Hvordan skal jeg få til dette da tro? Blogge. Taste. Skrive nå.. Jeg skar meg på multitaskinga for å si det sånn. Holdt ikke med plaster, så jeg ser ut som gaffamama herself. Gaffateip funker til det meste!
Barna er hjemme igjen, og vi har jønka som fy. I forigår var det taco, og i går ble det så mye hjemmelaga pizza, at vi stappa i oss masse laks og grønt i dag, bare for å være lity sunne. Vel. Tilbake til den “hjemmelaga” pizzan: Peppes fiksa den bunnen, så jeg kan vel ikke skryte på meg “hjemmelaga”.
Jeg fyker hit og dit mellom husvask, telefonering og kommunikasjon med naboen. Multitaskende alenemamma, watch ouuut!
Hermetikk meg ditt og hermetikk meg datt: jeg blir uansett en liten hypokondrisk pingle når jeg skjærer meg. Nei og nei så pysete jeg blir når huden får seg en abnormal åpning og blodet pipler.
Selv om det virkelig hjalp med alle sussene fra ettåringen Even mens han ropte: “Mamma æua! Mamma æua suss suss smask!!” Ja og så kan jeg ikke dytte under et teppe at det var digg med all den plutselige ryddingen fra 7åringen Mathias sin side..
Jeg spilte litt på det. Må innrømme det. Litt sånn:” Joo pusse tenna Even! Mamma æuaa, se..”
Supert! Helt suverent! Jeg kunne bruke denne “synd på mamma’s høyrehånd-greia” i dag også! Æua mamma. Fikk masse koser og susser, og her er det ryddig og fint.
Jeg er nok litt inspirert nå. For geniale Marte Frimand har funnet en fantastisk måte å få barna til å gjøre husarbeid på. Check it out: http://casakaos.blogg.no/1470160389_hvordan_f_barn_til__g.html .
Har du ekstraordinært empatiske barn, funker kanskje en multitaskeskade i hverdagen. Litt æua her og litt æua der. Jeg tuller nå. Det er sikkert ikke bra i lengden å spille på samvittighet.
Uansett er barna tilbake fra pappan sin, og jeg er komplett alene med dem. Fantastisk! Av alle de tre etagene og alle de tre soverommene, har vi knøvla oss sammen nede på Mathias sitt soverom, både minsten, skolegutten og jeg.
Huset lever når vi alle 3 er samla. Da er det digg diggere diggest å være mamma. Når Mathias løper rundt her og leker med nabobarna, mens Even roper “Bobbo! Bobbo!” som visstnok betyr storebror. Når barna spiser saftiser som vi lager selv, og jeg funderer over hvor kult det er at dem er så begeistret over noe så enkelt som is laget av husholdningssaft. Når vi kan boltre oss her og gjøre hva vi vil. Leke prompemonster på gulvet eller lese Donald Duck til vi gakkesnakker. Når vi kan legge oss pal ut på sofaen og nyte det å være taco-stappmette, rett ved spisebordet.
Da har vi det faktisk så bra som vi overhodet kan ha det…
Selv om stressa multitasking kan skade deg fysisk 😜
Hvilket ikke betyr noe som helst når du har kosebarn som susser opp deg og rydder ekstra mye 💙💚!
