Onsdag neste uke forandrer vi på tilværelsen her oppe på Lykketoppen, og vi har tenkt på det lenge. Denne lille pusefrøkna her trenger seg et nytt og koselig hjem, og vi trenger henne. Hun har fått hele 4 mnd med mamman sin, og er klar for å rusle videre alene. Men vi lover at hun ikke skal føle seg alene.
Barna mine elsker dyr, og selv har jeg alltid hatt en intuitiv tilknytning til hukatter. 2 ganger har jeg våknet til kattefødsel oppå dyna, og den første gangen var jeg bare rundt 7 år. Pip pip sa det midt på natta, og inn kom mormor som var på besøk. “Nei huff for et søl, nei og nei!” sa hun. Men jeg hadde ikke tenkt på sølet. Jeg var bergtatt over den lille trikolorpusen som lå der og pep. Så forsvant den med tiden. Spørs om det bare tok noen timer. Eller dager. Jeg var altfor lita til å telle tid, men borte var den lille søte vennen min.
Nå er du en annen trikolor som ligger ved mamman din utenfor Steinkjer et sted, og venter på ditt nye hjem. Jeg vet det er ment to be, for jeg hadde en lang prat med Gudmora di tidligere i dag, og dette er mer enn en katteovertakelse. Gudmor og jeg har så mye mer å prate om, og hun skal få holde kontakten både med Evine, barna og meg.
Man kan ikke bare “impuls-skaffe seg en katt”. Det bor en sjel i den katten, som er like verdifull som deg og meg. Vi mennesker kan aldri bestemme at det kun er menneskesjelene som er verdifulle. One for all and all for one. Derfor er det at jeg har grublet på dette så lenge. 9 måneder ca, faktisk. Rett og rimelig. Det er med respekt i hjertet at jeg ønsker Evine velkommen i hus. Hun er oppkalt etter både min farmor fra Vesterålen, Nancy Evine, og hun rimer litt på minsten min, Even, ikke sant.
Av en eller annen grunn får jeg tårer i øynene når jeg ser på bildene av pusi våres. Aner ikke hvorfor. Men både gudmor og jeg vet at her var litt for mange sammentreff inni bildet til at dette kunne være tilfeldig, det at vi ble kjent.
Da Even var liten baby, sov han mye i ei nett lita vugge på stua der vi bodde før. Nå skal jeg ta ned vugga fra loftet, og oppi den skal tidenes julegave få hvile seg så mye hun vil.
Velkommen til oss Evine. Så rart med det, men vi er glad i deg allerede 💜
Du vet, sånne som er verre enn både Casakaos’ “mammapolitiet” og Meekatt’s “mammamafiaen” til sammen.. Slike som bruker hersketeknikk etter hersketeknikk for å vippe deg av pinnen din. Latterliggjøring bak rygger de ikke aner har både øyne i nakken fluer på veggene, og den doble hersketeknikken der det blir feil samme hva du gjør.
Under min tid som skribent for denne bloggen, forbipolene, har jeg hatt uttallige samtaler med andre mennesker. Jeg vet at mange utsettes for sladder, bygdadyr og baksnakking, og det mange flere enn man antar. Der er en vanlig regel i det sosiale hiearkiet at det alltid foregår en viss standard av klasseskiller.
Derfor vet jeg at mange vil kjenne seg igjen i dette.
Hersketeknikker, oh lord, the double of em..
Løper du som et fjols etter ungen din så han ikke skal falle ned noe som kan kalles et trappetrinn for troll, da er du overbeskyttende. Hvis du ikke løper og berger barnet ditt, og han faller, ja da er du verdens verste mamma.
Så du løper etter, og de ler. Fniser og ler og kaller det overbeskyttende hysteri.
Har du ikke pønta deg? Nja, litt? Holder ikke!
Pønta deg? Vel, ja, litt… Too much bitch! Herregud da, pynte seg sååå mye er vel ikke bra?
Du gjør ditt beste på alle områder, likevel snus alt til det negative.
Er du en av dem som lett utsettes for fæle gamle hersketeknikker fra falske, kjipe bygdadyrbomber som tror du ble født i går og det uten både ører, øyne og andre sanser?
Da kan det være en utforfrende tid for deg å møte nå som høytiden trer inn i landet, og julebordene nærmest kræsjer med juleavslutningene, og luciaene og nissene nærmest krangler om hvem som er mest sosiale.
Du vurderes fra topp til tå og fra øst til vest. Du ignoreres fra nord til sør og tilbake igjen. Uansett er det galt, skjønner du. Galt, galt, galt. De finner en vri på det meste. Slike voksne mammadalter som for lengst burde grow up, har som hobby å finne feil ved andre for å heve seg gjærende over.
Helt til noen stikker borti deigen med en gaffel. Puff.
Det er enkelt, skjønner du. De er ikke så farlige, slekta til bygdadyret. De liker å tro det selv, men heyy… tenk deg om: hvordan kan det ha seg at fluene på veggene rundt dem, har dem så i vranga, at du får høre igjen hvert minste lille pip de kvitrekvatrer? Ja, det gikk så langt at du sa fra om at du ikke ville høre mer av det useriøse pjattet.
Nå er tiden inne for at man skal møtes og treffes. Treffes rundt julesanger og møtes over julebordets gyldne regler. I enkelte sammenhenger har du barna rundt deg, i andre sosiale treff er det voksenverden som inntas, sammen med Tuppen, Lillemor, Emil, Knerten og Pippi Langstrømpe.
Nei, ikke alle voksne er voksne. Det baksnakkes og hvisketiskes, og det hersketeknikkiseres over alle forventninger.
Så hva gjør du, når du skjelvende og stressa ankommer det hele en time for tidlig fordi du glemte klokka motsatt vei i tidsklemma? Eller når du ankommer juletilsteldningen 5 minutter for sent, og det dirrer i magen fordi du vet hva som kommer?
Du setter deg et stykke unna de som gir deg dårlige vibber. Det kan være en, eller to, men sjeldent mer enn tre. Husk at slike ser kun det negative ved deg, så ikke forsøk for heavy; rovdyr er programmerte til å søke seg frem til ansiktet ditt når du ikke smiler, anyway. Alt som kan passe inn i det falske bildet av deg, får slike bygdadyr servert i spiseskålene sine. Og de eter det hele glupsk, for så å drite det utover kattesandsamfunnet de har skapt seg på privaten, etterpå.
Tenk over kroppsholdningen din. Smil mest mulig, og innta en avslappet kroppsholdning som ikke passet inn i et surt bilde av deg.
Snakk tydelig og ikke la noe kunne misforstås.
Snakker de til deg? Begynn helst svarene med “Du mener det ja” eller “så du synes det”, og unngå å bruke “jeg”. Spill ballen direkte tilbake på denne måten, uten å få det til å dreie seg om deg og ditt forsvar.
Benytt tiden og sjansen til å visualisere virkeligheten slik DU vil ha den. Drøm deg bort. Vær litt til stede, men se for deg dine egne drømmebilder av hele situasjonen, and let it go.
Le og smil mye. Flir høyt og se ut som om du hygger deg.
Det kan funke å være ekstra hyggelig mot de du opplever som de verste sosiale, falske bygdadyrbombene.
Eller, luftbehandle dem. Overse og ignorer. Tilpass det utfra settingen.
Har du barn med deg? Da er det mange regler som gjelder, og du må rett og slett regne med at samme hva du gjør og ikke gjør, så vil sladremunnene finne noe. Relax. Let it go.
Barna dine elsker deg, hvilket er det eneste viktige her og nå. Så lenge barna dine lever og har det bra, er det det eneste som teller. Hva svake sjeler absolutt på preike om i dritspruten sin, handler om alt mulig annet enn det vakre som du og barna dine har.
Hvis ikke noe av det ovenfor her funker, kan du
A: Gå bort til det verste bygdadyret, slippe en smyger, vifte med hånden under nesa di, se på vedkommende og rusle sakte unna. Det er en fordel at du er sikker på at det ER en smyger, og ikke en høy promp.
B: Hoppe opp i et tre og sitte der til alt er over.
B …nei, C: Fortelle tidenes verste vits og påstå at det var bygdadyret som lærte deg den.
D: Se for deg sladretåpene med tåtesmokker i munnene sine, liggende i gammeldagse barnevogner.
E. Ta i bruk kittemetoden. Gå bort til bygdadyret og kitt vedkommende til det flirer så høyt at det fiser. Da vil det si poff, og det forsvinner for godt. Try it out!
F. Gi f. Gi faen. for svarte fargeblyanter og hell oween!
G. Give a sh..
H. Se for deg det faktum, at tilogmed fisefine sladrebombebygdadyr, må til syvende og sist gå på do som alle andre. Og hva det eventuelt gjør der, det ekke like vakkert som h*n prøver å framstille det som her.
Som du sikkert skjønner, hjelper det ikke så mye samme hva du gjør. Sånn er samfunnet. Hvilket brings me 2 the point:
Dersom du kjøper deg ei knallorange jakke som du liker, kan du banne på at 50 % av verdens befolkning synes den er fin, mens 50% av verdens befolkning synes den er stygg.
So what hva de synser, mener og har bestemt seg for at de tenker om deg. So what. Du vil ikke kjenne de 50 % av verdens befolkning som er så svaksjelte at de dømmer og tråkker på andre for feelgood self, når du pent kan konsentrere deg om de resterende 50 %, de som er spennende, kloke, smarte, kreative, ærlige og modne.
Og på slike julesammenkomster, finner du garantert noen av dem også, som du heller kan fokusere på 😉😉😉
…og det er både enkelt, gøy, og noe av det snilleste du kan gjøre for ungen din 😉
Slike storesøsken over 4 år (Mathias er 7), trenger å bli sett både som det lille barnet det er, og som den store broren eller søsteren, det også er. Noen ganger holder det ikke med ord. “Jeg er glad i deg” er en fin setning, men hva med å riktig VISE DET?
Vi voksne er flinke til å si til oss selv at vi “fortjener det”, for det har mang en reklame vist oss at vi gjør. Derfor tar jeg en ny vri her på denne annonselenken: Fordi barnet ditt fortjener det. Jeg kunne testet denne julenisseboblebiten selv:
…men jeg lar heller 7åringen min teste den. Fordi han fortjener det.
Så jeg lister meg ned og pakker badet fullt med blomster, planter, leker og lys. Han er jo et barn, så pynten blir knerten, lego og figurer.
Så lager jeg barnedrinken Supersitrus, som du skal få oppskriften på her:
Etter en stund ser badet mer og mer ut som et SPA. Har du ikke badekar, er det ingenting i veien for å A: lage julespadusj med litt kreative ideér, eller B: Låne en svær balje og lage et minibadekar inne i dusjen, kjempecoolt!
Jeg lar barnet mitt vite at jeg har tenkt på alle detaljer, og tenner masse lys. Lyset på bildet her er kun til skue for bildet. Det måtte jeg flytte til en hylle før gogutten kom ned.
Han ble så glad at jeg får ikke forklart det. Nissen fra Lush forvandlet seg fra nissetass til knallrødt julevann, og Mathias storkoste seg. Han fikk selvfølgelig si fra hvis det var noe han behøvde; det koster så lite å varte opp ungen sin en søndagsstund.
Jeg spør ham hvordan det føles, og får til svar: “Herlig, mamma, det føles som om du er tjeneren min!”
Det lekes, smakes på barnedrink og fylles på med mer varmvann. Gutten vil ikke opp derfra, rett og slett. Han har det skikkelig skikkelig digg. Er på barneSPA, og kan fortelle at han skal si det til hele skolen i morgen.
Ja dette var midt i blinken, og jeg får høre ungen min si stille: “Så heldig æ e…”, mens han gliser et lykkelig smil.
Mathias oppdager Knerten oppe i hylla, så jeg må ta løs Knerten og la ham bade han også.
Vær kreativ. Man har ikke alltid råd til å kjøpe tilbehør der og da. Lag SPA til barnet ditt likevel, om du får lyst til det. Du kan bruke det du har. Google hva du kan bruke fra kjøkkenet ditt for eksempel. Kan salt, sitron eller melk brukes til noe innen SPA for barn?
Gyldne tider? Ta turen innom Lush, eller stikk innom nettbutikken deres her http://www.lushnorge.no/
Lush har de reneste, parabenfrie og økologiske produktene; som du kan vise barnet ditt og si: “Dette, kiden min, er produkter som ikke skader jordkloden som du vokser opp på, og som aldri testes på dyrene.”
Lush er det ultimate. Du finner ikke renere, mer miljøvennlig, dyrevennlig og fair trade, enn dette.
Dette er historien om hvordan jeg mistet en venninne pgr av en kvinnelig psykopat som kom imellom. Hverken mer eller mindre. Det handler også om hvordan det ikke påvirker meg den dag i dag. Noen ganger på man akseptere at man ikke kan kontrollere hvordan andre lar seg fargelegge av psychospill og fake game. Men historien er interessant, siden vi var grown ups, og ikke små tupper i en skolegård. Jeg var vant til å dele venner med andre venner, men dette gjaldt ikke lenger i denne personens verden. Jeg skriver denne i brevform, og anonymiserer til fingerapissene.
Du fant deg selv på nye måter, og jeg mistet deg. Det startet den dagen du hadde med deg din nye venninne inn i min leilighet. Hun som så seg rundt og gransket min primitive og freaka stil, og ikke trodde på at jeg var lykkelig. Hun som skrytet til deg av alle de fancy klærne sine, som ikke turde si til folk hvor hun jobbet, siden det ikke kunne være bra nok, og som slet med sin ulykke. Hun elsket å prate nedlatende om meg, og slikt er som gift for vennskap når årene får pakket det hele pent inn.
Dette er slik et menneske med psykopatiske trekk jobber. Og hun gjorde den jobben sin grundig.
En gang var jeg skikkelig bekymret for deg. Trodde det var alvorets time, og at du hadde omkommet i en ulykke. Da kom det for en dag hvor høyt hun hatet meg, og vårt vennskap. Hun styrte alt, og lot meg ikke engang få vite om du hadde overlevd. Hun vile jeg skulle leve i uvisshet i over en time. Det kom også for en dag hvordan hun ønsket å forandre på deg. Skifte din klesstil og endre din hårfarge. Men du ble skånet fra det hele. Hun fikk holde på.
Kontrollen. Den heavy kontrollen som gikk ut på å trekke i trådene som om du var en marionette…
Nå er jeg visst ikke bra nok for deg lenger. Sånne som meg hører ikke fra deg slik som før. For jeg endret ikke mine syn på verdier, men beholdt min stil. Og er den ikke bra nok for deg lenger, så er jo ikke det mitt problem. Hun greide å holde deg for seg selv som skatten i dragehulen.
Jeg kunne lage avtaler med deg, og ringe deg. Du kunne ta telefonen i lomma di uten at du visste det selv. Jeg fikk høre din samtale, men den var ikke med meg. Du prioriterte å gå rundt omkring på kjøpesenteret nede i byen der du bor, og prate med din nye glamorøse venninne, til fordel fra å holde avtalen din med meg. Jeg hørte du sa: “Åh det er bare henne” før du avviste samtalen. Trodde du. Men jeg lå der nede i komma di og var krympet til ei slags flue på en vegg. Vi var voksne mennesker også da, men likevel såret det meg sånn. At du ga blaffen i å møte meg, men heller gikk rundt og lyttet til hvordan hun skrøt av alle klærne sine. Hun virket fortrolig. Desverre greide jeg ikke å virke like fortrolig og trygg på den tiden. For det var generelt en tøff tid for meg. Men du var ikke der. Jeg prøvde alt jeg kunne å stille opp for deg, men etter det var det som om jeg ble usynlig for deg. Nå skjønner jeg at slike som den nye venninna di har en type negativ power som få kan stille opp mot. Og for oss som gjennomsluet henne, la hun oss for hat, og malte et annet bilde av oss for deg. Er bilde der vi var psychobitchene. Looserne. De verdiløse i hele bildet
Det var sårt da, men det er ikke sårende lenger. Jeg har masse selvtillit nå, og strengt tatt kjenner du meg ikke lenger. Du har jo ikke vært her. Du aner ikke hvem jeg er for tiden. Mye har skjedd, og jeg er så mye mer sosial nå enn jeg var på den tiden ting var vondt og utfordrende. Min vennekrets har økt i omfang, fordi jeg har beholdt det ekte og empatiske i meg selv i takt med den naturlige utviklingen. For alle forandrer vi oss med erfaringene livet byr på.
Men psykopater forblir psykopater. Kvinner som menn. Trekkene i atferden er der som medfødte føflekker.
Din venninne hater nok denne bloggen som pesten. Her i lokalmiljøet elsket hun jo å så falske frø om meg. Slike små spirer som skulle blomstre opp i stygge og farlige rykter. De sorte blomstene skulle også farge ditt syn på meg. Og så jeg som alltid så på deg som sånn en ekte venninne som var for oppegående til å la deg påvirke av slike divaer og deres oppfinnelser. Det er du nok også, for man kan ikke stille opp mot kynisme av psykopatiske trekk. Narsissismen lenge leve, for de som ikke greier å leve over alene på en øde øy, slik de innbarka psykopatene kan.
Tiden er inne for å innse at slaget er tapt Jeg hører aldri fra deg, og har slettes ikke tenkt å mase på deg. Madonna har rett: “Learn to say goodbye.”
Det er ikke slik at jeg gir opp en venn, for jeg prøvde i det lengste. Men du er ingen venn lenger. Du er forvabdlet til en person uten egne meninger, ei som ikke kjenner meg, og jeg kjenner ikke den du har blitt. Sånn er livet. Det er bare det, at det for min del er på tide å tilføre mitt liv den verdighet jeg fortjener hva angår deg og din falske venninne, nemlig å begynne å gi blaffen. Hvorfor sørge over trollgull? Noe som var, men som forsvant for lenge siden?
Samme hva jeg gjør, blir det feil i din psychovenninne’s øyne. Du burde teste henne og bedt henne nevne to positive ting ved meg. Greier hun ikke det burde de kloke bjellene dine snart begynne å ringe. Eller: burde og burde, fru Blom og frøken fryd; hvem kan se bak en kvinnelig psykopat’s speilblanke overflate, andre enn huldra sjøl?
Selv om du bor en time med tog sørover, kunne vi fint holdt kontakten, hadde det ikke vært for en meget spesiell frøken som en gang i tiden ble sykelig sjalu på vårt vennskap. Well, that’s life. Og nå får hun, anonymiserende nok, fortsette spillet sitt i ro og fred. Jeg har forlengst kastet min spillebrikke i søpla, så nå er det andre som gjelder.
Med de samme, gamle, forbannende reglene.
Lykke til, men pass på deg selv, er du snill. Utenpå er hun god som dill, men inni er a vill. Den dagen kommer, hvor hun slukker all sommer, puster kald vinter på deg, og viser sitt sanne jeg!
