Det dufter blomster og verden har slått på lyspæra. Vi sykler, og været er så fint at Stine tar med seg gogutten sin hjem til meg før de sykler hjem. Vi setter oss på plattingen og babler i vei. Vel vitende om at nå skjer det: sommeren kommer til Norges hjerte, trivelige Trøndelag. Alle problemer smeltet med snøen, og det venter oss strandliv, barnefri (rettelse: kidsa skal ha mammafri) party og endeløse sommernetter.
Er du klar?
For sommer?
Min sjarmis hadde mammafri 17. mai, så jeg feiret freden inne i ro, med lukkede gardiner. Hadde noen ringt på da, hadde døren forblitt lukket. Er det ikke freden vi feirer da? Hipp hurra. Det var den deiligste 17.mai jeg noensinne har opplevd.
Det er digg å være tilbake på forbipolene. Dette er en tilretteleggende plattform. Blogg.no la ned bloggen i pause sammen med meg for et år siden, av grunner hvor personvernet veier tungt, derfor får grunnene være mellom oss som vet. Jeg har litt av en jobb foran meg med å åpne flere av de nesten tusen innleggene jeg selv bidro med å legge i pause. Noe av det merkelige med å åpne opp bloggen er de få lesertallene bloggverdenen har sunket ned til, men det synes jo jeg er behagelig. Dette skulle jo være en sannhetens safe for mine barn; ikke lesestoff. Sånn ble det ikke. Jeg vente meg til det, men du vet; med høye lesertall følger like høye nett-troll.
Vi er her fortsatt og vi kommer ikke til å forsvinne igjen. Jeg kan avsløre at årene som ligger bak oss, har vært ekstremt krevende, og vi reiser oss sakte men sikkert. Det har vært ramme alvor. Vi har lært, lært og atter lært, i relasjoner som må være der. Som man må forholde seg til. Jeg er blown away over hvor feil man kan ta år etter år. Fordommer, min venn; vel jeg trodde jeg ikke hadde dem.
Så tenk å sitte her på plattingen med de som har vært med oss hele tiden. Sitte her i sommerduft, bris, latter og pur glede. Tenk å kjenne freden vårt fedreland byr på, og lykken i et grønt gress som reiser seg sammen med og gliser: Nå er det sommer!
Kjære leser. Jeg gir deg en stille og usynlig klem, og minner deg på noe viktig jeg en gang lærte:
Du har alltid et valg. Hvitt og sort. Høyre, venstre. Det er din hjerne, din bil. Men rattet må du holde selv for å styre livet ditt i din retning. Smile eller ikke: du er deg og ingen andre: det er ditt valg om denne sommeren skal bli tidenes beste eller ei.
