Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Du kjenner blikket bak sløret. Sløret dekker til det, ja sløret er fasade. Du vet at dette blikket er kaldt, og at glimt i øyet kan være laget av is. 

Ja, du kjenner til sannheten, langt inne i margbeina dine, og du vet hva som kommer nå. 

Du har saumfart hjemmet ditt for flekker, tenkt nøye gjennom plassering av pyntegjenstander, og sørget for at det er fritt for rot. Ja for du vet hva som kommer nå. Og du vet du ikke orker det. Ditt indre styres av stress og anspenthet, og du er sliten av husvask i det du gruer deg til besøket.

Kan man kalle det kritikk? Eller hersketeknikk? Regjerende kommentarer som setter deg ut av spill. Latterliggjøring i form av undervurdering. Og det mens alle hører på.

Nå kommer det. Du stålsetter deg. Å nei, du hadde ikke tenkt på at blomstene ikke har fått vann i det siste. Det bemerkes, i takt med at stearinflekkene bak sofaen identifiseres og buksa di får beskjed om at den ikke duger. 

-“Burde du ikke skifte den buksa? Altså.. kremt. Og du; enda en piercing? Enda et stygt arr i ansiktet ditt?”

Du vet ikke lenger om du kan kalle det kritikk eller om det mer hører hjemme i mobbeboksen. Alt du vet er at det får deg til å føle deg som alt det negative på en gang. Frustrasjonen inni deg spiser opp all form for lykke, og du blir sint. Så sint at det ikke er plass til glede. Dessuten blir du trist og faktisk litt hatefull. Faen altså! Komme her og liksom pisse på hele deg og alt i hjemmet ditt! Det gjør vondt i magen og redsel i brystkassa.

Grunnen til at du kjenner akkurat dette blikket så godt, er fordi det dreier seg om en nærmere relasjon enn annen slags psykopati. Det er snakk om sjefen din, noen i slekta di, eller andre du forventes å opprettholde kontakt med. Noe inni deg har blitt tråkka på jevnt over, og det ganske lenge. Det har blitt normalisert, og det er nesten så du på en måte har akseptert det.

Mange ganger har du skuet rett gjennom sløret, og møtt sannheten øye til øye. Du har rømt og gjemt deg for en stund, og kjent på det faktum at det var på tide. 

Plutselig skinner sola på din himmel, bare timer etter en slik nødvendig flukt. Du trenger ikke å senke skuldrene, de har falt ned av seg selv i lettelse. Ditt eget hjem forvandles til hjemmet DITT, og du gjør ting på din måte. Du lar bukse være bukse og arr være arr. Endelig kan du puste fritt og være deg selv, og det var jaggu på tide, for du begynte nærmest å føle deg litt syk. 

Dagen etter ringer telefonen. Det er den herlige vennen din som ikke har tatt kontakt på en stund. Så tikker det inn meldinger fra kjente og kjære, og det blir sommer i hue ditt igjen. Ja, det er akkurat som om alle dine friske sunne relasjoner har blitt holdt borte av et visst slør. Som om det sløret har dekket til deg og gjemt deg så de ikke har sett deg. 

Du får høre. Folk forteller deg det. Iskalde glimt i et par øyne som skulle vært glad i deg, har dekorert stygge ord om deg fra en stor og falsk tunge. Nå er det baksnakking som gjelder. Herskeren av ryktet ditt har tatt i bruk andre metoder, nå som det ikke er mulig å stikke deg med kritikk og mobbing.

Men du lar det være. Let it go, let it go. Det er jo så godt å være til nå, og du setter igang med prosjekter i alle slags farger, mellom trivelige kaffebesøk av snille, gode venner. Familiesammenkomster med avslappet stemning i lufta, og crazy greier som å male hyllene lilla og bordene blå. En rød, en gul og en grønn stol? Hellyeah! Cuz YOU like it god damned!

Du begynner å hutre igjen. Ja, du fryser.

Og du skjønner ikke hvordan det skjedde, men plutselig ble det vinter i ditt personlige Narnia igjen. Var det den troverdige men likevel påtatte godheten som nådde deg fra bakom et kjent slør? Eller håpet om forandring? 

Uansett er det vinter igjen nå, og dine skuldre gruer seg igjen til dømmende ord og sårende kulde.

Nei. Du må ikke. Du er ikke nødt til la en såkalt nødvendig relasjon spise opp deg og bite deg i ræva hver gang du forsøker å reise deg. 

Du kan lukke døra di så lenge du vil, og kun åpne den for de som respekterer deg. Og da undrer du sikkert på hvordan du kan forholde deg til dette sløret av en vanskelig relasjon. 

Kjenn etter. Er du virkelig glad i dette mennesket etter all mobbingen? Samme hvem det er, bryr du deg om ham eller henne? Svaret sier seg selv, vi mennesker er laget for å være glad i de som behandler oss godt. Men folk med psykopatiske trekk kan ha en makt over deg i form av å vekke din empati. Stille og forsiktig, uten at du merker stort til det, våkner en følelse av sympati for et menneske som paradoksalt nok mishandler deg psykisk i tillegg. Slik blir din forvirrelse et faktum.

Spill på samvittighet, kan være dirty som fy.

Ta deg en pause er du snill. Og husk at en pause kan vare i årevis. 

Hvis du tenker på dine nærmeste, har de det best når du har det bra. Og du har det bra når det er sommer i sinnet ditt, når du kan ha på det de klærne du vil, når ingen truer deg med å gå ut offentlig med stygge ord om deg, når du kan ha flekkene i hjemmet ditt i fred for frekk lupe, og når ingen ydmyker deg foran andre mennesker.

Og nei, det er ikke alle som vil forstå deg. For, et iskaldt blikk kan glimte til i all falskhet mot hvem de vil, og et slør av fasade er nøyaktig hva det er: en fasade som virker troverdig.

Medsammensvorne av slike som du ikke trenge i livet ditt, er ikke dine venner uansett. Og jordkloden er overbefolket; den venter bare på deg med alle sine potensielle venner, slektninger og familie, og et pulserende, spennende liv. Et liv der du er sjefen.

Apropos “sjefen”. Hva om dette dreier seg om din egen sjef? Hva gjør du da? Har du tenkt på alt du kan gjøre? Alle taktikkene du kan ta i bruk for å plassere en sjef nøyaktig der du vil han h*n? Du har to valg: finn deg en ny jobb der ingen trakasserer deg eller mobber deg, eller skaff deg bevis og fell vedkommende for å få en slutt på atferden. Da må du desverre spille like skittent selv, ved hjelp av båndopptaker og alle måter du kan skaffe bevis nok på mobbing på arbeidsplassen. Men du vil aldri vinne arbeidsgleden tilbake i akkurat denne jobben.

Akkurat som du aldri vil kunne senke skuldrene i ditt eget hjem hvis du tillater å bli overkjørt av ivrige parasitter som du i realiteten bør holde deg unna. 

Jeg har et ønske for deg, dersom du kjenner deg igjen i dette. Gå i dekning og kall det først en pause. Denne pausen fra din destruktive relasjon må vare lenge nok til at du blir sterk. Så sterk at du makter å sette grensene som må til for å klare å sjonglere den lille kontakten du mener må til i forholdet til dette mennesket. 

Skjønner du hva jeg mener? 

Alle som stjeler din energi, er det noe med, som du ikke bør røre ved. For å holde deg frisk, mentalt og fysisk, er det til det beste at du beskytter deg.

Tankekraft skal du ikke kimse av, og i slike tilfeller som dette bør du bruke hodet for å ta grep om roret og styre situasjonen dit du vil.

La oss si at det er en bursdag eller et bryllup, og du har tatt pause fra vedkommende lenge nok til å greie å møte opp på festen. Du vet du kommer til å møte din ham/henne der: På forhånd setter du deg ned i ti minutter. Skru av alt av lyder rundt deg. Si til deg selv at du i nåtid er sterk og selvsikker. Lukk øynene og se for deg at du er dekket av en speilboble. Er du av den fantasifulle typen, plasser et par visuelle alver på speilet til å vaske det og holde det skinnende rent. Bestem deg for at kun kjærlighet og respekt trenger gjennom speilbobla di, og at dersom noen slenger noe vondt mot deg, forvandles det til kjærlighet og kastes tilbake. Det er altså en beskyttende boble hva angår deg. Pust dypt inn på 4 sekunder. Hold i 4 sekunder. Pust ut i 4, hold i 4 og inn på 4. Gjenta firkantpusten noen ganger og fyll deg selv med en glad og trygg følelse. 

Hvis du må svare vedkommende på noe du senser er negativt ment, begynn setningen med “Du”. F eks: “Du mener det ja? Jeg mener noe annet”. Svar med alt annet enn “Jeg”. F eks: “Synes du det?” Dette gjør at du avvæpner en mulig diskusjon, og nekter å være et offer som forsvarer seg.

For du er vel enig i at nok er nok, og at du ikke lenger har tenkt å la slike energivampyrer sette deg ut av spill, eller i det hele tatt stjele mer av din tid? 

Bestem deg gjerne for å bli en mester på å bygge din egen beskyttende borg. Du er i din fulle rett til å stenge ytterdøren din og låse den. Du bestemmer selv hva du skal svare folk og om du i det hele tatt skal svare. Du er herskeren i borgen din, og trollet vet ikke engang om borgen, for denne borgen er usynlig.

Akkurat som speilbobla di. 

Noen mennesker vil kontrollere deg og bestemme over deg til du knapt får puste. Og får de ikke det, backstabber de deg og snakker ugly bak ryggen din. Noen ganger har du dem så tett på livet ditt, at du må ty til drastiske knep for å i det hele tatt komme deg langt nok unna til å bygge en forsvarsborg. 

Det er et sted de aldri kan nå deg, og det er tankene dine. Du kan lære deg å meditere. Ta i bruk pusteteknikker og bygge deg opp ved hjelp av fysisk trening. Jogg, dans, tren styrke og bygg deg opp der de rev deg ned. Aldri gi deg; finn din styrke. Du er innerst inne en fighter som aldri ga seg før den babyen lærte seg å gå. Du er sædcella som vant. Come on. 

La morgendagen være fri. Ta en hvit løgn og si det ikke passer. Skap deg space, og kom deg unna.

Du vet, du kan skape sommer i sinnet ditt, der andre aldri kan herske. Og en varm, evig sommer smelter all slags is, you know 😉