“Sitter de her og ammer? Så grisete! Dekk til de puppene, kom deg inn på toalettet, og fortsett ammingen der!”
Hvem har vel ikke fått hørt det. Sinte, rare mennesker med grisete forestilninger omkring pupper og hva de er laget for. Forvirrede vesener som mener det er av pornografisk art at mødre sitter i offentlighet og utfører uroppgaven sin som mor.
De samme folka går ukentlig forbi bladhyllene i dagligvaren og inne på kiosker. Der kaster de noen gløtt på flere blader med nakne pupper på forsidene, og så gliser de flaue. “Næh gid hehe”. Det er nesten så man kan høre tankene deres. Som i: “Der ja! Aah der ja! Det er hva pupper skal brukes til!”
Noensinne hørt offentlig amming-kritikere buse ut mot en butikksjef: “Føsj! Ta nå med deg alle disse bladene og gjem dem inne på dassen her altså! Makan til griseri in public!”
Av en eller annen helt forferdelig merkelig grunn, har det blitt slik, og vi kvinner må forholde oss til det. Hvorfor vi må skjule matfatene? Fordi mannen har bestemt at de blir seksuelt opphisset av brystene. Dette har tilsynelatende ingenting med selve melken å gjøre. Det er ikke slik at de prøver å melke og drikke melk av puppene, for så å få lyst på sex. Nei. Det er noe annet.
Pupper er nydelig ikke sant. Og kanskje er de laget runde og uten kanter for at babyene våre skal finne de myke og innbydende nok til å ville ligge inntil for å få i seg nok næring til å overleve. Naturen er klok. Naturen er ikke grisete i sin opprinnelse.
Selv har jeg ikke kunnet ammet barna mine. Jeg inntar livsviktig medisin, hvilket ville skadet barna mine hvis de fikk i seg morsmelk av meg. Men på vegne av mine medsøstre, blir jeg mektig provosert hver gang jeg får høre om triste ammerpisoder. Hendelser som forstyrrer og ødelegger den mest verdifulle stund et lite barn kan få med sin mor. Tenk å komme og forstyrre og stresse opp en baby og dens mamma midt i et viktig måltid? Det burde jo være straffbart. Tenk om det er en mor som har slitt og strevd med å få til denne ammingen, og så kommer noen der og stresser henne opp. Det er slike griser av noen snåle kritikere som bør flytte seg unna, av hygieniske årsaker.
Hadde det vært meg, hadde jeg sagt: “Vent a. Skal vise deg hva jeg mener om dine unaturlig grisete forestilninger om puppene mine. Og vennligst slutt å stirr på dem!” Og så hadde jeg siktet inn den ene brystvorta mi mot ei viss snokete nese og klem til. Splash! That’s what I call girlpower!
Vi kvinnelige nordmenn klager på hijab, mens vi godtar to krenkende tildekninger av våre egne bryster. Menn kan sprade rundt med to vorter vi ikke engang vet hva er til, i all offentlighet, mens kvinner må dekke seg til oventil uansett. No mercy.
Hvorfor.
Har du noengang spurt deg selv hvorfor?
Du er i et offentlig bad. Der er det påbudt med dekkende bikini for kvinner, mens mannfolk kan nøye seg med en trang liten badetruse.
Hvorfor? Hvorfor skal vi ikke spørre hvorfor?
Man er hjernevasket til å tro at pupper har noe med sex å gjøre. I virkeligheten burde kvinner være lovbestemt like fri som menn til å blotte de to vortene. Særlig fordi våre to vorter har en vel kjent funksjon.
Til dere griser som så er så ufine at dere æreskrenker ammende kvinner: fy skam dere noe så inn i ei øde hule! Dere skal trekke blikkene deres til dere, i respekt for at de puppene dere ser, slettes ikke har noe som helst å gjøre med deres egne underliv.
Eller er det ikke babyer først og fremst? Jovisst er det det. Vi skal respektere ammestunden så høyt og så inderlig, at vi burde hatt offentlige ammestoler fullt innredet med alt en ammende kvinne behøver for å gjøre stunden mest mulig behagelig for babyen sin og seg selv. Der mødrene selv kunne bestemme hvor synlig ammestunden skulle være for forbipasserende. Oh lord, gi meg et kjøpesenter der JEG bestemmer! Oh yeah!
Spise på do? Barna våre? Nei det kan du gjøre selv…
