Det var en ettermiddag i januar, minus snø pluss grader, at en mamma ved navn Helene i Trøndelag skulle overraske toåringen sin med et lite eventyr etter hun hadde hentet ham i barnehagen og bestukket ham med Mikke Mus på telefonen sin så han gjerne satte seg oppi vogna si.
Bussjåføren huffet seg da han måtte hjelpe til å få vogna opp i bussen, så hun fant opp en ny sang inni seg mens de trillet ned til sentrum av byen: “En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann så sur som så. Å herregud så sint han er..” osv.
Hun tok med sin lille Mikke mus fan på restaurant, der de satt og koste seg lenge, før de dro og handla. Og siden minsten var flink til å vindusshoppe, fikk han seg en kjærlighet på pinne.
Det var da de kom hjem etter noen timer, at det skjedde. De hadde landa på sofaen etter matsortering; og DA stod monstersøs tante Silje plutselig på gulvet i stua. Den samme søs som på åttitallet like plutselig liksom skulle lese Donald Duck baklengst da Helene ville ha bladet etter å ha ventet tålmodig i et trangt baksete mil etter mil.
Monstersøs kledde ut sønnen til Helene som en gangster, og fortalte i samme slengen at hun og datteren tantepi skulle sove over.
Helene visste at søs kom til å bli sur som en bussjåfør hvis hun ikke fikk kake. Og den kaka burde være både glutenfri og sukkerfri. Så det var bare å sette i gang.
Mens hun bakte kake, mintes hun skoesken fra barndommen, der hun og storesøstreren samlet godteri gjennom året, til de skulle på feiretur til Vesterålen om sommeren. Det var bare det at det var skuffende lite innhold i den esken når sommeren kom. Da skjønte hun det. Hun spurte monstersøs om det var hun som hadde spist av godisskoesken den gang da. Silje gliste, lo og sa: “Yeah hva trodde du litja?”
Kaka smakte blæ, men ostekremen redda det hele. Klok av gammel skade var det dessuten bare å finne frem alle Donaldblader hun kunne finne, og la monstersøs lese dem både fram, tilbake, hit og dit nede på gjesterommet.
Kaos var et faktum, og sånn er det når slike storesøstre popper frem som Magica fra Stjørdal midt på stuegulvet. Barna bekket plenty blåbær på stuegulvet for så å hoppe oppi sofaen til de hikstet av latter og øresusende hvin. Det var bare å vinke farvel til Farmen gone langt nedi fordøyende tarmen.
Noen påstår at småsøsken som Helene har god fantasi, men det ser ikke ut til å finnes noen grunn til å betvile denne historien fra der man skulle tru at en ærlig mamma kunne bu. Hun blånekter for at hun kan ha invitert monstersøstra si på pysjparty selv. Ei heller skal dette være noen slags Donaldhevn for at storesøstra nektet henne tegneseriehefter, overhørte gode gamle telefonsamtaler i telefonrøret oppå hemsen og leste alle brevene hennes.
Du leser forbipolene.blogg.no, som aldri tøver, tuller eller tøyser, men alltid forholder seg til gravalvorlighet og soriamoriaseriøsitet.
På seriøse snap: forbipolene
Alvorlige facebook: forbipolene
