Det putrer når de snakker. Aldri bokstavelig talt, nei ikke med slikt kosthold,  god damned. Men rent bedritent talt hva angår fakeness i tale og mening. Det er stygt. Det er fake. Ja det er så fake, stygt og illeluktende, at du har egentlig ikke ord for det. De sluker drama, og de har klasse. Noe du ikke eier.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For det du eier, kalles stil. Kalles “originalt” og “it!”, er kjøpt på både Fretex, Indiska og bruktsidene på facebook, og tenkt ut av deg selv. Det aller mest verdifulle av det du eier, er gaver, fra folk som er glad i deg. Fordi du er så ekte. Dette er affeksjonsverdier, og nåde den som stjal disse steinene, maleriene, håndlagde pyntegjenstandene og gipsfigurene, fra deg!

Det kunne aldri falle deg inn å bli sinna på dem. De har mer enn nok å bære på, de som alle andre. Helt nederst i sekken. 

De er high class bitches, og slekter på bygdadyr og gossiptroll. En slags miks. Det oser av flokkmentalitet, og det stinker sau på lang avstand. De er på sitt mest ekstatiske når de har noen å kritisere. Gjerne noe. Noe denne noen har gjort. Oh lord, da er det gøy. Da sitter de med de prompe,-sukker,-og-gluten-fri rumpene sine og riktig humper av latter på kafeer, der du kan både høre og se de ivrige dramasamtalene deres nå nye høyder av “iiik”, “gosh” og “wooow, shiiit”. Der de selvfølgelig fyller opp kaffekortene sine annenhver dag. Noe som igjen resulterer i mersnakkefremkallende koffein i form av gratis kaffekopp nr fem.

Du rister på hue og tenker på den gangen du hadde besøk av en slik prippenfis. Hun ble brakt dit av dine fordomsløse venninner, og kom hun aldri mer tilbake. Du hadde hørt at dama eide klasse, men ingen selvtillit. At hun slet med depresjoner og angst, var ingen hemmelighet.

Du glemmer aldri det fascinerende øyenblikket, da det var snakk om lykke, og du uttalte at du var lykkelig. Tiden sto stille. The high class bitch så seg rundt. Først på den slitte, grønne sofaen. Så på den gamle kassa av en TV. Videre på hele din sammensatte og faktisk coole stil. Din originale verden. 

-“Seriøst? Du mener at du er LYKKELIG liksom? Eller er det et mantra??”

Bitch, jeg mente det. Desverre. Javisst, jeg var enig i at sofaen burde og skulle, byttes ut. Men jeg er så happy jeg vet du, at en ting ikke kan gjøre meg ulykkelig. Det er for meg komplett ulogisk. Og jeg kunne hatt svindyre jakker, kostbare gjenstander og høy klasse, samt høy standard, jeg også. Som du. Kunne hatt et slikt skall. Et tomt et. Som kunne skjule all den lykken min. Men ingenting i min stil koster så helvettes mye, skjønner du. 

Ofte, når jeg ser reklame for klær i blader, ler jeg meg halvt skakk. For jeg ser halvferdig stil og identitetsløse klesplagg jeg aldri i verden ville vist meg ute i. Så ser jeg prisen, og føler med slike som deg.

Men jeg tenker ikke på prisen av penger. Jeg tenker på hva det koster deg å la andre hjerner tenke ut slike sesonger av dyr mote, hele forbanna tiden. Tenker på hvor svak du må føle deg før du ikke tør å vise deg på Fretex og loppis. 

Tenker på hvor hjernevasket man må være før man lar seg skylle ned fossen blant brainless mote, som miljøskadelig fysjom. Hvor redd man må være inni seg, når man velger high class status foran moder jord. Når man faktisk er så lite bemannet i sitt eget topplokk, at man dropper å handle brukt, hvilket kunne bidratt til bedrede forhold for jordkloden man bor på (og burde føle seg forbundet med…)  ….bare for å være en high class bitch, godtatt og akseptert av alle de andre high class bitchene.

Man bør vurdere å elininere high class bitches fra hele sin tilværelse, av flere grunner. Det er snakk om mennesker med så få kunnskaper om generell bruk av sin egen hjerne og dens kapasitet, at de vil suge din energi som bare vampyrer i eventyrene kan. 

Hele forestilningen om et liv basert på miljøskadelige, alltid splitter nye ting kjøpt av penger, retten til å kritisere alle andre for hvert minste lille krumspring, samt den manglende evnen til å føle empati, bør være nok til at varsellampene ringer.

Here’s REAL high class: 

Legg merke til kritikken, flykt, og vend aldri mer tilbake til low class bitches. Les heller dette:

Har du tenkt på alt det du virkelig har å være takknemlig for? Har du barn? Har du venner? Har du en sofa å sitte i? Har du rent vann i springen? Har du en mascara å pynte deg med? Hvis du er mann; en god parfyme? Har du mat? Har du kjøleskap? Har du sokker? 

Jøss. HAR du det? 

Tenk på det. 

Har du telefon? Lader? Bukser? Jumprer? Er du så heldig at du har en jobb?

Hvis du har to av disse, samt dyne, pute eller sovepose, bør du begynne å kjenne på en følelse vi kaller TAKKNEMLIGHET. Visste du at denne følelsen sender ut energier? Når du kjenner på takknemlighet, føler du den mektigste følelsen du kan kjenne på. Du som menneske er en magnet, og vil tiltrekke deg det du føler. Tenker du på positive greier, vil du føle positive greier, og du vil tiltrekke deg positive greier. 

Hva tror du såkalte “high class” bitches tiltrekker seg?

Jo det skal jeg fortelle deg. De vil fortsette å tiltrekke seg all den low class shiten de er avhenging av. Drama, sladder og alt annet i negativ kategori. Snakker de nedverdigende om folk med angst? Da vil de selv få en viss grad av angst. Snakker de gossip om overvekt? Da er overvekt nøyaktig hva de vil tiltrekke seg. Sladrer de om andre menneskers pinlige tabber? ….ja du gjetter riktig; de vil selv tiltrekke seg all verdens nedverdigende flauser og blemmer. Er det sykdom som står på menyen over dagens kafésladder? Ja du kan jo tenke deg hva de sitter der og inviterer inn i livene sine…  Hvilket vil hindre dem i å utføre hva livet i utgangspunktet hadde tiltenkt dem.

Enhver tanke kan gå ut i ord. Ethvert ord og enhver tanke kan skape følelser. Alle følelser er ren power i magnetisme. Ren tiltrekning. Likt vil, som kjent, alltid tiltrekke likt.

Mens du. Du vil tiltrekke deg alt det fantastiske du trives med. Det være seg det virkelig verdifulle. Venner, kjærlighet, din egen stil, opplevelser og gleden av å være takknemlig.

For du er så klok at du går en annen vei. En ekte retning, der du lærer deg å ta kontroll over ditt eget hode ved hjelp av affirmasjoner, takknemlighetens kraft, dine egne drømmer om natten og visualisering.

Rist på hue, sett opp et par spørsmålstegn og lat som om du ikke forstår. Du kan ikke endre dem likevel. La dem sitte og sladre til de vokser ut av kaféstolen og hoster til de faller ned av den, uforstående til hvorfor de gjør så mange blemmer når de er av “high class”. La dem holde på til de faktisk promper høyt. Det er noe som heter å koke ned i sitt eget smør. Og sånnt blir det putrelyd av skal du se!