye trollsprekk i lys. Elegant, uten tåtråkk!
Velkommen innom forbipolene.blogg.no i kveld, for en damenes girlpower aften med åpen og ærlig sannhet og fresh tæl i!
…gi blanke i hele den sola, og heller sitte inne sammen med to andre trønderberter, i et langtfra teønderlån, men grei nok kåk lell, og spist lasagne, drikki kaffe og ledd mer enn en smule?
Mens kidsa leker på stuegulvet, og man finner ut at man kan plassere trønderberterumpene sine i sofaen heller, og flire videre der?
Samtidig som en gleder seg aldeles forderva til morgendagen’s digge 30graders værmelding, da stranda skal inntas sammen med gode kompiser og herlige venninner..?
Det har jeg!
Ah, nå er det sommer i Trøndelag. Hvordan er DIN sommer?
Å dure gjennom salg på barneklær og finne gull for høsten så barna kan føle seg stilige i klærne..
Å ha komplett barnefri til dagen etter…
Å sette seg på Graffi, som fortjener litt gratisreklame, og digge i seg ei spicy kyllinggryte og bare slappe av under sola ute på et av Trondheim’s fortau…
Å lytte til Trondheim’s “penere” fruer skravle sladdertull ved nabobordet, mens de unnskylder seg for at de “røker” mens de andre to fruene spiser…
Å bare være cool med seg selv, og sørge for egenpleie…
For man vet det bare er for noen timer. At man kan nyte noen magadrag alene. I morgen tidlig braker det løs igjen, men småbarn og herlige venninneavtaler. Så blir det bursdagsfeiringer og flere spennende avtaler. Innimellom vil en kjekk mann vise seg også, før han må reise sin vei igjen. Kanskje han vil ta en date på stranda, hvem vet..
Men akkurat akkurat nå, puster jeg i bakken utenfor Graffi og nyter alenetiden…
Det er sommer, og vi koser oss mer enn vi gidder å skryte av på sosiale medier.
Gutta boys digger sommeren, og jeg ser de har evnen til å nyte livet.
Vi har hatt trivelige sammenkomster, spist mye god mat og nytet sola. Selv om sant skal sies: dette solværet er over en måned gammelt.
Vi har vært på Ytterøya og drevet med ziplining.
…. og plukket skjell i fjæra.
Stortåa har fått seg en dukkert, men jeg har enda ikke bada.
Jeg har jogga hypervettet av meg 2 ganger i uka, og da jeg løp ute på øya møtte jeg Bambi:
Jeg ser alt det vakre…
…og nyter det.
Livet er for kort til annet enn å nyte det…
Gutta og jeg er stort sett på farten
Og når de sover over hos pappan sin begge to, jogger jeg enda mer…
…og så har jeg skikkelig barnefri med de andre voksne barna i byen her.
Siden minsten min venner seg på overnattinger hos pappan sin i disse dager, kan jeg også nyte litt alkohol.
Stjørdal by midnight kan være koselig. Jeg bare savner litt flere utesteder… Og at folk senker terskelen for å dra ut og være sosiale til å bare drikke alkoholfritt. kaffekveld er gøy som fy. Jeg kan fortsatt dra ut på fest og drikke bare kaffe og brus, dersom jeg har barn med barnevakt å vende hjem til. Det er absolutt enda mer gøy enn å drikke alkohol.
Men dette var jo også digg.
Mer sommer i vente, og det er bare å boltre seg i flora og deilige blomsterdufter. Trene masse og spise god mat.
Dette er Mathias 7 år, som akkurat har blitt overrasket av pappa. To foreldre som bor fra hverandre, betyr ikke nødvendigvis fraværende foreldresamarbeid. Mathias og pappa har inntatt kjelleren til mamma, mens lillebror Even sover upstairs.
Men det Mathias ikke vet, er at pappa har laget to pizzaer hjemme hos seg, før han kom hit. Disse har mamma og pappa båret inn i mamma’s kjøkken i all hemmelighet .. …why? WHY???
Nede i kjelleren, inne på Mathias sitt soverom, sitter en glad og overrasket 7åring og snakker med pappa.
Mamma sier: “Okey, konkurranse: Mathias og fattern til Mathias, dem som greier å være i kjelleren til jeg sier at middagen til Mathias, lillebror, pappa, mamma og alle bamsene (…siden “alle vennene er bortreiste, da det er sommerferie”..!) …er ferdig, vinner en gave!!
…så forvandler hun stua oppe til bursdagslokale, mens pappa oppholder bursdagsbarnet.
Så setter mamma og pappa på full guffe musikk i kjelleren, mens stua oppe fylles med barn fra skolen, barn fra mammas venninner og søskenbarn. Onkler, tanter og barn’s foreldre er med, de også..
Mathias blir ført opp trappa og inn på stua. Han får seg en real: OVERRASKELSE, og skjønner plutselig alt…
Etter pappa’s pizza, er det tid for legokaka mamma og han laget i går. Serr, mamma og pappa, nå skjønner jeg…
Alle barna koser seg. Men; mamman jeg, har tatt feil. Jeg trodde jeg var kjempesnill som inviterte til hele 4 timer childparty. Men assa, ungene stakkar, ble slitne etter 3 slike timer de (..advice, advice…😉)
Så dette skjedde altså da vi overrasket vår 7årige bursdagsgutt med surpriseparty, midt på sommeren da “alle” skulle være bortreist på feire; han ble veldig veldig glad. På forhånd var han også fornøyd, i og med at vi hadde formildende årsaker til å utsette bursdagsfeiring, som at barna var bortreiste, og at vi skal feire ham senere i sommer.
Jeg er stolt av foreldresamarbeidet det er mulig å ha med pappan til barna mine. Hva han er i stand til av kjærlighet for guttene sine, ser dere jo her.
Her rocker barna vettet av kjelleren. Er det ikke herlig?
At en av storebrors kompiser lar lillebror sitte på fanget, er større enn både stjernene og sola til sammen..
Piratbordet i stua er forlatt, og barna har party i en happy sommerkjeller.
Og dette gikk jo fint, hva?
GRATULERER MED DAGEN, MATHIAS. MAMMA, PAPPA OG LILLEBROR KUNNE GJORT ALT FOR DEG. DU ER SOLA VÅRES. DU ER EN SOM VI IKKE KUNNE VÆRT FORUTEN. VI DIGGER, LIKER, ELSKER DEG. ALT VED DEG. DU ER BARE SÅ RÅ… …at du..
…fortjente et…
…SURPRISEPARTY!
Hilsen maaange som er innmari glad i deg akkurat som du er.
Det var ekstraordinært traumatisk. Ikke like muntert som den lyse lyden av “Spaceman” på nittitallet. More like “I’m in love with an alien” som Kelly family. For jeg ble nesten litt forelska i et par av dem. Men heftig fryktfremkallende. På lik linje med å møte en dinosaur sikkert. Men ikke like usannsynlig som å møte en dinosaur. Forresten. Jeg tar det med dinosaurer og sannsynlighet tilbake. Hva vet vel jeg om dna, Jurassic parks og gjenoppstandelse av diverse arter..
Det er 7 år siden nå. Jeg var syk som bare rakkarn. Tvangsinnlagt og tvangsbehandlet. Psykotisk til langt opp over ørene.
Alle de ansatte på institusjonen var i min verden skuespillere. For i virkeligheten var noen av dem aliens og direkte utsendte fra heaven above.
Slik du ser det, er din virkelighet. Så slik sett har jeg faktisk sett romvesen. Britney Spears har samme diagnose som meg, bipolar, og hun synger i sangen “alien” at hun ER som et romvesen. Beat it. Yeah, beat that one… Only Jackson can.
Sånn rent seriøst:
Jeg ser romvesen hver bidige dag. Så fremt jeg ikke har en skikkelig asosial en, hvor barna er hos pappan sin og jeg er all alone. Da ser jeg dem på TV’n og på telefonskjermen. For, er vi ikke romvesen, du og jeg da? Vi bor og lever på ei kule i rommet, vi som alle andre vesen som måtte vise seg å bo her. Et par bakterier eller noen rare kakkerlakker på space planet faraway, eller noe i den duren kanskje, that is..
Så Britney erikke så dum, hun. Vi er nok aliens alle sammen. Romvesen. Vesen fra space.
Rent forbipolent sett, kan jeg ikke noe for at jeg begynner å spinne og tenke på dette, når det regner grått ute, og barna og jeg koser oss med en TVstund i sofaen. Og så må vi bøye oss litt nærmere når det handler om hu Wanda og det derre romvesenet… For hva i alle dager. Wanda joiner spaceman og tar seg en trip uti rommet!
Inspirerende, tegneWanda, inspirerende!
Splitter pine? Jeg? Nei, bare litt preget av barneTV og Gjørkeredet.
Nå har barna lagt seg, og jeg kan sitte ved vinduet og speide etter real aliens. …eller finne på noe annet. Jeg tror jeg finner på noe annet. Over og ut fra Lykketoppen!
Onanerer du, sier du? I alle dager, kvinne. Noe så vulgært. Ja, noe så skammelig, at jeg som skribent faktisk nesten ikke kan SKRIVE det her. At du ..driver og ….tilfredsstiller deg selv… Gå og sett deg på skambenet, nei, i skammekroken og brenn på usynlig bål.
Hva er det du piper om? At du har hørt ofte at menn “tar seg en runk”? At pornoen beregnet på dem står linet opp i dagligvaren foran både deg og barma dine?
..kremt! Jeg mente barna dine.
…kremt, ja men deeet… det er vi vant til, kvinne! Sitt stille og ikke pip sånn!
Du har mange kallenavn, lady. Det være seg “hore” hvis du lar deg friste til å teste ut litt for mange retter på menyen før hovedretten inntas. Hva de kaller en mann i samme situasjon? Aner ikke..
Eller det være seg fisefin grå mus, dersom du ikke er spennende og sexy nok for mannfolka’s skue.
Skam deg i politikken, kvinne! Finn deg i hersketeknikker og inndirekte irettesettelser fra the man. Godta at samme hva du gjør, så er det FEIL, hører du?? Galt! Wrong! På vranga!
For kort skjørt i møtelokalet? Billig horete! Spiller på sex! For langt skjørt i resepsjonen? Kjedelig! Grå mus! Ei mus er ei dame, forstå det da.. en dame har mye ved seg som menn kan relatere til ei forbanna lita mus.
Di lille mus. J**la feminist! Forbanna masetruse!
Piper det i deg igjen? Hva er det nå da?
At du sier? Å, at du ser halvnakne menn i bare shortsen halve sommeren lang? Og hva så? Åja, du mener ingen av dem blir kalt hverken “horete” eller “”billig” der de sprader rundt med svett glinsende perlete hud og viser frem de….
…de?? I beg your pardon, kvinne, hva SA du nå? “De uidentifiserbare to vorteliknende tingene på de hårete brystkassene, vorter som ingen kan forklare deg hva er”??? Mens du må skjule de to matfatene dine…
Vel. Det bare ER sånn skjønner du. Litja. Søta. Hore. Tøs. Burugle. Masekråk. Mus. Tjukka. Bitch. Heks.
Kjært barn mange navn hva?
Åh, hva er det NÅ da? Ikke mas sånn? Penger?? Gjelder det penger? Er “kvinnedominerte yrker underbetalt fortsatt i 2016 i forhold til mannsdominerte yrker”?
Neimen hysj nå da. Er det så viktig dette da? Trenger du så mye penger på alt dette jåleriet? Argumentene dine er både masete og irriterende for alle disse mennene som kaller seg hardtarbeidende okser. Menn. Gentlemen. Sjarmører. You name it. Ikke så mange navn, og kanskje ikke lenger så kjær, påstår du?
Jo, kvinne, jeg kan forstå at du også ønsker å lufte puppene i varmen. Skjønner at du også vil ha likelønn. Og det er definitivt forståelig at du faktisk ønsker respekt og ikke herskende teknikker slengt i trynet for hvert argument du prøver å rope ut i en verden preget av objektivisering av det kjønnet du er født med.
Men trå varsomt, lady. Ti litt og ta det langsomt. For husk, menn er akkurat nå i den fasen at de begynner å oppdage at det jo er kvinner som er det sterke kjønnet. Du må ta hensyn til det sjokket dette er, etter århundre med tåpelige og latterlige vrangforestilninger hva angår dette med reell styrke.
Ja for fakta er at all denne kvinnediskrimineringen brer seg ut til alt fra dyr til farger. Det ekke coolt å værra ei j**la ku. Men en okse? Yeee.. Og du skal være forsiktig med å digge fargen rosa. Blå, derimot: yeee.. Og ikke vær sånn ei høøøne da! Be a proud hane og gal som en mann!
Du vet at du blir gjort narr av daglig. I form av objektiviserende magasiner i butikkene, der kroppen din står på utstilling til evig påminnelse om at det er alt en kvinne duger til. Mens du undrer på hvor de tilsvarende magasinene omhandlende menn, er blitt av…
Du er klar over dette med forskjellsbehandling i politikk og toppledelse. Og du biter det i deg. Hver dag.
Men vær forsiktig med det svakere kjønn. Disse kroppene som så inderlig vel vet at det ikke er DEM som ville kunnet båret fram barn. Som så godt vet at det slettes ikke er DEM som har den verdifulle oppgave å kunne gi liv til et helt samfunn over kun et par generasjoner.
Vær varsom. Det er sjokk nok for dem hver gang de oppdager at en debatterende kvinne har mer vett i hue enn de noensinne kunne forestille seg at disse kroppene i bladene har.
Det er overraskende nok for dem hver gang det går opp for dem hvilke stålkrefter som skal til for å bære frem en baby.
Ikke vær så sinna. Ikke pip sånn. For tenk deg hvordan det er å gå rundt i en selvoppfyllende profeti om å “være en den del av det sterkeste kjønn, det være seg menn”, med en overbevisning om at muskuløs power er den aller viktigst styrken. Og så, plutselig, ut av intet, beviser kvinne etter kvinne innen idretten fitness, at også kvinner kan utvikle lik muskulær masse og power dersom vi VIL.
Jeg kan ikke finne andre årsaker til at vi skal finne oss i alt dette fjaset, kan DU, kvinne?
For skjegget, vet du, skjegget tilhører mannen. Kun en mann kan sitte fast med skjegg i ei postkasse.
En dag, kvinne, slutter bålene å brenne. En nydelig dag, i våre oldebarn’s verden, kan jentene våre endelig slappe av. Inntil da, slå villt omkring deg og finn deg ikke i det. Forsvar deg selv og det stålsterke kjønn du er laget av. Vis hvor smart du er. Utdann deg. Vær leder, og lær deg hvordan du håndterer hersketeknikker på den mest elegante måten. Be a LADY, og vær STOLT av det!
Jeg heier på alt det råe, tøffe, sterke ved deg, kvinne! Du har blitt tiet i hjel så mange ganger, at du ofte har ligget på fastland og snappet etter luft. Men hva gjorde du? Jo, du utviklet deg fra fisk til havfrue, for å kunne puste over vannet også, heller. Du er tilpasningsdyktig. Du er rå. Du er tøff. Du er et så sterkt kjønn, at de kaller hele jordkloden her for “Moder jord. Husk det.
En mann kan så er bittelite frø i deg. Men DU er den ilden, lufta, jorden og vannet som rent elementært må til for å LAGE LIV.
Det er helt ok om du vil dele dette innlegget på internett. Jeg regner med du kjenner deg igjen i teksten dersom du er kvinne. Beklager i såfall den vulgære starten på innlegget. Nei forresten, hvorfor skal vi kvinner beklage alt og ingenting hele tiden? For søren, kjør på viralt som fytti. For om vi ikke kan stå for dette, hvordan kan vi da stå for måten vi fortsatt blir objektivisert og latterliggjort i denne egentlig kvinnedominerte verden? Sh@re, lady, proud from the woman heart.
(Slik jeg skriver i første del her, blir vi kvinner daglig omtalt og snakket til. Dette er hva vi må tåle å takle. Slik sett er hver dag en slags kamp for å bevise at vi er mer enn en “svak kropp”. Mer enn et ubetydelig objekt. Jeg, Helene, skribent av denne forbipolene bloggen, ville aldri snakket slik hverken til meg selv eller mine medsøstre. Denne måten å tale på er herved kun brukt som eksempel på hva vi fortsatt forventes å finne oss i idet vi fekter oss gjennom 2106)
Jeg står fortsatt for innlegget jeg skrev for noen uker siden, som irettesetter ungdommer som mener de er smartere enn oss voksne. Men det gjelder ikke min sønn! Han ER smartere enn meg. Mye smartere..
Altså. Det hele begynte med at verdens cooleste gentleman har bestilt til meg en forsinket bursdagsgave. Den tøffeste og mest fancy lille høytaler en kan tenke seg. I dag kunne barna og jeg hente den på posten, og vi satte oss på en kafé for å beundre den lille dingsen, som både Mathias og jeg ble helt forelska i.
“Næh så kult a mamma, det er sånn for å ha tråd i!”
-“Yah, la meg fikse det vennen! Mamma gjør det der!”
Jeg vred løs den minste runde dingsen og festet den på hullet. Mens jeg slet med å vri på den store kroken igjen ved å lirke den innpå den lille rundingen igjen, prøvde Mathias å tilby seg å gjøre det. Han mente han kunne gjøre det mye lettere. Men nå nei. Trokke det nei… I’m a grown up ya!
Da jeg var ferdig med slitet, sa Mathias: “Se her mamma. Det er bare å åpne den sånn. Jeg har ledd av deg hele tida hahaaa”
Jeg lo meg halvveis ned av caféstolen. Hadde ikke behøvd annet enn å ÅPNE KROKEN jo. Og så hekte den på den runde lille dingsen. Hvor fjern er det mulig å bli?
